Når korrupsjon avdekkes, virker systemet

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Berit Lindeman Berit Lindeman Berit Lindeman Generalsekretær i Den norske Helsingforskomité

Generalsekretær i Den norske Helsingforskomité

Korrupsjon er en del av arven fra Sovjetunionen. Ukraina fikk sin del av problemet, men har de siste årene ligget i front i kampen mot korrupsjon – blant annet fordi landet kjemper en eksistensiell krig mot den russiske aggresjonen. 

Siden korrupsjon svekker landets motstandsevne i krigen, er toleransen for korrupsjon lav i Ukraina.

De siste årene har Ukraina opprettet flere antikorrupsjonsorganer og gjennomført omfattende reformer av rettssystemet, delvis som følge av krav fra EU og internasjonale partnere.

Ukrainas antikorrupsjonsorganer

Ukrainas antikorrupsjonssystem består blant annet av etterforskningsorganet NABU, påtalemyndigheten SAPO og den spesialiserte antikorrupsjonsdomstolen VAKS.

Siden opprettelsen har VAKS avsagt mer enn 350 dommer, hvorav 46 gjelder dommere, ifølge Automaidan. Opprydningen i domstolene er særlig viktig fordi korrupsjonen der over flere tiår har vært omfattende og systematisk. I fjor avsa VAKS 109 dommer – en økning på 41 prosent sammenlignet med året før. 

Selv om problemet er langt fra løst, viser antallet etterforskninger, tiltaler og dommer at ingen lenger kan regne med straffefrihet.

Antikorrupsjonsarbeidet i Ukraina illustrerer et velkjent paradoks: Jo mer korrupsjon som avdekkes, desto sterkere blir inntrykket av at problemet vokser. Russisk propaganda forsøker å forstørre dette inntrykket. 

I realiteten er avsløringene ofte et tegn på at systemene for å etterforske og håndtere korrupsjon faktisk virker.

Helsingforskomiteen har fulgt antikorrupsjonsarbeidet i Ukraina tett i over 20 år. Norske myndigheters Nansen-program har gjort det mulig å støtte denne viktige kampen direkte og i stort omfang. 

Opprydning i korrupsjon krever ikke bare politisk vilje, men også et robust sivilsamfunn og uavhengige vaktbikkjer som avdekker saker og stiller krav.

Bred folkelig støtte til å bekjempe korrupsjon

Vår partnerorganisasjon Automaidan følger hvert år utviklingen i korrupsjonssaker mot dommere. Et tilfeldig utvalg av saker som etterforskes, illustrerer raskt både bredden og omfanget. 

Blant dommere som ble etterforsket i 2025, finner vi en tidligere dommer i Pokrovsk distriktsdomstol som mottok 700 dollar for å henlegge en promillesak, en annen dommer som krevde 2000 dollar for å frifinne en bedriftsleder, og en dommer som sammen med en advokat forsøkte å få en kvinne til å betale bestikkelser i en skilsmissesak. 

I Odesa-regionen etterforskes flere dommere for deltakelse i et organisert nettverk der menn kunne unngå mobilisering gjennom manipulerte rettsavgjørelser om barneomsorg.

Det siste eksempelet synliggjør det grovt urettferdige i at noen av de bedre stilte kan slippe å forsvare landet sitt midt i en brutal krig. Dette forklarer hvorfor antikorrupsjonsarbeid i dag har høy prioritet og bred støtte i samfunnet.

For ukrainerne handler kampen mot korrupsjon bokstavelig talt om liv og død – ikke om kosmetiske reformer for å tilfredsstille EU-krav.

Automaidan er en landsomfattende organisasjon som også har erfaring med å mobilisere befolkningen siden sin opprettelse under Verdighetsrevolusjonen i 2013. 

I juli 2025 vedtok myndighetene lovendringer som truet uavhengigheten til antikorrupsjonsinstitusjonene. Dette utløste protester over hele Ukraina – den første større regjeringskritiske mobiliseringen siden fullskalainvasjonen. Den såkalte «papp-plakat-revolusjonen» var vellykket. Myndighetene reverserte de fleste endringene, og kravene til demonstrantene ble innfridd. 

Bidrar til økt bevissthet

En annen av Helsingforskomiteens partnere er gravejournalistene i Bihus.Info, som mottok Fritt Ords Frie Medier-pris i 2024. 

Bihus produserer såkalte explainere – korte, forklarende videoer som på en tilgjengelig måte belyser korrupsjonsrisiko, styringssvikt og samfunnskritiske problemstillinger. 

I løpet av året ble det produsert 33 slike videoer, som kombinerer undersøkende journalistikk, analyse og dybdeintervjuer, tett knyttet til utviklingen i det politiske og institusjonelle landskapet.

Med over 25 millioner visninger av videoene i fjor, har Bihus bidratt til økt bevissthet, mer kunnskap og endrede holdninger i befolkningen – også når det gjelder hvilke antikorrupsjonstiltak som faktisk fungerer.

Norge kan også lære av Ukraina

Norge har lenge vært blant landene ukrainske antikorrupsjonsorganisasjoner ser til når det gjelder åpenhet, ansvarlighet og et samfunn med lav grad av korrupsjon.

Samtidig har det i Norge de siste årene, og særlig de siste månedene, vært en rekke debatter om habilitet, interessekonflikter og uformelle maktstrukturer i politiske og diplomatiske miljøer. 

Faktisk kan Norge lære noe av Ukraina i kampen mot korrupsjon, særlig om betydningen av å ha uavhengige organer med et særlig ansvar.

Selv om omfanget og karakteren naturligvis er svært forskjellig fra situasjonen i Ukraina, minner vinterens korrupsjonssiktelser av sentrale norske politikere og embetsfolk oss om at åpenhet, kontroll og offentlig debatt om korrupsjon er avgjørende for tilliten til offentlige institusjoner – i alle land.

Å bruke Nansen-midlene til å styrke ukrainernes antikorrupsjonssystem er derfor ikke bare solidarisk – det er også en av de klokeste investeringene vi kan gjøre.