– Global helse er blitt sikkerhetspolitikk

– Når smittsomme sykdommer får spre seg ukontrollert, svekkes både pandemiberedskapen og den globale sikkerheten. Investeringer i nye løsninger og sterkere helsesystemer er derfor ikke bare et helsepolitisk spørsmål, men også en viktig investering i global sikkerhet, sier Anne-Claire Amprou.

Amprou er styreleder i Unitaid og Frankrikes ambassadør for global helse. Norge er det første landet hun besøker etter at hun ble styreleder i 2025, noe hun forklarer med landets sentrale rolle i global helse – og som en av Unitaids grunnleggere.

– Viktig dialog med Norge

– Dialogen med norske myndigheter og Norad er viktig for å sikre politisk støtte og et tett samarbeid fremover, sier Amprou.

I februar ble hun kåret av Time Magazine til en av de 100 mest innflytelsesrike personene innen global helse for arbeidet med en global pandemiavtale, sammen med Precious Matsoso. Amprou mener en slik avtale er avgjørende fordi verden ikke lenger spør om en ny pandemi vil komme, men når den kommer.

– Vi trenger en global avtale som sikrer finansiering, tydelig ansvarsfordeling og rask og rettferdig tilgang til vaksiner og behandling. Verden har ikke råd til å stå uforberedt igjen, sier hun.

– Må vise fram resultater

Flere store givere – blant dem USA, Tyskland og Storbritannia – har kuttet i budsjettene. Ifølge OECD ble internasjonal bistand redusert med nær en fjerdedel i 2025 sammenlignet med året før. 

Amprou mener nedgangen blant annet skyldes økt geopolitisk ustabilitet, budsjettpress og et sterkere fokus på nasjonale prioriteringer, noe som gjør bistand til et lett område å kutte.

Hun mener også at bistandssektoren selv har et ansvar for den politiske motreaksjonen. Global helse beskriver hun som et komplekst økosystem av myndigheter, internasjonale organisasjoner, sivilsamfunn og privat sektor – der ingen enkeltaktør kan løse utfordringene alene. Samtidig understreker hun behovet for tydelig kommunikasjon.

– Aktører i sektoren må bli bedre til å synliggjøre hvorfor helsetiltak er viktige, hvilke resultater de gir og hvilke liv som reddes. Uten tydelig formidling av effektene kan den politiske støtten til global helse svekkes, advarer hun.

Amprou fremhever at de kommende årene blir avgjørende for om verden klarer å bevare den fremgangen vi har oppnådd siden 2006. Pandemien alene kostet over syv millioner liv, ifølge WHO, mens klimaendringer påvirker både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer gjennom ekstremvær, matmangel og forurensning.

– Vi trenger en global avtale som sikrer finansiering, tydelig ansvarsfordeling og rask og rettferdig tilgang til vaksiner og behandling. 

– Må ikke være uforberedt igjen

Ifølge det medisinske tidsskriftet The Lancet kan globale bistandskutt føre til opptil 22,6 millioner flere dødsfall innen 2030. Amprou advarer om at svekket finansiering av vaksiner, medisiner og grunnleggende helsetjenester rammer de mest sårbare først – særlig kvinner og barn.

Konsekvensene er ikke bare statistikk, men personlige tragedier for millioner av mennesker. De skaper store helsemessige utfordringer for verdenssamfunnet og får sikkerhetspolitiske følger, sier hun og poengterer at svake helsesystemer fører til ustabilitet, svekker arbeidsstyrken, bremser økonomisk utvikling og øker migrasjonspresset. 

– Når man investerer i global helse, investerer man også i å styrke samfunnets motstandskraft. Å investere i global helse er derfor også å investere i nasjonal og global sikkerhet. Verden har ikke råd til å stå uforberedt igjen.