266 millioner i akutt matkrise: – Gapet mellom behov og midler er enormt

– Det som har gjort mest inntrykk er det stadig større gapet mellom behov og finansiering, særlig på den humanitære fronten. Humanitære organisasjoner er tvunget til å hyperprioritere, sier Håheim.

Etter to dager med møter med Verdens landbruksorganisasjon (FAO), Verdens matvareprogram (WFP) og FNs fond for landbruksutvikling (IFAD), har Håheim fått en grundig innføring i de utfordringene verdenssamfunnet står overfor når det kommer til global matsikkerhet i tiden som kommer.

Global matsikkerhet svært utsatt

Situasjonen er svært alvorlig. Ifølge rapporten Global Report on Food Crises (GRFC) som ble publisert i april, lever 266 millioner mennesker med en matsikkerhetssituasjon som kan betegnes som kritisk eller verre. 

Det er krig og konflikt som er den største årsaken til usikker mattilgang.

I midten av juni publiserte WFP og FAO en samlet rapport om 13 «hunger hotspots» – steder i verden der matsikkerhetssituasjonen forventes å bli enda mer kritisk, og kanskje kan nå katastrofale nivåer det neste halve året. 

I tillegg forventes værfenomenet El Niño å true landbruksproduksjonen flere steder i verden ytterligere. Mest utsatt er Sahel, det sørlige Afrika, Sør- og Sørøst-Asia samt deler av Sentral-Amerika og Karibia.

Ved mange av disse stedene lever befolkningen allerede med svært usikker mattilgang og WFP og FAO appellerer nå til giverland om å bidra til å forebygge noen av de verste konsekvensene av El Niño. 

I denne situasjonen rammer de store bistandskuttene hardt og statssekretær Håheim er tydelig på at ingen kan fylle hullene etter kutt i støtten fra USA og andre giverland, heller ikke Norge.

– Vi må likevel forsøke å gjøre mest mulig med de pengene vi har, understreker hun. 

Vil gi mer til datainnsamling

For Håheim betyr det å satse mer på å bygge motstandskraft blant de mest utsatte befolkningsgruppene, spesielt med kontantoverføringer, som hun sier det er mange gode eksempler på at har hjulpet mennesker å komme seg igjennom de mest kritiske fasene. 

– Utfordringen med det er at det blir enda viktigere å klare å forutsi når kriser inntreffer og hvem som vil bli rammet. Derfor er det utrolig bekymringsfullt at så mye av datainnsamlingen som utgjør grunnlaget for slik beslutningstakning, er rammet av kutt, sier Håheim. 

Mangel på data er tydelig allerede nå. Aldri tidligere har så få land vært i stand til å bidra med informasjon til GRFC-rapporten, noe som fikk direktør for kriseavdelingen i FAO, Rein Paulsen, til å snakke om «blindsoner» i global matsikkerhet – steder verdenssamfunnet ikke har noen informasjon om.

Håheim sier at den norske regjeringen, som allerede er en stor giver av kjernestøtte til de Roma-baserte FN-byråene, nå vil vurdere å øremerke mer støtte til kjernestøtte for på den måten gi organisasjonene frihet til å selv prioritere svært begrensede midler. 

– Det er fristende å komme med øremerkede midler til datainnsamling, men det er ikke det som er mest effektivt, sier Håheim, som understreker at det likevel er viktig å snakke tydelig om hvor viktig datainnsamling er for humanitært arbeid.

Håheim sier også at mange av møtene i Roma har dreid seg om hvor viktig det er å unngå at humanitærhjelp og bistand politisieres, for på den måten å sikre at tilgangen til de hjelpetrengende ikke blokkeres av politiske årsaker. 

– Finansiering er en viktig årsak til at mange hjelpetrengende ikke får hjelp, men det er ikke den eneste. Tilgang er en annen viktig årsak, understreker Håheim og sier at det derfor er viktig også for den norske regjeringen å ha en dialog med regimer vi ikke liker. 

WFP ved et veiskille

Håheim deltok på styremøtet i WFP under sitt besøk i Roma. WFP står ved et viktig veiskille fordi organisasjonen, som er verdens største humanitære organisasjon, står overfor et viktig ledervalg. Tidligere direktør CIndy McCain gikk av den 1. juni av helsemessige årsaker og organisasjonen ledes nå av Carl Skau inntil en ny direktør velges. 

Tradisjonelt har WFPs direktør blitt valgt av USA, og president Trump har nominert republikaneren Luke Lindberg som kandidat. Lindbergs kandidatur er imidlertid omstridt på grunn av hans sterke bånd til MAGA-bevegelsen og amerikansk landbruk og ifølge nettstedet Devex har FNs generalsekretær Antonio Guterres sagt at han ikke ønsker å utnevne en ny direktør for WFP, men at valget vil tilfalle FNs neste generalsekretær. 

Guterres forventes å tre av mot slutten av 2026. Det betyr at ingen ny WFP-direktør kan forventes utnevnt før tidligst vinteren 2027.

Håheim understreker at det for Norges del er viktig at WFPs neste direktør utnevnes gjennom en åpen og transparent prosess.

– Vi må ha en ordentlig prosess der kompetanse vektlegges, sier Håheim. 

Hun sier at Norge koordinerer tett med de andre nordiske landene i dette arbeidet. Samtidig er statssekretæren tydelig på at det er viktig at WFP forblir en konsensusbasert organisasjon der alle giverlandene står bak de vedtakene som fattes. 

– Det er spesielt viktig for de mange feltarbeiderne i organisasjonen, for deres trygghet, understreker hun, og minner om at flere WFP-ansatte er fengslet i Jemen.

– Vi må unngå at landstrategier, datainnsamlinger og annet livsviktig arbeid politiseres, sier Håheim, og legger til at hun også har understreket dette i møte med amerikanske motparter i Roma. 

Pave Leo gjorde inntrykk

I forkant av styremøtet i WFP, holdt pave Leo tale for delegatene.

Håheim var blant dem som ønsket paven velkommen og hun sier at talen hans gjorde stort inntrykk. 

– Paven er en verdensleder, det gjør inntrykk at han er så prinsipiell i sitt forsvar av humanitære prinsipper. Han har stor integritet når han snakker mot sult, sier Håheim. 

– Han møtte også de ansatte i WFP og snakket varmt om håp og fellesskap. Jeg kunne se at det var viktig for dem, legger hun til.