– Ledelsen forsøker å skjule det som har skjedd

 – I denne korrupsjonssaken har Flyktninghjelpen holdt tilbake sentral informasjon for å dekke over alvorlig korrupsjon og mislighold av offentlig støtte, sier Mirjam Sørli.

Hun mener det er en fryktkultur i organisasjonen som medfører at ansatte ikke våger å si fra om kritikkverdige forhold.

– Å stå fram som varsler er svært ubehagelig. Men jeg gjør det fordi det er viktig at misbruk av offentlige midler blir avdekket og at Flyktninghjelpen retter opp svikt internt, framfor å fokusere på uenighet om detaljer i Norads rapport og spørsmål om hvem som kan ha delt intern informasjon, sier Sørli.

Nepotisme og korrupsjon

Panorama omtalte tidligere i sommer saken der en mellomleder i Norcap, som er en del av Flyktninghjelpen, rigget rekrutteringsprosessen og fikk datteren ansatt i en ettertraktet FN-stilling i Roma i 2023. Norad har konkludert med at det dreier seg om nepotisme og korrupsjon, og krever at Flyktninghjelpen betaler tilbake 2,1 millioner kroner. Det var Norad-midler som finansierte datterens stilling.

Sørli, som sist jobbet i Flyktninghjelpen fra 2020 til 2026 og i dag leder KFUK-KFUM Global, forteller at hun ble gjort oppmerksom på korrupsjonssaken av en kollega i mars 2025. Hun varslet da umiddelbart internt via Flyktninghjelpens eget varslingssystem.

Sørli sier at hun da forsto at ledelsen i Norcap hadde kjent til saken i lang tid, men ikke hadde ryddet opp internt. Flyktninghjelpen hadde heller ikke meldt fra til Norad, selv om avtalen med direktoratet krever at organisasjoner skal melde fra umiddelbart ved mistanke om korrupsjon.

Etter at Sørli hadde varslet internt, sendte Flyktninghjelpen i mai 2025 en rapport til Norad om saken. Fordi Sørli opplevde at ledelsen i Norcap la lokk på saken internt og ikke viste vilje til å rydde opp, valgte hun å sende et eget varsel til Norad i november 2025. 

– Holdt tilbake informasjon

Da viste det seg at Flyktninghjelpen hadde gitt Norad bare deler av den totale informasjonen om saken, som ble levert i mai 2025.

– Viktige sider av saken ble ikke kommunisert i Flyktninghjelpens rapport til Norad. Det bekymrer meg at en så stor organisasjon som årlig mottar milliardbeløp i støtte fra den norske staten velger å holde tilbake viktig informasjon i en slik sak, sier hun.

Som følge av Sørlis varsel til Norad igangsatte direktoratets internrevisjon en full gjennomgang av saken.

Slik svarer Flyktninghjelpen

Panorama sendte tirsdag ettermiddag Flyktninghjelpen sju spørsmål om påstandene som kommer fram i denne saken.

Spørsmålene gjaldt blant annet varslingen til Norad, informasjonen som ble gitt i Flyktninghjelpens rapport om saken, påstandene om fryktkultur og manglende åpenhet, samt om saken har noen sammenheng med Benedicte Giævers avgang som Norcap-direktør.

Flyktninghjelpen har ikke kommentert hvert av spørsmålene enkeltvis, men assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle svarer i en skriftlig kommentar:

– Som meldt gjentatte ganger til Norad og tidligere formidlet til Panorama, ser NRC Flyktninghjelpen på denne saken med største alvor, og det har vært gjort en grundig intern gjennomgang og innført en serie nye rutiner og kontrolltiltak for å sikre at en slik nepotisme-sak aldri blir gjentatt.

Lisle sier videre at Flyktninghjelpen alltid varsler donorene sine om mulig mislighold, men erkjenner at varslingen kom for sent i denne saken.

– Vi beklager at vi i denne saken avdekket misligholdet sent og varslet Norad for sent. Også her er rutiner og prosedyrer innskjerpet.

Han opplyser også at pengene for det aktuelle prosjektet vil bli tilbakebetalt til Norad.

Norads saksrapport, som Panorama har fått innsyn i, bekrefter i stor grad det Sørli sier. Norads internrevisjon skriver blant annet at den nye informasjonen fra Sørli «setter saken i et helt annet lys» og at saken er «mer alvorlig enn det er presentert i Flyktninghjelpens rapport til Norad».

I sin vurdering konkluderer Norads internrevisjon med at «omfanget av saken har ikke blitt kommunisert til Norad på en tilfredsstillende måte» i Flyktninghjelpens rapport til Norad.

– Norads saksrapport konkluderer med at saken er «egnet til å undergrave tilliten til norsk bistandspolitikk». Det er jeg enig i, sier Sørli.

Hun understreker at bistandsbransjen nå går gjennom en krise.

– Det siste vi trenger er at ansatte ikke tør å si ifra om kritikkverdige forhold. Hvis organisasjoner ikke forstår hva korrupsjon er i en norsk kontekst – og i tillegg ikke agerer umiddelbart og kraftfullt når korrupsjon blir avdekket – da undergraver organisasjonene tilliten til bistand.

Bevisene lett tilgjengelige

Sørli reagerer også på flere av uttalelsene som den nylig avgåtte direktøren i Norcap, Benedicte Giæver, kommer med i saken som ble publisert 24. juni i Panorama.

– Giæver hevder at årsaken til at Flyktninghjelpen brukte så lang tid på å melde fra til Norad, var at granskningsteamet var underbemannet og at de ennå ikke hadde undersøkt saken godt nok til å kunne bekrefte at det var en mulig nepotismesak. Men det er lite troverdig, sier Sørli.

Hun mener regelbruddene og nepotismen var helt åpenbar.

– Den ansatte og datteren hadde samme etternavn og opprinnelsesland. Det var en rekke uregelmessigheter ved ansettelsen av datteren, blant annet at opprettelsen av stillingen ble initiert av den ansatte, og at kontrakten var uvanlig lang. At et internt granskningsteam skulle trenge lang tid og mange ressurser på å finne fram til dette, virker på meg helt usannsynlig. Informasjonen lå åpent tilgjengelig i Norcaps systemer.

Mange visste

Sørli forteller at ansettelsen av datteren til den ansatte var noe det ble snakket om i korridorene hos Flyktninghjelpen. Flere i Norcap forsøkte å si fra om at ansettelsen var problematisk og et mulig brudd på interne retningslinjer. Dette bekreftes av flere ansatte Panorama har snakket med. Ingen vil stå fram med navn, men Panorama kjenner identiteten deres. 

– At flere visste, men enten ikke forsto alvoret, ikke ble hørt eller ikke våget å varsle, mener jeg viser mangel på dømmekraft, kompetanse og en ukultur som lenge har eksistert i organisasjonen, sier Sørli.

Hun understreker at hovedkritikken hennes handler om hvordan ledelsen håndterte denne saken internt.

– Når varslingen først skjer etter internt press, og Norad ikke får et tilstrekkelig bilde av sakens omfang, mener jeg det bryter med den åpenheten som må forventes av organisasjoner som forvalter offentlige midler.

Hun er også kritisk til at bare én person måtte forlate organisasjonen og en annen bytte stilling, til tross for at flere burde og kunne ha grepet inn i prosessen på flere tidspunkt.

– Det virker som om Flyktninghjelpen forsøker å legge all skyld på noen «utro tjenere» og ikke ser at saken er et resultat av flere faktorer. Mange ansatte er redde for å si fra om ting som burde vært annerledes, og de forteller meg at de er redde for å kritisere ledelsen, sier Sørli.

– Motarbeider åpenhet

Hun påpeker at kritikken i Norads saksrapport er knusende.

– Men i stedet for å ta dette på alvor har organisasjonen fokusert på å påpeke enkelte feil i Norads saksrapport og har kalt ansatte i Norcap inn til ledelsen og anklaget dem for å ha delt intern informasjon. Jeg opplever det som at Flyktninghjelpen motarbeider åpenhet og at ledelsen forsøker å dekke over, i stedet for å ta lærdom av hva som har skjedd, sier Sørli.

Utfordringene relatert til organisasjonskultur er ikke nye. I forbindelse med en omorganisering i 2021–2022 ble det satt ned en gruppe som skulle jobbe med intern arbeidskultur i Norcap. Panorama har fått tilgang til rapporten som i den forbindelse ble utarbeidet fra ansatte til ledelsen. Rapporten påpeker manglende tillit til ledelsen, lav psykologisk trygghet og et dårlig ytringsklima internt.

Sørli sier hun synes det er svært ubehagelig å stå fram med såpass hard kritikk av sin tidligere arbeidsgiver og av mennesker hun har arbeidet tett med over mange år.

– Det er både vondt og belastende. Flyktninghjelpen og Norcap gjør utrolig viktig arbeid og har mange dedikerte og dyktige ansatte. Nettopp derfor er det så vanskelig å se at en så alvorlig sak ikke blir møtt med den åpenheten, læringen og oppryddingen den krever. Når det ikke kommuniseres åpent om alvoret og årsakene i saken, blir jeg bekymret for om ansatte og omverdenen får inntrykk av at dette er noe som kan tones ned eller legges bak seg. Det er ikke slik tillit bygges. 

Les:

Hjalp datteren til FN-jobb - Norad fastslår korrupsjon i Flyktninghjelpen

Les:

Benedicte Giæver går av som leiar i Norcap