Over 70 døde i protestene – nå kjemper hun for Nepals demokrati

Juni 2026: Den unge aktivisten Pema Lama går opp på scenen under World Expression Forum i Lillehammer. Der skal hun motta en internasjonal menneskerettighetspris.

Salen reiser seg og applausen fyller rommet.

Bare måneder tidligere, i september 2025, befinner hun seg i en helt annen situasjon: midt i de voldsomme Gen Z-protestene i Nepals hovedstad Katmandu. Folkemengden er rasende over omfattende korrupsjon og nepotisme. I løpet av 48 timer tvinges regjeringen til å gå av. 

– Det føles nesten uvirkelig å stå her nå, sier hun, og myser mot forsommersola når Panorama Nyheter møter henne i forbindelse med at hun ble hedret for å ha vist ekstraordinært mot og engasjement for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. 

Protestene ble utløst av et forbud mot sosiale medier, mye brukt til å henge ut korrupte politikere, og var fredelige inntil myndighetene grep inn med makt. 

Over 70 unge mennesker mistet livet og hundrevis ble skadet i demonstrasjonene. Da volden brøt ut fryktet Pema Lama at opprøret skulle ende i kaos. Da ville tapet av de unge livene vært forgjeves og ikke føre til politiske endringer.

– Det måtte ikke skje, protestene var for viktige til å bare ebbe ut i intet. Vi måtte sørge for at protestene bidro til å skape et bedre Nepal.

26-åringen har de siste årene markert seg som en viktig stemme for urfolk, kvinner og unge i Nepal. Hun er nestleder i organisasjonen WE – Women from Indigenous Nationalities og har representert urfolk på FNs klimatoppmøter.

Men det var høsten 2025 at hun for alvor ble kjent utenfor aktivistmiljøene.

Vokste opp langt fra makten

Pema Wangmo Lama kommer fra Mugum-samfunnet i Nordvest-Nepal, nær grensen til Tibet. Området er blant de mest utilgjengelige i landet. For å komme hjem må hun fly med småfly gjennom fjellområdene og deretter gå flere dager til fots.

– Ingen klarer seg alene der jeg kommer fra. Vi er helt avhengige av fellesskapet, naboene våre og menneskene rundt oss.

Oppveksten har preget hennes syn på politikk og samfunn.

Som ung urfolkskvinne har hun lenge vært opptatt av spørsmål om rettferdighet, representasjon og hvem som får delta i beslutningene som former landet.

Dette engasjementet vokste ytterligere i månedene før protestene.

På sosiale medier fulgte hun og vennene kampanjer som synliggjorde kontrastene mellom den politiske elitens liv og hverdagen til vanlige unge nepalere. Under emneknagger som #NepoBaby ble luksuslivet til politikernes barn stilt opp mot unge som slet med å finne arbeid eller se en framtid i eget land.

– Det ble veldig synlig hvor store forskjellene var. Mange opplevde at noen hadde tilgang til muligheter og rikdom gjennom privilegier, mens andre måtte kjempe for å få endene til å møtes.

Samtidig vokste frustrasjonen blant unge.

Mange i Nepal opplevde at korrupsjon, nepotisme og manglende framtidsutsikter hadde blitt normalen. Stadig flere reiste utenlands for å studere eller arbeide. For mange virket det som om den eneste måten å lykkes på var å forlate Nepal, hele 3000 ungdommer forlot Nepal daglig, ifølge International Organization for Migration (IOM).

Da frustrasjonen eksploderte

Vendepunktet kom da myndighetene i september 2025 stengte en rekke sosiale medieplattformer.

For mange unge fra generasjon Z (unge født mellom 1997 og 2012) var sosiale medier langt mer enn underholdning. Det var arenaen hvor de diskuterte politikk, organiserte seg og holdt kontakt med familie og venner som arbeidet i utlandet.

– Folk mistet det digitale rommet som var viktig for å organisere livene sine og holde myndighetene ansvarlige.

Gjennom Instagram så Lama hvordan venner delte informasjon om protestene som fant sted 8. september.

Hun ble overrasket over mobiliseringen.

– Min generasjon er ikke vant til gateprotester. Vi har sett unge mobilisere rundt klima og enkelte enkeltsaker, men ikke på denne måten. Derfor opplevde jeg det som noe historisk.

Sammen med venner møtte hun opp i gatene.

– Vi ønsket å vise solidaritet. Mange følte at de ikke lenger kunne holde frustrasjonen tilbake.

Det som begynte som en protest mot en konkret beslutning, utviklet seg raskt til et bredere oppgjør med et politisk system som mange unge mente hadde sviktet dem.

Fra demonstrant til brobygger

Lama forlot protestene da de ble møtt med vold. Hun fryktet ikke bare for egen og andre demonstranters sikkerhet, men var også bekymret for hva som ville skje etterpå.

– Da enkelte begynte å snakke om å forkaste grunnloven og gjeninnføre monarkiet, ble vi bekymret. Vi ønsket endring, men vi ønsket ikke å sette demokratiet i fare.

Samtidig greide hun ikke å slippe tanken om å bidra til å skape en forandring for unge i landet. Sammen med andre urfolksaktivister begynte hun å organisere bevegelsen gjennom eksisterende nettverk.

Resultatet ble etableringen av Indigenous Gen Z Collective, som arbeidet for å sikre at urfolk og andre marginaliserte grupper fikk en stemme i den videre prosessen.

Aktivistene skrev pressemeldinger, ga juridisk støtte til arresterte demonstranter og oppsøkte politiske aktører for å bidra til dialog med alle miljøer, også de politiske.

Bak innsatsen lå også historiske erfaringer.

– Urfolk og andre marginaliserte grupper har ofte blitt holdt ansvarlige når politiske konflikter oppstår. Vi ønsket ikke at vår generasjon skulle bli kriminalisert eller gjort til syndebukker.

Etter hvert samlet flere ungdomsgrupper seg i en bred allianse.

Til tross for ulike politiske ståsteder klarte de å enes om en felles avtale med konkrete krav til myndighetene.

– Vi var uenige om mye, men vi ønsket alle en bedre framtid for landet vårt.

Grunnleggende svakheter i politisk system

For Lama handlet protestene i september om mer enn stenging av sosiale medier eller enkeltsaker.

Hun mener de avdekket grunnleggende svakheter i Nepals politiske system.

Landet har hatt demokrati i mindre enn to tiår, men mange av de samme politiske lederne har dominert makten gjennom store deler av perioden.

– Det er nesten som en stollek. De samme personene bytter på å sitte i ulike lederstillinger.

Samtidig mener hun at historiske maktstrukturer fortsatt begrenser hvem som får innflytelse.

Selv om Nepal har kvoteordninger for kvinner, urfolk og marginaliserte grupper, er ikke representasjon alene nok, mener hun.

– Mange får plass rundt bordet, men ikke nødvendigvis reell innflytelse. Skal vi oppnå varig endring, må flere få tilgang til kunnskap, ressurser og muligheten til å delta på like vilkår.

Vil bygge «Nepal 2.0»

I dag er protestene over, men arbeidet med å bygge landet fortsetter.

Lama og andre aktivister bruker nå erfaringene fra opprøret til å bygge videre på samarbeidet som oppsto mellom ulike ungdomsgrupper.

Målet er ikke bare å løse dagens konflikter, men å skape institusjoner som bedre representerer hele befolkningen.

Nå har flere andre grupper sluttet seg til, og de har dannet en Gen Z-allianse sammen med en rekke urfolksorganisasjoner, kvinnebevegelser og andre sivilsamfunnsaktører. De har nå en felles avtale som stiller konkrete krav til myndighetene og forslag til politiske reformer.

– Våre protester handlet ikke bare om nåtiden. De handlet også om løfter som aldri ble innfridd og reformer som aldri ble fullført.

Halvparten av Nepals befolkning er under 25 år. For Lama er det derfor avgjørende at unge får større innflytelse over landets framtid.

Hun erkjenner at endring vil ta tid.

Likevel er hun optimistisk.

– Vi bygger videre på erfaringene fra tidligere folkebevegelser. For første gang har vi en plattform som samler urfolksorganisasjoner, kvinnebevegelser og andre sivilsamfunnsaktører. Hvis vi klarer å holde fast ved dette samarbeidet, har vi et reelt grunnlag for å skape et Nepal hvor unge mennesker ser framtidsmuligheter.