Ukraina: Slik er livet under russisk okkupasjon

Ukrainas utenriksdepartement sendte 6. mai ut en uttalelse der de fordømte den «alvorlige humanitære krisen» i den russisk-okkuperte delen av Kherson fylke, som de sa skyldtes Russlands brudd på internasjonal humanitærrett.

Den verste situasjonen, ifølge sivile og frivillige, er i den okkuperte frontlinjebyen Oleshky, hvor omtrent 2000 sivile er fanget uten trygge evakueringsmuligheter, rapporterer Kyiv Independent.

Innbyggerne lever midt i en krigssituasjon med russisk militær tilstedeværelse og hyppige angrep fra både russiske og ukrainske styrker. Samtidig har de en prekær mangel på mat og er uten rent drikkevann og andre forsyninger.

«Hvis situasjonen ikke forbedrer seg, vil folk bare dø der av sult. Fordi det ikke er noen vei ut, ingen matforsyninger kommer inn», forteller en Oleshky-innbygger som rømte fra russisk okkupasjon tidlig i april 2026, til Kyiv Independent.

Har nektet å evakuere  

Utenriksdepartementet i Kyiv hevder at russiske styrker har nektet å evakuere ukrainske sivile som er fanget i området nær Oleshky. Kritisk infrastruktur er ødelagt; det er ingen strøm eller gass. Innbyggere som prøver å kjøpe mat eller flykte i private kjøretøy blir mål for russiske droneangrep, heter det i uttalelsen.

Ukrainske myndigheter hevder samtidig at russiske militære enheter gjemmer seg blant sivile for å unngå å bli ofre for ukrainske droner.

Befolkningen i småbyen Oleshky har falt fra 24 000 før fullskalainvasjonen til bare rundt 2000 i dag. Mer enn 6000 mennesker kan trenge humanitær hjelp, inkludert rundt 200 barn, hvorav de fleste har begrenset mobilitet, ifølge det ukrainske departementet.

– Vi vet at det er store humanitære behov i de okkuperte områdene. Nansen-programmet støtter tiltak som gir folk i okkuperte områder hjelp, sier avdelingsdirektør i Norad Jorun Nossum i en kommentar på e-post.

«Av hensyn til de som mottar hjelp kan vi likevel ikke dele detaljer i avtalene i det offentlige», sier hun.

15 mrd. kroner i sivil bistand 

Norge skal, etter planen, gi 15 milliarder kroner i sivil og humanitær bistand til Ukraina i år. 

– Norsk bistand forvaltes etter de humanitære prinsippene. Det vil si at vi skal nå mennesker i nød, sier Nossum. 

Hun understreker samtidig at tilgang til de russiskokkuperte områdene er veldig krevende. Ifølge direktøren er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) de eneste som offisielt har tilgang til å drive humanitær bistand i området.   

Norge gir nå 30 millioner til Røde Kors-komiteens arbeid med å spore savnede personer som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, framgår det av en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

Midlene skal blant annet gå til å spore opp savnede ukrainske barn og deres familiemedlemmer som kan være bortført til Russland.

– Som om ikke det å leve midt i krigshandlingene er tungt nok, lever mange familier uten å vite hva som er skjedd med deres kjære. Spesielt ille er det at mange av disse er barn, sier utenriksminister Espen Barth Eide. 

Røde Kors-komiteen samler, registrerer og utveksler informasjon for å gjenforene familier og få klarhet i hva som er skjedd med de savnede.

Ifølge FN-systemet, ukrainske myndigheter og uavhengige forskningsmiljøer er flere tusen ukrainske barn blitt tvangsflyttet eller bortført fra okkuperte områder til Russland eller russiskkontrollerte områder. Dette er et alvorlig brudd på internasjonal humanitærrett og barns rettigheter, ifølge Barth Eide.

Nye rapporter avslører dyster virkelighet

Den dystre virkeligheten i deler av Kherson-fylket, beskrevet innledningsvis, er bare en liten flik av det store bildet av undertrykkelse, vold og frykt i Ukrainas russiskokkuperte østlige og sørlige områder. På tross av de store vanskelighetene med å få tilgang til kilder og redselen for å uttale seg, har anerkjente internasjonale rettighetsorganisasjoner nylig kommet med rapporter om situasjonen, blant annet basert på intervjuer med folk som har flyktet.

En av dem er FNs høykommisær for menneskerettigheter – OHCHR som publiserte en ny rapport i mars 2026. 

Denne rapporten følger opp funnene fra FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for Ukraina til FNs menneskerettighetsråd. Også organisasjonen Freedom House har nylig sett på forholdene i de okkuperte områdene. https://freedomhouse.org/country/russian-occupied-territories-ukraine, mens demokrati- og menneskerettighetskontoret i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) gjorde det samme i juli i fjor.  

Krav om å underordne seg russisk styre

Til sammen tegner rapportene et bilde av et sammenhengende system av tiltak innført av okkupasjonsmyndighetene. 

Tiltakene peker alle i samme retning: enten underordning til russisk styre eller å tvinge folk på flukt.

Rapportene beskriver livet under okkupasjonen som en kombinasjon av fysisk og strukturell tvang. 

Tortur, arrestasjoner og fordrivelse inngår i de fysiske tvangsmidlene. Krav om russiske pass, eiendomsbeslag, tvangsrekruttering til russiske militære styrker, samt strenge innordningskrav knyttet til språk, skole og arbeid er eksempler på de strukturelle.

Her er noen av problemene ukrainere i de okkuperte områdene møter i sin harde hverdag, ifølge rapportene:

1. Systematisk diskriminering

• Russiske myndigheter har innført en rekke diskriminerende tiltak i okkuperte områder som rammer befolkningen etter nasjonalitet, politisk oppfatning, kultur, religion og seksuell orientering.
• Disse tiltakene brukes bevisst til å presse folk til å forlate områdene eller til å underordne seg okkupasjonsmakten, og skaper i realiteten et rettighetsregime der ukrainere behandles som annenrangs borgere, mener organisasjonene.

2. Tvunget russisk statsborgerskap

• Både FN, Human Rights Watch og Freedom House beskriver et utstrakt «passpress». Beboere i okkuperte områder blir sterkt presset eller tvunget til å ta russisk statsborgerskap.
• De som ikke tar russisk pass risikerer å miste grunnleggende tjenester som helse, medisiner, sosiale ytelser, eiendom og arbeid. I noen tilfeller kan de også miste retten til å oppholde seg i området.

3. Forflytning, deportasjoner og hindringer for retur

• FN-rapporten fra mars 2026 dokumenterer forflytning og deportasjon av befolkning fra okkuperte områder, særlig personer som oppfattes som «illojale».
• 878.000 internt fordrevne i Ukraina, som kommer fra okkuperte områder, blir i praksis hindret eller får sterkt vanskeliggjort retur som følge av ulike tiltak gjort av de russiske okkupasjonsmyndighetene. Blant disse tiltakene er beslag av bolig, innreisenekt og krav om at man først må bli russisk statsborger.

4. Beslagleggelse av eiendom og økonomisk tvang

• De russiske okkupasjonsmyndighetene bruker lover og dekreter til å konfiskere «forlatt» eiendom, særlig boliger til fordrevne.
• Økonomiske virkemidler – tap av jobb, beslag av jord/bedrift, krav om bruk av russiske rubler og kontroll over pensjoner/trygder – brukes som pressmiddel for å få folk til å godta russisk statsborgerskap og lojalitet.

5. Systematisk tortur, vilkårlig fengsling og forsvinninger

• Human Rights Watch og FN beskriver utbredt og systematisk tortur av både sivile fanger og ukrainske krigsfanger i russisk kontroll, inkludert i okkuperte områder.
• Det rapporteres om vilkårlige arrestasjoner, hemmelige fengsler, tvungne tilståelser og tilfeller av henrettelser og forsvinninger som tegner et mønster av terror mot befolkningen.

6. Russifisering av skole, barn og identitet

• FN og HRW dokumenterer omlegging av skolesystemet til russisk læreplan, russisk språk og «patriotisk utdanning» i okkuperte områder.
• Barn sendes til leirer i Russland og på Krim der de får militær trening og massiv propaganda, og ukrainsk språk, historie og kultur undertrykkes – noe som vurderes som brudd på både humanitærrett og barns rettigheter.
• Nye rapporter fra FN-systemet og forskningsmiljøer som Yale Humanitarian Research Lab (HRL) har de siste årene dokumentert systematiske overføringer av ukrainske barn, inkludert adopsjon og «gjenoppdragelse» i Russland.
  
• FNs uavhengige kommisjon har verifisert deportasjoner eller flytting av minst 1205 barn, hvorav 80 prosent av dem ikke har blitt returnert til hjemlandet. 
• Kommisjonen konkluderer med at slike tiltak mot barn representerer forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.  

7. Kraftig innskrenkning av politiske rettigheter og sivile friheter

• Freedom House konkluderer med at de russisk-okkuperte områdene ligger på bunnen når det gjelder politiske rettigheter og sivile friheter: ingen frie valg, ingen reell opposisjon og strenge begrensninger på organisasjonsfrihet.
• Uavhengige medier er i praksis tystet, russiske antiterror- og ekstremismelover brukes mot aktivister, og uttrykk for ukrainsk identitet eller kritikk av okkupasjonen kan straffes med bøter, fengsel eller fordrivelse.

8. Angrep på ytrings-, religions- og kulturfrihet

• FN rapporterer om forbud, blokkering eller forfølgelse av religiøse grupper, særlig de som oppfattes som pro-ukrainske, og generelt om innstramming i religionsfriheten i okkuperte områder.
• Ytringsfriheten begrenses gjennom lover mot «diskreditering» av russiske styrker, overvåkning og straff av pro-ukrainske ytringer, og målrettede tiltak for å svekke ukrainsk kultur, språk og symboler.

9. Tvangsrekruttering og militarisering av befolkningen

• FN beskriver tvangsrekruttering til russiske styrker i okkuperte områder, i strid med okkupasjonsretten.
• I tillegg til formell mobilisering brukes skoler, leirer og «patriotiske» aktiviteter til å militarisere barn og unge, forberede dem på fremtidig tjeneste og sementere russisk kontroll.

10. Diskriminering av internt fordrevne internt i Ukraina

• Ukraina går heller ikke fri for kritikk. Enkeltpersoner fra gruppen av internt fordrevne fra de russisk-okkuperte områdene opplever tidvis også problemer med ukrainske myndigheter og bedrifter, ifølge FN, som rapporterer om folk som har problemer med å få akseptert identitetspapirer og dokumentasjon på utdanning og arbeid.