Nepal ber om hastebehandling i Fondet for tap og skade etter flomkatastrofen

For å finansiere gjenoppbyggingen etter flomkatastrofen og unngå å ta opp ytterligere lån, har Nepals regjeringen søkt Fondet for tap og skade (Fund for Responding to Loss and Damage, FRLD) om bistand.

Formålet med FRLD er å bistå utviklingsland, som rammes uproporsjonalt hardt av klimarelaterte hendelser, i gjennoppbyggings- og erstatningsarbeid.

Neste ordinære styremøte i FRLD er i desember, men Nepal har bedt om en hastebehandling på grunn av de store behovene i landet etter flomkatastrofen, der over 1300 mennesker er omkommet og mer enn 5000 savnet.

Flere utviklingsland støtter kravet om hastebehandling, men det er usikkert om Nepal kan håpe på hjelp fra FRLD.

Fondet, som ble opprettet i 2022, er nemelig enda ikke fullt operativt.

– FRLD er skandaløst underfinansiert, sier Brandon Wu, direktør for policy og kampanjer i Action Aid USA. 

Organisasjonen ActionAid er observatør i fondet og Wu har fulgt etableringsarbeidet tett.

Han mener at det største problemet med FRLD er at fondet ikke har nok penger. 

Ifølge fondets nettsider, hadde det per september 2026 en verdi på i overkant av 630 millioner amerikanske dollar, donasjoner fra til sammen 26 giverland. Samtidig har fondet mottatt i underkant av 180 søknader om en samlet sum på omtrent 2,8 milliarder dollar. Langt mer enn hva fondet har til rådighet. 

Administrative utgifter har så langt beløpt seg til nesten 50 millioner dollar, også det ifølge fondets nettsider.

Norge har bidratt med 277 millioner norske kroner til fondet.

Ment å være et alternativ til lån

Wu er oppgitt over at FRLD enda ikke fungerer etter hensikten.

– FRLD er ment å være et fond som responderer når kriser inntreffer, som i Nepal nå nylig, et alternativ til kostbare lån. Slik er det ikke blitt og mangelen på støtte tvinger land som rammes av klimarelaterte katastrofer til å ta opp lån fra Verdensbanken og andre institusjoner for å finansiere gjenoppbyggingen, sier han.

– Ofte er dette land som har stor gjeld fra før.

FRLD finansieres i hovedsak av donasjoner fra giverland og Wu er redd for at det er blitt vanskeligere å prioritere FRLD rent politisk.

– Den unnskyldningen er vanskelig å akseptere for mennesker som bor i det globale sør, sier han. 

Ifølge Wu finnes det også problemer i hvordan FRLD er administrert. FRLD er et fond som er opprettet i FNs regi, og observatører skal ha tilgang til å følge møter i fondet. Wu forklarer likevel at Action Aid USA flere ganger ikke har kunnet følge med på forhandlingene.

– Vi observatører har ikke alltid tilgang til møtene, sier Wu. 

Styreleder: – Er i en oppbyggingsfase

Styreleder i FRLD og fagdirektør for klima i UD, Georg Børsting, bekrefter at fondet enda ikke har foretatt noen utbetalinger, men han understreker at det legges opp til  jevnlige påfyllingsrunder for å øke kapitalen fondet disponerer.

Samtidig understreker han at fondet fremdeles er i en oppbyggingsfase, og at styret jobber med å utarbeide prosedyrer for hvordan fondet skal fungere på sikt.

– Ikke minst for å klargjøre på hvilket grunnlag prosjekter skal prioriteres, sier han. 

Børsting forklarer at det i november i fjor ble åpnet en pilotfase som varte i seks måneder. Alle søknadene fondet har mottatt, kom i denne pilotfasen. 

Ved siste styremøtet i fondet i Manila i juli i år, ble fire søknader fra pilotfasen behandlet, men til slutt avslått. 

Børsting sier at mangelen på retningslinjer for hvordan man skal prioritere prosjekter, er hovedårsaken til at ingen søknader ble innvilget på sist styremøte. Han understreker at prosjektsøknadene behandles i sekretariatet før de kommer til styret

– Fire prosjektsøknader hadde kommet langt nok i vurdering fra sekretariatets side til at de ble forelagt styret, men med rundt 180 prosjektsøknader i kø og uten klare retningslinjer for prioritering, følte styret at det var for vanskelig å realitetsbehandle enkeltsøknader, forklarer han.

Børsting avviser imidlertid at observatører ikke har adgang til styremøtene. 

– FRLD er en FN-institusjon og vi har vært veldig tydelige på at vi ønsker å ha observatører med i styrets prosesser, sier han, og viser blant annet til egne retningslinjer som er utarbeidet for observatører, retningslinjene er under videreutvikling i dialog med observatørene selv. 

– Noen saker er imidlertid konfidensielle, men det er normalt, slik vil det alltid være, understreker han. 

Ingen prosedyrer for hasteutbetaling

Børsting finnes det ikke noe spesifikt mål for når FRLD skal bli fullt operativt.

– Ingen spesifikk dato er satt, men ønsket er så snart som mulig, sier han, og understreker at styret jobber for å få det til.   

Mye oppmerksomhet rettes imidlertid mot FRLDs neste styremøte i desember, da det forventes da at fondet vil godkjenne sine første prosjekter fra pilotfasen.

Ifølge Børsting finnes det imidlertid per nå ikke noen prosedyrer eller regler for ekstraordinære beslutninger om hasteutbetalinger fra fondet, slik Nepal har bedt om.

– Alle ønsker å bistå Nepal i den situasjonen landet nå står i, det er åpenbart. Utfordringen er at vi må være sikre på at slike utbetalinger skjer på en reglementær måte, i tråd med fondets mål og innenfor rammeverket som er satt, sier han.