Kontaktpunktet angriper kritikeren, men lar kritikken stå ubesvart

Nicolai Prydz Nicolai Prydz Nicolai Prydz Forfatter av bøkene «Startup-Helvete» og «Forrådt av Norge», samt IT-gründer

Forfatter av bøkene «Startup-Helvete» og «Forrådt av Norge», samt IT-gründer

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

I Myanmar delte Telenor kundedata med militærjuntaen, som sporet, fengslet og utsatte mennesker for alvorlige overgrep. Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv fikk en klage fra 474 organisasjoner i Myanmar, men satte i gang mekling først etter at det var for sent.

Liv Tørres, LOs internasjonale leder og medlem av Kontaktpunktet, svarer på denne kritikken i et innlegg hun har kalt «Når personangrep erstatter fakta i Myanmar-debatten». Ifølge Tørres driver jeg heksejakt. Jeg kommer med konspirasjoner. Jeg driver personangrep. Jeg er ikke ryddig. Jeg er ikke redelig.

Det blir ikke lystigere når Frode Elgesem, Kontaktpunktets leder, kommer med sine karakteristikker i innlegget «Usanne anklager mot Kontaktpunktet». Der påstås det at kronikken min bygger på usanne påstander, uriktige premisser og at jeg fremsetter grove og uriktige anklager.

Det er ikke overraskende at både Tørres og Elgesem forsvarer Kontaktpunktet. Begge er del av institusjonen jeg kritiserer. Det interessante er derfor ikke at de forsvarer den.

Det interessante er at de fortsatt ikke besvarer spørsmålene mine om hvorfor Kontaktpunktet reagerte for sent. Om tillit. Og om uavhengigheten til Kontaktpunktet når tidligere Telenor-topp Anita Househam og Liv Tørres, som hadde deltatt i Telenors Human Rights Expert Forum, ble utnevnt som Kontaktpunkt-medlemmer mens klagesaken mot Telenor pågikk.

Tross alt kaller klagernes representant Joseph Wilde-Ramsing utnevnelsen av Househam for absurd i Panorama, selv om Elgesem later som noe annet.

Det er også bemerkelsesverdig at Tørres og Elgesem bruker så mye plass på å beskrive meg, uten å svare på hvilket vesentlig faktum som er feil?

• Er det feil at Liv Tørres satt i Telenors Human Rights Expert Forum?

• Er det feil at Tørres ble oppnevnt til Kontaktpunktet mens saken mot Telenor pågikk?

• Er det feil at Anita Househam var Telenors direktør for menneskerettigheter under Myanmar-krisen?

• Er det feil at Househam senere ble oppnevnt til medlem av Kontaktpunktet?

• Er det feil at forumets medlemmer mottok honorar fra Telenor?

Ingen av disse forholdene er konspirasjoner. De er fakta.

Elgesem understreker at Kontaktpunktet er et uavhengig organ, og at det ikke har vært kontakt mellom regjeringen og Kontaktpunktet om saken. Det gjør imidlertid saken mer, ikke mindre, interessant.

Regjeringen var Telenors største eier. Regjeringen hadde omfattende dialog med Telenor etter kuppet. Regjeringen visste at overvåkingsutstyret var blitt iverksatt og testet allerede i desember 2020. Regjeringen visste om datadelingene senest i februar 2022.

Samtidig behandlet Kontaktpunktet klagen fra 474 organisasjoner i Myanmar, som nettopp handlet om risikoen for menneskerettighetsbrudd knyttet til Telenors uttrekning. Hvis Elgesem har rett i at det ikke var kontakt mellom regjeringen og Kontaktpunktet om disse forholdene, reiser det et annet spørsmål:

Hvorfor ble ikke Kontaktpunktet orientert om informasjon som regjeringen selv satt på, og som var direkte relevant for risikoen klagen gjaldt?

Det som kanskje overrasker meg mest, er at Kontaktpunktet angriper personen som stiller spørsmålene i stedet for å vise forståelse for hvorfor de stilles.

For denne saken handler ikke om meg. Den handler om mennesker som fryktet at teledataene deres skulle havne i militærjuntaens hender. Den handler om mennesker som senere bare forsvant. Som ble fengslet, torturert og drept.

Den handler om 474 sivilsamfunnsorganisasjoner som allerede i 2021 advarte OECDs kontaktpunkt om risikoen. Og den handler om et selskap som Kontaktpunktet først etter fem år konkluderte med hadde brutt OECDs retningslinjer.

Derfor handler denne debatten ikke først og fremst om hva som gikk galt i Myanmar. Den handler om hva som gikk galt i Norge, og hvorfor bevisene måtte smugles ut.