Norge har tjent 175 milliarder på Iran-krigen: – Deler av gevinsten må gå til dem som rammes hardest

Iran-krigen har gitt Norge 175 milliarder kroner ekstra i olje- og gassinntekter, ifølge nye beregninger i nettavisen Energi og Klima. Samtidig melder Oljefondet denne uka at de hadde den høyeste avkastningen noensinne i første halvdel av 2026. 

Anne-Cecilie Kaltenborn, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, mener det er et paradoks at verdens fattigste samtidig rammes av krigen, som har drevet opp prisene på mat, drivstoff og andre helt nødvendige varer.

– Når det er så tydelig at de økte inntektene til Norge har direkte sammenheng med økte kostnader for de fattigste landene – og også i stor grad er knyttet til konflikter som driver oljeprisen opp – er det naturlig at Norge tar ansvar, sier Kaltenborn når Panorama møter henne under Arendalsuka.

Hun understreker at Norge har midler til å gjøre mer i verden.

Vil bruke mer på verdens fattigste

Kaltenborn tar til orde for at deler av gevinsten Norge har fått, må gå til dem som rammes hardest av krigen, men også for at en større del av bistandsbudsjettet skal brukes på fattigdomsbekjempelse.

– I Arendal har vi diskutert hvor mange gode formål som skal betales over bistandsbudsjettet. Når vi ser at norske inntekter øker så mye som de nå gjør, mener jeg det tydelig illustrerer hvorfor vi må ta asylkostnader i Norge, ikke-humanitære kostnader i Ukraina og støtte til globale fellesgoder som klima ut av bistandsbudsjettet, mener sjefen i Kirkens Nødhjelp.

– Det har i mange år vært tverrpolitisk enighet om at Norge skal gi én prosent av sine totale, nasjonale inntekter til bistand. Når Norge får økte olje- og gassinntekter, vil vel normalt også bruttonasjonalinntekten og dermed også bistandsbudsjettet øke?

– Det har jo vist seg at det ikke er noen automatikk i at når Norges inntekter går opp, så går bistandsmidlene til fattigdomsbekjempelse tilsvarende opp. Tvert imot, så har jo de midlene som går til fattigdomsrelaterte tiltak gått ned det siste året. Og det er grunnen til at vi synes det er viktig å peke på en sammenheng her.

Hun påpeker at dette ikke bare er makroøkonomi.

– Vi ser konsekvensene helt konkret i landene der vi arbeider. Prisene øker, forsyningskjedene forstyrres og pengene rekker til mindre. Det gjør både nødhjelpen dyrere og hverdagen vanskeligere for mennesker som allerede har svært lite. Da har Norge både mulighet og ansvar for å bidra mer.

– Vi er krigsprofitører

Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen mener Kaltenborns kritikk er betimelig.

– Norge er en viktig del av en global økonomi, der vi tjener mye på å eksportere olje og gass som vi ikke bruker selv, sier han.

Johansen understreker at dette skaper moralske dilemmaer.

– Vi gir allerede mye i bistand, men vi bør ha en diskusjon om vi bør gi mer av det vi har tjent, sier han, og legger til:

– Vi er krigsprofitører. Det kan fremstå som ubehagelig, men det er et faktum.

– Hva mener du Norge bør gjøre med det?

– Norge gjør mye, men spørsmålet er om vi burde gjøre mer – og gi mer til internasjonale fellesgoder som klima og miljø. Det er globale kriser som vi tjener på, svarer Johansen.

Johansen mener «den diskusjonen er overmoden å ta».

– Det er viktig for et lite land som Norge å ha internasjonal legitimitet. Det er ikke bare nettavisen Energi og Klima som har funnet ut dette. Det er kjent både av EU og internasjonalt at Norge tjener mye penger. Da er spørsmålet om vi bidrar nok på bakgrunn av at vi tjener så mye penger på andres ulykke. Vi er avhengige av å kunne bidra enda mer.

– Alternativet er FrP

På kritikken svarer utviklingsminister Åsmund Aukrust at han er stolt over at Arbeiderparti-regjeringen har prioritert å bruke én prosent av Norges inntekter på bistand, samtidig som mange andre land har kuttet i sin bistand.

– Alternativet her hjemme i Norge er et FrP som vil kutte bistandsbudsjettet med én tredel over natten, sier han.

Samtidig understreker han at størrelsen på bistandsbudsjettet bestemmes på Stortinget på vanlig vis.

– Vi vil legge fram Arbeiderparti-regjeringens budsjett i oktober, og forhandle med budsjettpartnerne våre for å komme til enighet om et budsjett for 2027, forklarer han.