Ny rapport: EUs klimafinansiering kan stoppe opp

Flere av de viktigste giverlandene, spesielt i USA og Europa, har gjennomført kraftige bistandskutt de siste årene. 

En ny rapport fra CMI viser blant annet at:

• Global bistand falt i fjor for første gang siden 2018, med omtrent 7,1 prosent sammenlignet med året før
• Blant de største giverne (Tyskland, EU, Frankrike, Japan, USA og Norge) ventes bistanden å reduseres med omtrent 32 milliarder dollar (over 325 milliarder kroner) innen 2026

Rapporten, utarbeidet av forskere ved Chr. Michelsens Institute (CMI) i Bergen på vegne av WWF Verdens naturfond, viser hvordan bistandskuttene går utover klimatiltak. De har sett på de fem store giverlandene Norge, Japan, USA, Tyskland og Frankrike, samt EU-institusjonene.

Et av funnene, er at EU kan falle bakpå.

«...klimafinansieringen [vil] i realiteten stagnere dersom nye midler ikke blir godkjent», heter det i rapporten.

Til tross for strammere budsjett, har EU opprettholdt klimafinansieringen relativt sett, påpeker rapportforfatterne. Det er heller ikke planlagt store kutt i EUs klimafinansiering. 

Men: Bidragene fra europeiske land til internasjonale klimafond har gått ned. Og hele Europa er presset økonomisk, både på grunn av krig, opprustning og inflasjon.

«For eksempel betyr kutt i medlemslandenes bistand og mer omdirigering av midler til innenrikspolitiske formål at det blir mindre igjen til klimaprogrammer ute», heter det i rapporten.

Kan bli stort problem

EU har sine egne mekanismer og budsjetter som er uavhengig av medlemslandenes bidrag. Derfor vil ikke endringene komme med en gang, men de vil komme.

– Det er ikke i ferd med å bli mye verre ennå. Men hvis trenden fortsetter, kan det bli et stort problem på sikt, sier rapportens hovedforfatter Xuefei Shi til Panorama nyheter.

EUs plan er å opprettholde klimafinansieringen på samme nivå. Men med mindre den økes over tid, vil det i realiteten være snakk om et kutt, forklarer Shi.

– EU har ikke planer om kutt. Men hvis man ikke kutter og ikke øker, så vil det i realiteten bli en reduksjon i midler på grunn av inflasjon. Poenget er at vi trenger mer handling for klima hvis vi skal nå målene vi har satt oss, sier Shi.

– Det er et gigantisk gap når det kommer til klimafinansiering, både når det kommer til Parisavtalen og naturavtalen, fortsetter han.

Mindre penger i potten

Klimafondet (Green Climate Fund / GCF) som verden ble enige om å opprette under Parisavtalen, er kraftig underfinansiert. Giverne til fondet, som er FNs Klimakonvensjons (UNFCCC) største, lovet mindre penger til fondet i 2023 enn de gjorde i 2019.

Som kjent har USA trukket seg helt ut av Parisavtalen. De bidro med null kroner i den siste bidragsrunden til GCF. Det gjør et stort innhogg i potten, ettersom USA historisk sett har vært blant de største donorene til fondet.

– Bak hvert kutt står det mennesker. Bønder som mister avlingene sine i hetebølger. Familier som må forlate hjemmene sine på grunn av flom. Å kutte i bistand betyr å vende ryggen til dem som rammes hardest, sier generalsekretær i WWF, Karoline Andaur.

Men det er ikke bare i EU og FNs klimamekanismer det kuttes. Flere kutter også på hjemmebane og i egne klimaprosjekter.

USA, Frankrike og Tyskland står for de største kuttene blant de store giverne. Japan og Norge ventes å opprettholde omtrent samme nivå som før.

Null kroner til klima

Med Trump-administrasjonen har 98 prosent av klimabistanden blitt kuttet fullstendig gjennom avvikling av nesten alle USAIDs klimaprogrammer. Budsjettet for neste år legger opp til rundt null kroner i internasjonal klimafinansiering.

– Kuttene truer internasjonalt miljøsamarbeid. Når rike land trekker seg fra forpliktelsene, kutter de ikke bare i budsjetter, men også i solidaritetsprinsippet som holder disse avtalene i live, sier Andaur.

– De neste fem årene skal vi levere på noen av våre viktigste natur- og klimaforpliktelser. Da trenger vi mer penger til internasjonalt natur- og klimaarbeid, ikke mindre, fortsetter hun.

I Frankrike har også regjeringen kuttet stort i klimatiltak. Fra 2023 til 2025 er penger til klimatiltak redusert med 30 prosent og regjeringen har kuttet flere klimatiltak, som blant annet å redusere flyskatten.

Tyskland har også gjennomført store nedskjæringer i bistandsbudsjettene, som de i fjor kuttet med 7,7 prosent. Tyske myndigheter planlegger også å kutte mer i bistanden frem mot 2029, noe som spesielt går utover klimatiltak.

– Når noen svikter, må andre ta ansvar. Norge må bruke sin troverdighet og sine økonomiske muskler til å bygge nye allianser, mobilisere privat kapital og vise at veien ut av klima- og naturkrisen er gjennom modige investeringer, sier Andaur.

Midtøsten, Kina og Japan

Ifølge rapporten ventes Norge å holde bistanden på et høyt nivå, på rundt ett prosent av BNI. Norge har også økt klimafinansieringen i bistandsbudsjettene, blant annet gjennom penger til Norfund, regnskogsatsingen og det internasjonale klimafondet under Parisavtalen.

Når andre kutter, er spørsmålet hvem Norge ellers kan samarbeide med.

– Med de store kuttene i global bistand, ser vi også stater i Midtøsten og Kina posisjonerer seg og trekkes frem som viktige nye givere. Det skaper nye utfordringer og diskusjoner, sier Andaur.

Japan er blant landene som opprettholder høye løfter til klimafinansiering, men som delvis vil levere disse løftene ved hjelp av mobilisering av privat kapital.

Japan har redusert bistandsbudsjettene noe, men har økt pengene til klimafinansiering og lover blant annet å mobilisere inntekter på 70 milliarder dollar i internasjonal klimafinansiering i 2024 og 2025. Mye av dette kommer via lån og private partnere og er ikke fullt ut statsfinansiert. 

Tiltakene Japan har innført tyder på at landet forsøker å ta en lederrolle innen global klimafinansiering gjennom å satse på innovasjon og utløse privat kapital, skriver rapportforfatterne.

– Er det Japan vi skal samarbeide med nå?

– Verden har endret seg dramatisk og da er det helt essensielt at vi er åpne for at nye aktører kan bidra utover de tradisjonelle giverlandene. Det er et stort potensiale for at en større del av klimafinansieringen – særlig innenfor fornybar energi – kan komme fra privat sektor. Japan er et eksempel på et land som opprettholder høye løfter til klimafinansiering, men som delvis vil levere disse løftene ved hjelp av mobilisering av privat kapital, sier Andaur.