En kanal i Lagos, Nigeria, fylt med isopor og engangsplast.

Nigerias mest folkerike by forbyr engangsplast, men drukner fortsatt i søppel

Nigerias økonomiske hovedstad Lagos er en av verdens mest plastforurensede byer. Nå har de innført forbud mot engangsplast, men sliter med gjennomføringen.

Publisert

I Genève denne uken forhandler over 180 land om en bindende global plastavtale. FNs miljøforsamling vedtok i 2022 å utvikle en internasjonal rettslig bindende avtale for å stanse plastforurensning.

Avtalen skulle etter planen landes i fjor høst, men forhandlingene brøt sammen i stedet, da oljeproduserende land motsatte seg alle begrensninger på plastproduksjon.

Lagos med over 20 millioner innbyggere bidro med 870 000 tonn av verdens 57 millioner tonn plastavfall i 2024. Det gjør byen til en av verdens mest plastforurensende.

Plastforurensning:

  • Plast er et av verdens raskest voksende miljøproblemer.
  • Store mengder plast ender i naturen på land, i vassdrag og i hav og mye blir til marin forsøpling. Plasten kan bli værende i havet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.
  • I produksjonen av plast tilsettes ulike kjemikalier. Mange av disse er giftige for mennesker og dyr.
  • Plast brytes til slutt ned til ørsmå partikler - mikroplast.
  • Mikroplast finnes i dag over alt, i havene, i drikkevannet og i luften vi puster inn. Mikroplast er funnet i kroppen til mennesker og dyr, uten at man vet nok om hvilke effekter mikroplast har på helsa.
  • FNs miljøprogram anslår at mellom 9–23 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Det er stor usikkerhet rundt disse anslagene.
  • FNs miljøprogram anslår også at mengdene plastavfall som årlig vil havne i miljøet og i havet, kan bli doblet fram mot 2040, dersom det ikke settes inn tiltak for å begrense tilførselen.

Har innført forbud

Myndighetene i delstaten Lagos forsøker nå å gjøre noe med problemet og innførte i forrige måned et forbud mot engangsplast.

Ifølge den nye loven er bruk av engangsplast som bestikk, tallerkener og sugerør forbudt, og lovbrytere risikerer å få virksomheten sin stengt.

Innbyggere forteller at svak håndheving og mangel på alternativer svekker effekten av forbudet.

Mange butikker har fremdeles isoporbeholdere i hyllene sine.

Andre typer plast, som utgjør en mindre andel av byens avfall, er også fortsatt i bruk.

Mye brukt

Butikksjef Olarewanju Ogunbona sier han bruker isopor- og plastbeholdere minst fem ganger om dagen.

– Selgerne bruker det fortsatt mye, sier Ogunbona. Måltider pakket i isopor er fortsatt vanlig å se.

Lagos produserer minst 13 000 tonn avfall daglig, hvor nesten en femdel er plast, ifølge myndighetene. Uten et skikkelig avfallshåndteringssystem havner mesteparten i vannveier, tetter kanaler, forurenser strender og bidrar til ødeleggende flommer.

Selv om delstatsmyndighetene har fremmet forbudet mot engangsplast, er miljøorganisasjoner skeptiske.

– Effekten er begrenset uten sterk håndheving, rimelige alternativer for lavinntektsselgere og viktige forbedringer i byens overbelastede avfallshåndteringssystemer, sier miljøaktivist Olumide Idowu i Lagos til nyhetsbyrået AP.

Må samles inn

Produsenter har en nøkkelrolle i å bekjempe plastavfallsproblemet, ifølge Omoh Alokwe, medgründer av Street Waste Company.

– De må sørge for at plasten som produseres og havner i miljøet, blir samlet inn igjen og resirkulert, understreker hun.

Omoh Alokwe, medgründer av Street Waste Company.

Det etterlyses også en atferdsendring blant innbyggerne rundt bruken og håndteringen av plast.

– Innbyggerne i Lagos trenger alternativer til plast, sier butikksjef Ogunbona. 

– Hvis ikke, vil vi fortsette å bruke den.

Delstatsmyndighetene i Lagos har ikke svart på forespørsler om å kommentere saken.

Håper på sterk avtale

Men mens Lagos i hvert fall prøver å gjøre noe med problemet, er det opp til forhandlerne i Genève å få til en god avtale.

Det er imidlertid stor avstand mellom landene i forhandlingene. Mange ønsker en juridisk bindende avtale med krav om kutt i produksjonen av plast.

Denne gruppen får sterk motstand fra en del land som selv produserer plast eller olje – råstoffet står for det meste av verdens plastproduksjon. Saudi-Arabia står i spissen for disse landene, som mener problemet kan løses med resirkulering og tiltak mot plastforsøpling.

Også USA er imot internasjonale krav om reduksjon i verdens produksjon av plast.

Miljøvernorganisasjoner håper at det kommer på plass en sterk og effektiv plastavtale – ikke en frivillig avtale basert på global konsensus.

Powered by Labrador CMS