– Oljefondet sitter fast i ei gjørme

Saken oppdateres.

Panorama nyheter har skrevet om at Oljefondet er investert i Rio Tinto Group, til tross for at Etikkrådet har rådet fondet til å selge seg ut. 

I sitt vedtak fra mai skriver fondets forvalter, Norges Bank Investment Management (NBIM), at de heller vil bruke sitt aktive eierskap til å påvirke og følge opp selskapet.

Istedenfor å selge seg ut, har NBIM valgt å sette selskapet til observasjon. Det innebærer at selskapet følges opp ekstra tett. Men at fondet får stoppet planene om avskoging, er det flere som tviler på. 

En av dem som slutter seg til rekken, er SV-nestleder Lars Haltbrekken.

– Det er viktig å påvirke og prate med selskaper for å få de til å bli mer miljøvennlig, men her veit vi at de ikke kommer til å slutte å avskoge. Da må vi rett og slett dra ut pluggen, sier han.

Oljefondet er investert med over 16 milliarder kroner i Rio Tinto PLC og Rio Tinto Ltd, som er underselskaper i Rio Tinto Group. Rio Tinto Group er i sin tur eier i gruveselskapet MRN som planlegger å utvide sitt gruveområde med 100 kvadratkilometer for bauksittutvinning midt i det brasilianske Amazonas.

Bauksitt brukes til aluminiumsproduksjon.

64 kvadratkilometer av de 100 er såkalt intakt regnskog, altså regnskog som ikke allerede er betydelig påvirket av menneskelig aktivitet. Det tilsvarer et område på omtrent 9000 fotballbaner. 

– Her har Etikkrådet vært krystallklare. Når vi veit at selskapet kommer til å rasere et område tilsvarende 9000 fotballbaner midt i regnskogen, er det uforståelig at vi fortsatt investerer i det, sier Haltbrekken.

– Når de med viten og vilje fortsetter å investere så må vi stille spørsmål med ryggmargsrefleksen til Norges Bank. Oljefondet sitter fast i ei gjørme, fortsetter han.

Partileder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG) kaller Oljefondets observasjons-praksis for «et skuebrød».

– Når vi vet at terskelen for at Etikkrådet skal foreslå å utelukke selskap, burde fondet vært solgt ut av Rio Tinto for lenge siden, sier han.

– Jeg mener at Oljefondet må bidra til å skape en verden vi ellers jobber for, ikke bare telle penger, og hvor etikk blir en liten hake ved siden av. 

Oljefondet har også solgt seg ut av Rio Tinto før, i 2008. Den gangen på grunn av avskoging i Indonesia. Oljefondet investerte på nytt i selskapet i 2019. Hermstad mener det finnes nok av beviser på at Rio Tinto har dårlig track record.

– Oljefondet er et generasjonsfond. Hvis vi skal ta vare på fremtiden til barna og barnebarna våre, må hva vi er investert i være i tråd med verdiene våre og hvilken verden vi forsøker å skapel, sier han.

Storebrand valgte å selge seg ut av Rio Tinto i sommer. Sofie Marhaug i Rødt mener Oljefondet bør følge samme praksis.

– Jeg synes det er skremmende at Oljefondet i praksis opererer etter lavere etiske standarder enn for eksempel Storebrand. Og jeg opplever det som stikk i strid med de politiske signalene i Stortinget, der det er bred enighet om å ta vare på regnskogen, sier hun. 

– Dette understreker behovet for at Oljefondet strammer inn investeringene sine, fortsetter Marhaug.

– Det er helt meningsløst at den norske staten på den ene siden investerer i regnskog, og på den andre siden investerer i selskap som bygger ned regnskog. Slik kan vi ikke ha det.

Trykker på bremsen og gassen samtidig

Også Venstres nestleder Sveinung Rotevatn reagerer sterkt på at Oljefondet fremdeles er investert i Rio Tinto.

– Forholdene Etikkrådet påpeker som grunn til utelukkelse kan vanskelig endres gjennom dialog med selskapet, sier Rotevatn, som også er medlem av Stortingets finanskomité.

Rotevatn påpeker at avskoging av regnskog er blant de største truslene mot både natur og klima globalt. Rotevatn påpeker at Venstre har vært opptatt av denne problemstillingen lenge og blant annet fremmet et forslag i Stortinget om å forsterke arbeidet for å unngå at Oljefondet investeringer i selskaper som bidrar til avskoging.

Forslaget fikk ikke flertall og ble stemt ned av både Ap, Sp, Høyre og Frp.

– Amazonas er verdens grønne lunge, og enhver investering som bidrar til ytterligere avskoging bør unngås, sier han.

Norge har gitt 44 milliarder kroner til skogbevaring i utviklingsland som Brail, DR Kongo og Indonesia siden regnskogsatsingen ble opprettet i 2008. At Oljefondet samtidig er investert i prosjekter som bidrar til avskoging, mener Rotevatn er vanskelig å forstå.

– Vi kan ikke trykke på bremsen og gassen samtidig. Det er på tide å ta foten av gasspedalen og selge seg ut av selskaper som bidrar til avskoging, sier han.

Frp-politiker Terje Halleland er medlem av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget og mener regelverket er godt nok som det er.

– Jeg har ikke detaljkunnskap om dette selskapet, men vi har et regelverk som jeg mener er godt nok om dette blir fulgt, sier Halleland og utdyper:

– For Oljefondet er det nesten umulig å unngå investeringer i selskaper som kan kritiseres for sin aktivitet. Vi har et regelverk rundt oljefondet som er politisk vedtatt, og noe mer politisk innblanding trenger vi ikke.

Kommunikasjonsrådgiver Une Solheim i NBIM viser til tidligere gitt svar til Panorama nyheter i kritikken av fondets praksis. 

Hun peker på at Etikkrådets anbefalinger «er et viktig grunnlag for Hovedstyrets beslutninger», men at Norges banks styre skal gjøre en selvstendig vurdering.

– Vi tar aktivt grep mot avskogingsrisiko gjennom vårt eierskapsarbeid og stiller tydelige forventninger til selskaper. Gjennom dialog og eierskapsutøvelse kan vi påvirke selskapene til å redusere sitt fotavtrykk på natur, inkludert avskoging, skriver hun i et svar til Panorama.