
Mener bistanden har et PR-problem
Hvis internasjonal bistand skal reddes, må man snakke om det på en ny måte tilpasset en mer polarisert verden, konkluderer en rapport fra analysebyrået Focaldata, som har undersøkt meninger om bistand i fire land.
Kutt i offentlig sløseri og behov for Ukraina-støtte har vært de offisielle hovedforklaringene for bistandskutt i USA og europeiske land. Men er en viktig grunn rett og slett at bistand er lett å kutte i fordi folk ikke bryr seg?
Samfunnsutviklingen i mange land preges av polarisering og også bistanden rammes av dette. Undersøkelser gjort av analysebyrået Focaldata blant et representativt utvalg på totalt 3200 respondenter i USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland viser at bistand nå er et langt mer polariserende tema enn tidligere.
Focaldata klassifiserte respondenter i seks ulike grupper, fra «autoritære populister» lengst mot høyre til «progressive internasjonalister» lengst mot venstre.
De som svarte, ble også spurt om hva de mente for ti–femten år siden.
Andelen av befolkningen som er positive til bistand til utlandet, er rundt én tredjedel – og den andelen er ganske stabil. Det er for øvrig lavere enn i Norge, hvor 60 prosent av nordmenn enten vil beholde eller øke dagens bistandsnivå, ifølge en undersøkelse gjort av Langsikt i september.
Men også i Norge er det flere som støtter å kutte bistanden enn å øke den, ifølge Langsikt-undersøkelsen.
Langt mer polariserende
Men noe annet overrasket analytikerne:
– Avstanden mellom hva de ulike gruppene mener om internasjonal bistand har vokst enormt de siste ti, femten årene, sier datajournalist ved Focaldata, David Flynn, under et nettseminar med Devex.
Forskjellene mellom de mest ulike gruppene har vokst fra 33 prosent til 60 prosent i løpet av det siste tiåret, ifølge undersøkelsen.
De som fortsatt er positive til bistand, er likevel mer skeptiske til hvor effektiv den kommer til å bli fremover. Det folk fra alle gruppene har felles, er at de plasserer bistand lavere ned på lista over hva de prioriterer.
Selv om omtrent like mange som før er positive til bistand, er samtidig flere mer negative enn før. Polariseringen gir et vanskeligere politisk klima for å forsvare å satse på bistand, ifølge analytikerne.
Indisk romprogram
Det er mange grunner til at det som før ofte ble sett på som uproblematisk, har blitt et mer følsomt tema politisk, ifølge Focaldatas funn.
I USA og flere europeiske land går støtten til bistand ned fordi avgjørende «vippe-stemmer» ligger hos folk med andre ideologiske overbevisninger enn tidligere. Før hadde de typisk høyere utdanning og var positive til bistand. Nå har de oftere lavere utdanning, lavere inntekt og mer mistro til bistand.
Det samme gjelder i Norge, ifølge Langsikt-undersøkelsen: De med høyere utdanning er jevnt over mer positive til bistand, men synspunktene har ikke noen klar sammenheng med inntekt.
I tillegg blir bistand assosiert med temaer som blir sett på som mer splittende nå enn før: kjønn, likestilling og klimaendringer.
Et annet moment som bidrar til at bistand er kontroversielt, er at folk generelt overvurderer hvor mye myndighetene deres faktisk bruker på bistand. Og de har heller ikke spesielt god oversikt over hva bistanden går til.
Feilinformasjon, gjerne i form av memes, sprer seg raskt og uavhengig av landegrenser. Som for eksempel at bistand går til å betale for Indias romprogram.
– Mange i ulike land nevnte spesifikt det med Indias romprogram, og det er ganske interessant. Mange tror også fortsatt at bistand er direkte overføringer til politikere i andre land, sier Flynn.
Trump-retorikk
Hvilke ord man bruker når man snakker om bistand påvirker hva folk mener om det, viser undersøkelsen. For eksempel var folk positive til bistand når det handlet om konkrete begreper som «humanitær nødhjelp» samt organisasjoner som jobber med nødhjelp, Men folk var langt mer kritiske til uttrykk som de så på som akademiske eller venstrevridde, som for eksempel «avkolonisering av bistanden».
Ordbruk som blir ansett som teknokratisk eller elitistisk var upopulært, mens det som viste frem fordelene for mottakerlandet ble godt tatt imot.
David Flynn sier mange av respondentene tenker at de selv blir fattigere dersom noen andre blir rikere.
– Hvis de gir penger til et annet land, tenker mange at det betyr at deres eget land blir fattigere. Det er et av kjernepunktene i Trumps retorikk: Ideen om at dette er en nullsum-situasjon. Den ideen har spredd seg over hele Vesten.
– Avpolitisere bistand
Flynn mener en mulig løsning er å «avpolitisere» bistanden og fokusere den på grunnleggende humanitære behov, spesielt i en periode hvor det økonomiske fundamentet for bistanden er truet.
– Men de kan også utnytte den økende fragmenteringen i folks mediebruk og snakke om bistand på ulike måter for ulike publikum.
Han avviser at det er fare for at bistanden mister sin moralske tyngde selv om man tilpasser budskapet til ulike publikum.
Majoriteten i Focaldata-undersøkelsen mener det viktigste er humanitær nødhjelp, ikke demokrati og utdanning og likestilling.
Det gjenspeiler holdningene i Norge ifølge Langsikt-undersøkelsen. I Norge mener 53 prosent av respondentene at norsk bistand bør brukes hovedsakelig på det som kommer folk i utviklingsland til gode.
Over 50 prosent velger enten «Vi har en mulighet til å hjelpe folk i nød og fattigdom» eller «Det er vår plikt å bidra» som den viktigste grunnen til at de støtter norsk bistand.