Strømmestiftelsen om USA-bistanden:
– Ser ut som en feilprioritering
Strømmestiftelsens leder er kritisk til at milliarder av bistandskroner har gått via amerikanske forskningsinstitusjoner. – Dette ser ut som en feilprioritering. Midlene kunne vært brukt mye bedre på humanitær innsats og langsiktig bistand til utdanningssektoren, sier han.
Publisert
Sist oppdatert
Strømmestiftelsens generalsekretær Erik Lunde kommenterer Panorama og AI Journalism Resource Center (Oslo Met) sin undersøkelse om norsk bistand via USA-baserte aktører.
Det var tidligere denne uka at Panorama omtalte at bistanden via amerikanske aktører fra det norske bistandsbudsjettet er på milliardnivå, og at den har økt betydelig gjennom flere år.
Til sammen rundt 5,6 milliarder kroner hadde i tiårsperioden 2015-2024 gått via USA-baserte forskningsinstitusjoner, universiteter, tenketanker, konsulentselskaper og ikke-statlige organisasjoner.
To tredeler av dette var koblet til den norske klima- og skogsatsingen.
Høyt kostnadsnivå
I en tidligere artikkel uttrykte den erfarne bistandskonsulenten Stein Hansen sterk skepsis til det høye kostnadsnivået i amerikansk akademia og organisasjonsliv.
Også Lunde er skeptisk til denne typen bistand der penger går til eller via amerikanske akademiske miljøer.
– Panoramas sak viser et mønster som vi har advart mot over lang tid, nemlig at mindre og mindre av bistandsmidlene brukes til det som er bistandens hovedformål om å redde liv, bekjempe fattigdom og skape sosial utvikling. Nå trenger vi en opprydning, der norsk bistand finner tilbake til seg selv og det som egentlig er formålet, sier han.
Den erfarne bistandsarbeideren synes det er fint at bruken av norske bistandsmidler – i kjølvannet av Epstein-filene og Rød-Larsen-saken – nå kommer under lupen.
– Selv om det kan være gode grunner for deler av støtten til USA-baserte aktører, er det påfallende at denne støtten har vokst så sterkt de siste årene, sier Lunde.
– Prioriteringen må forklares
Strømmestiftelsens leder mener det fremstår som om det er andre hensyn enn ønsket om å utrydde fattigdom som ligger bak støtten som går via slike aktører.
– Vi trenger nå å få vite hvorfor dette har vært en så tydelig prioritering fra norske myndigheter, sier han.
Strømmestiftelsen er en norsk bistands- og utviklingsorganisasjon som i 50 år har jobbet for å bekjempe fattigdom gjennom utdanning og jobbskaping. Den er blant de ti største bistands- og utviklingsorganisasjonene i Norge.
Stiftelsen jobber kun gjennom lokale partnere i Afrika og Asia, og utarbeider planer og prosjekter sammen med dem.
– Vi har et godt inntrykk
Regnskogfondet sier på sin side at de har et godt inntrykk av den USA-baserte aktøren som har mottatt klart mest penger de siste ti årene; World Resources Institute (WRI). Denne forskningsinstitusjonen hadde mottatt om lag 1,4 milliarder kroner i tiårsperioden 2015-2024, til både forskning, påvirkningsarbeid og konkrete prosjekter i samarbeidsland.
Den norske miljøorganisasjonen samarbeider med institusjonen på ulike felt knyttet til regnskog og klima, blant annet gjennom den globale alliansen Forest for Life.
– World Resources Institute er en premissleverandør på feltet i kraft av sin tilstedeværelse og sitt forskningsmiljø. De har også en viktig rolle i å øke ambisjonsnivået i regnskogland gjennom deres analyser og skogdata, sier Anders Haug Larsen, avdelingsleder for Regnskogfondets internasjonale påvirkningsarbeid.
Han viser til at WRI står bak skogovervåkningsprosjektet Global Forest Watch.
– Regnskogfondet bruker tjenesten som en hovedkilde for å skaffe oss status for tilstanden til verdens regnskoger. Tjenesten er åpen for alle og viser i tillegg til avskogingsdata trusler mot regnskogen i nåtid, som for eksempel hvor det brenner i Amazonas, forteller han.
