Paven angriper «nykolonialistiske verdensmakter» under Afrika-turné
På sin rundreise i Afrika går paven hardt ut mot «nykolonialistiske verdensmakter» som bryter folkeretten. Utspillene vekker reaksjoner i Washington.
Paven er på en ti dager lang rundtur i Afrika, og har så langt flere ganger holdt taler og kommet med uttalelser der han ikke har spart på det moralske kruttet.
Det har ført til reaksjoner i Washington, der han har ertet på seg både president Donald Trump og USAs katolske visepresident J.D. Vance.
At han plutselig trer fram og stiller seg åpent for hogg, handler om en økende bekymring for hvor verden er på vei, mener eksperter.
Global prekestol
– Normalt er paver og Vatikanet forsiktige når det dreier seg om internasjonal politikk, de foretrekker diplomati framfor offentlig kritikk, sier John Thavis, en pensjonert Vatikan-korrespondent som har dekket tre paveperioder, til nyhetsbyrået Reuters.
– Han ser ut til å være overbevist om at verden trenger å høre klare fordømmelser av urettferdighet og aggresjon, og han ser ut til å være klar over at han er en av veldig få personer som har tilgang til den globale prekestolen, sier han.
Pave Leo er den første paven fra USA. Etter at paven tilsynelatende kritiserte Iran-krigen, rykket Trump ut og refset paven for å være «forferdelig» på utenrikspolitikk og «svak» på kriminalitet.
– Verden snudd på hodet
Da paven ble spurt om å kommentere kritikken, svarte han at han verken var redd for Trump-administrasjonen eller for å snakke høyt og tydelig om evangeliets fredsbudskap.
Deretter var det visepresident og katolikken Vance sin tur til å kritisere paven, som han mener bør være mer forsiktig når han uttaler seg om teologi.
Men da paven holdt tale foran tusenvis av katolikker i Kamerun torsdag, fortsatte Leo å kritisere verdens tilstand og verdensledere «som bruker milliarder på drap og ødeleggelse».
– Verden herjes av en håndfull tyranner, fastslo han og gikk i rette med dem som manipulerer med religion for sin egen «politiske, økonomiske og militære vinning».
– Det er en verden snudd på hodet, en utnyttelse av Guds skaperverk som må fordømmes og avvises av enhver ærlig samvittighet, sa han.
Lørdag gikk paven imidlertid ut og sa at dette ble feiloppfattet som at han prøvde å starte en ny debatt med Trump, noe han ikke er interessert i.
Veier ordene nøye
Pave Leo er fra før av regnet som en mann som veier sine ord nøye. Fram til mars unnlot han stort sett å kommentere hjemlandet USA.
Første gang han nevnte Trump ved navn, var i begynnelsen av april, da han foreslo at Trump burde finne en måte å avslutte Iran-krigen på.
Under sin ti dager lange tur til Algerie, Kamerun, Angola og Ekvatorial-Guinea har han advart om at freden trues av innfallene til verdens rikeste. Han har også fordømt bruddene på folkeretten som han mener blir begått av «nykolonialistiske verdensmakter».
– Pave Leo etablerer seg selv som en moralsk leder på globalt nivå, sier biskop John Stowe i Lexington i den amerikanske delstaten Kentucky.
Stowe er president i en amerikansk, katolsk fredsorganisasjon. Hen mener pavens seneste budskap har mer tyngde når de framføres i Afrika, i direkte møter med mennesker som har opplevd krig, vold, sult og kronisk fattigdom.
Vanskelig balanse
Paver har lenge fungert som moralske stemmer i verden, ved blant annet å ta til orde mot urettferdighet. Men de har som regel også bestrebet seg på at Den katolske kirke skal innta en nøytral holdning til ulike kriger og konflikter. Det har også ført til at Vatikanet i noen tilfeller har tatt rollen som megler.
Men balansen mellom å være moralens vokter og en nøytral tilskuer er vanskelig å opprettholde.
Massimo Faggioli, som er ekspert på paveembetet, bruker pave Pius XII som eksempel. Han var pave under annen verdenskrig og ledet et hemmelig nettverk som skjulte jøder for å hindre at de ble sendt til konsentrasjonsleirer og drept. I dag blir han likevel kritisert av enkelte for ikke å ha snakket høyt nok om det pågående folkemordet.
– Det henger alltid et spøkelse av Pius XII der, sier Faggioli, som er professor ved Trinity College i Dublin, noe han mener kan forklare hvorfor pave Leo nå har bestemt seg for å snakke høyere og tydeligere.
– Jeg tror ikke han vil at Vatikanet skal bli beskyldt for å være for forsiktig mot trumpismen fordi han er amerikansk, føyer han til.
Nær kontakt med lidelse
Pave Leo, som tidligere var kardinal og het Robert Prevost, jobbet i flere tiår som misjonær og biskop i Peru.
Der bodde han mens det pågikk en intens konflikt mellom Perus regjering og den maoistiske geriljagruppa Lysende sti. Titusener ble drept i den blodige krigføringen.
– På landsbygda i Peru var Prevost omsluttet av hva fattigdom, korrupsjon, en global likegyldighet, klimakatastrofe og statlig vold gjør med mennesker, sier Natalia Imperatori-Lee ved Fordham University.
– Han har en unik kompetanse til å snakke om farene ved politisk korrupsjon og vold, mener hun.
Mer direkte enn noen annen pave?
Pave Frans, Leos forgjenger, var fra Argentina. Også han var kjent for sine kraftige fordømmelser av krig. Og også han kom i konflikt med Trump, som en gang kalte Frans for «skammelig».
Med sine seneste uttalelser kan Leo ha ordlagt seg mer kraftfullt enn både pave Frans og enhver tidligere pave, mener John Thavis.
– Andre paver, deriblant pave Johannes Paul II og Frans, har snakket om faren ved ideologiske tyrannier og nykolonialisme. Men når Leo sier at verden herjes av en håndfull tyranner, synes jeg det virker som en mye mer direkte utfordring til mektige lands ledere, sier han.
