Bistands-Norge bruker millionbeløp i Arendal, men Leger Uten Grenser nekter å bruke én krone

Politikere, næringslivsfolk, byråkrater, forskere og store deler av bistandsmiljøet er samlet til landets største politiske festival i Arendal.

I år bruker bistandsaktører minst 1,2 millioner kroner på Arendalsuka. 

Det viser tall som Panorama har innhentet fra landets ti største bistandsorganisasjoner, Utenriksdepartementet, Norad, Norec og Norfund.

Av aktørene er det statens senter for utvekslingssamarbeid, Norec, som bruker mest med et Arendalsbudsjett på 247 000 kroner. Leger Uten Grenser bruker derimot minst med sitt budsjett på 0 kroner.

Droppet Arendal og dro til DR Kongo

– Det er Oslo universitetssykehus som har invitert meg til å være med i en panelsamtale, og de dekker reise og opphold. Hvis ikke hadde jeg ikke vært her, sier Lindis Hurum.

Hun forteller at Leger Uten Grenser, som hun leder, ikke prioriterer Arendalsuka med mindre det dukker opp muligheter som denne. 

I fjor droppet Hurum hele Arendalsuka, og dro til DR Kongo for å jobbe i stedet.

– Det koster mye å være på Arendalsuka, og sett opp mot hva vi får igjen, har vi valgt å ikke bruke våre innsamlede midler på dette.

Ingen statsstøtte

Leger Uten Grenser mottar, i motsetning til andre store bistandsorganisasjoner i Norge, ingen statsstøtte. Det mener de er nødvendig for å jobbe uavhengig av norske prioriteringer.

– Vi vil bruke midlene våre, som vi stort sett får fra private givere, der de gir størst nytte. Det mener vi ikke er på å leie dyre lokaler, eller på å bo på enormt kostbare hotellrom i Arendal.

– Hva tenker du om at andre aktører i bistandsbransjen, som UD, Norad og bistandsorganisasjoner, bruker fra titallstusen til hundretusener på Arendalsuka?

– Jeg regner med at de har gjort en kost-nytteanalyse og kommet fram til en annen konklusjon enn oss.

– Jeg sier ikke at Arendalsuka ikke kan ha en verdi, men med over 2300 arrangementer på fem dager blir det fort uoversiktlig. Da er det vanskelig å vite hvem man egentlig snakker til, hvem man beveger og hva man får ut av det. Jeg skulle gjerne sett en debatt om hva Arendalsuka har blitt.

– Men hva tenker du ligger til grunn for at andre aktører som Norad, velger å bruke 225 000 kroner på Arendalsuka?

– Jeg har ikke lyst til å kritisere hva andre gjør. Men jeg vil være tydelig på hva vi har valgt, og hvorfor vi gjør det, og så ønsker jeg meg en debatt om hvorvidt det egentlig er en gratis og tilgjengelig demokratifestival, om det koster 225 000 kroner å være her og ha arrangementer, sier Hurum.

– Forsvarlig og riktig

Norads budsjett på 225 000 kroner dekker to arrangementer på det som blir kalt «Den globale scenen» under Arendalsuka, overnatting for ansatte og en uformell fest for bistandsaktører i løpet av uka, ifølge det statlige direktoratet for utviklingssamarbeid.

På spørsmål om pengebruken er forsvarlig i en tid med store internasjonale bistandskutt, svarer fungerende direktør Lisetta Trebbi at hun mener den er både forsvarlig og riktig, og understreker at Norad har et viktig kommunikasjonsoppdrag.

– Her er det mange å møte, og vi kan formidle kunnskap om bistand og ha gode og viktige diskusjoner med partnere, fagfolk og politikere.

Tidligere var det få globale spørsmål på agendaen i Arendal, ifølge Trebbi.

– Med Den globale scene har Norad de siste åra sammen med våre partnere klart å skape et større globalt fotavtrykk på Arendalsuka.

Derfor mener hun at det er legitimt å prioritere tid og ressurser på Arendalsuka.

– Samtidig er vi bevisste på kostnadsnivået, og vi holder det lavt. Derfor har vi gått sammen med partnere om å lage Den globale scenen, der vi er mange som deler på utgiftene.

– Viktige debatter 

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), også underlagt UD slik som Norad, er den aktøren i Bistands-Norge som bruker mest på Arendalsuka. Budsjettet er på om lag 247 000 kroner, ifølge tallene Panorama har innhentet.

Av dette går 197 000 til reise og overnatting for de elleve ansatte som deltar. Det inkluderer syv ansatte fra den uavhengige evalueringsavdelingen som startet opp 1. januar 2025, og fire fra den delen av Norec som driver med utveksling, støtte til demokratifremme og rekruttering til internasjonale organisasjoner. De resterende 50 000 kronene går til tre panelsamtaler Norec arrangerer under Arendalsuka.

– Jeg mener det er viktig å være til stede under Arendalsuka. Siden vi begynte å delta, har vi opplevd at flere og flere viser interesse for det vi driver med, sier Norec-direktør Jan Olav Baarøy.

Han forteller at Norec gjør sitt beste for å holde utgiftene nede, samtidig som de vil være til stede og nå flest mulig.

– Arendalsuka er en god arena for å diskutere relevante problemstillinger med politikere, andre i bistandssektoren, organisasjoner og næringsliv, for å nevne noen. Det finnes knapt en møteplass der du kan snakke med så mange på så kort tid, sier Baarøy.

Han får støtte fra utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

– Bistand er livsviktig for millioner av mennesker, og vi ser store endringer innen bistands- og utviklingspolitikken samtidig som de humanitære prinsippene angripes. Da er det viktig at bistanden gjennomføres på best mulig måte. Fagdebattene under Arendalsuka er gode bidrag til å oppnå dette, sier han til Panorama.

Utviklingsministeren forteller at han personlig får gode innspill fra møtene han deltar på.

– Ikke sikkert nytteverdien overstiger kostnaden

– Er det verdt det? Det er et spørsmål vi stiller oss hvert år. Selv om vi er heldige og kan holde kostnadene nede ved å leie overnatting i et lokalt menighetshus, er det betydelige ressurser som legges ned i Arendalsuka. Ikke minst i arbeidet med våre egne arrangementer, sier Ingrid Rosendorf Joys.

Hun leder den katolske kirkes hjelpeorganisasjon, Caritas, i Norge. Organisasjonen bruker 65 000 kroner på arrangementer og ansatte som jobber med bistand og internasjonale spørsmål i Arendal.

– Det er ikke sikkert nytteverdien overstiger kostnaden, men det er et slags element av plikt i det å representere vårt felt på denne «demokratiske møteplassen», sier hun.

Joys mener det er unikt for Norge å ha en møteplass der vanlige folk kan snakke med partiledere, ministere, redaktører, direktører og generalsekretærer.

– Kanskje tar vi dette for gitt, men det er ingen selvfølge at det er slik.

Hun peker på at mange av landene Bistands-Norge jobber i, er preget av menneskerettighetsbrudd, vilkårlige fengslinger, sosiale forskjeller, fattigdom og sult. I tillegg er demokratiet på tilbakegang i flere vestlige land. Joys understreker at det er viktigere enn noen gang å verne om demokratiet, styrke ytringsfriheten og sivilsamfunnets rolle. 

–  Av den grunn konkluderer vi, enn så lenge, med at det er viktig at vi bidrar med perspektiver om effektiv bistand, integrering, matsikkerhet med mer. Hvor mange aktører kan velge bort Arendalsuka før denne demokratiske møteplassen mister sin relevans? Og hva vil Norge miste om det skjer? spør hun.

Les også:

Dette tjente norske bistandstopper i fjor