Kaller Raymond Johansens utspill for en form for kulturkrig

– Her fungerer Raymond Johansen som en solomoralist, som ønsker at organisasjoner med et annet verdigrunnlag skal være lagt under tilsvarende krav som det de nå har sagt nei til. Det er en form for kulturkrig, sier Nils August Andresen, redaktør i Minerva.

Raymond Johansen uttalte denne uka til Panorama Nyheter at han håper norske myndigheter vil stille tydelige krav til sine samarbeidspartnere, basert på norske verdier. 

Forrige uke kom nyheten om at Norsk Folkehjelp sier nei til amerikanske krav og dermed kan tape 400 millioner og måtte kutte 1700 stillinger. 

Bakgrunnen er den utvidede Global Gag Rule som sier at organisasjoner som vil ha støtte fra USA, ikke kan jobbe med abort, likestilling og mangfold. 

– Det kan vi ikke akseptere

Utvidet Global Gag Rule rammer arbeid for trygge aborter, prevensjon og utdanning for kvinners reproduktive helse. I tillegg til arbeid mot kjønnsdiskriminering og diskriminering mot LHBTQ+-personer. 

– USA sitt utenriksdepartement forsøker å innføre vilkår som vil kreve at vi gir opp vårt engasjement for likestilling og mangfold, ikke bare i program som de finansierer, men i hele vår virksomhet. Det kan vi ikke akseptere, sier Raymond Johansen i en pressemelding.

Norsk Folkehjelp seier nei til amerikanske krav

– Andresen anklager Raymond Johansen for å være en solomoralist, og mener dere driver en form for kulturkrig med vag bruk av «norske verdier». Hva sier dere til det? 

– Det er underlig å bli beskyldt for å stå alene om verdier som vestlige land, og inntil nylig også USA, har delt og jobbet for i flere tiår. Det vi gjør her er å si klart i fra til det amerikanske utenriksdepartementet at de ikke kan diktere hva vi skal jobbe med, også med inntekter fra andre donorer. Også ber vi norske myndigheter levere på det som i årevis har vært norsk utenrikspolitikk.

Det svarer Anne Kari Wien Garborg fra Norsk Folkehjelp i en e-post til Panorama. 

– Verdt å stå opp for

Generalsekretær i Strømmestiftelsen, Erik Lunde mener det står stor respekt av Norsk Folkehjelps beslutning.

– Det har en høy kostnad å si nei til midler, men norsk bistand skal ikke være et verktøy for donorer. Hvis organisasjoner tilpasser seg den utviklingen kan det på sikt gjøre stor skade på hele sivilsamfunnet.

Han mener det også handler om respekt for partnerorganisasjonene.

– Er det forskjell på om man kun sier nei på prinsipiell grunn, eller om det faktisk får store konsekvenser for arbeidet? 

– Det kan være fristende å tenke at hvis det ikke har noen praktiske konsekvenser for arbeidet, så kan man la det passere. Men prinsippet om at donorer ikke kan sette den type begrensninger på arbeidet, mener jeg er verdt å stå opp for. 

Lunde håper norske organisasjoner vil stå samlet og si nei til slike krav, og understreker at det ikke bare gjelder føringer fra USA.

– Klarer vi å være uavhengige i en tid hvor veldig mye er donorstyrt? Skal vi fungere som underleverandører for den norske staten, eller er det rom for større mangfold blant sivilsamfunnsaktørene med ulike verdigrunnlag?

Torben Bjørke Henriksen, prosjektleder for Civitas arbeid med bistand og utvikling har også fått med seg nyheten fra Norsk Folkehjelp.

– Skal organisasjonene ha integritet så er det riktig, men prisen som betales er verdt å diskutere, sier han.

Samtidig understreker han at norske NGO-er og norsk bistand er verdibasert.

– De har menneskerettighetene som grunnfundament. En selektiv inngang til bistand som vi ser nå, er for radikal til å kunne gå med på. Selv om det er fryktelig vondt å si nei til penger, sier Bjørke Henriksen.

– Vi må løfte blikket litt

– Jeg synes de har fått altfor mye jubel for denne beslutningen, som de selv sier har store konsekvenser, sier minervaredaktør Nils August Andresen.

Han stiller spørsmål ved hvilke aktiviteter Norsk Folkehjelp hadde blitt hindret i å gjøre, hadde de sagt ja til midlene. Han peker på at dersom det handler om aktiviteten på bakken, skylder Norsk Folkehjelp og være tydelige på hva det ville gått utover.

– Hvis det går utover lite aktivitet kunne man kanskje justert arbeidet litt, eller hatt tid til å skaffe annen finansiering. 

På en e-post til Panorama Nyheter svarer Wien Garborg fra Norsk Folkehjelp at det er snakk om svært mye arbeid. 

– I Norge driver våre lokallag integreringsarbeid for innvandrerkvinner, språkkafeer og antirasistisk arbeid. Internasjonalt samarbeider vi med rundt 250 lokale partnere, hvor mye handler om kvinners rettigheter og likestilling.

Hun skriver videre at det blant annet er snakk om arbeid for kvinners rett til land og eiendom, kvinners deltakelse i beslutningsprosesser, og urfolks- og bondeorganisasjoner som kjemper for rettigheter til land og territorier. 

– Vurderte man andre alternative justeringer av arbeidet, eller å finne annen finansiell støtte? 

– Beslutningen ble tatt etter grundig gjennomgang av alle alternativer. Vi har fått juridisk veiledning fra amerikanske advokater, og har også søkt om unntak fra kravene. Totalvurderingen er at med mindre vi radikalt endrer våre grunnverdier, prinsipper og aktiviteter - vil risikoen ved å akseptere dette være for høy. 

Minervaredaktør Andresen mener bistands-Norge må løfte blikket.  

– Erik Lunde i Strømmestiftelsen mener norske sivilorganisasjoner må gå sammen om å si prinsipielt nei til slike krav fra donorer. Hvordan stiller du deg til det?

– Det er det ikke noen som helst grunn til. Hvis organisasjoner har viktig arbeid innen de feltene, kan det være nødvendig å si nei. Men å gjøre det til noe symbolsk er uklokt. Et prinsipielt nei er en tap-tap situasjon, også fordi det ikke er krise for USA om de ikke får gi penger til norske NGO-er. 

En kamp man er dømt til å tape

Aksel Braanen Sterri i Langsikt stiller spørsmål ved om Norsk Folkehjelp har gjort en kalkulert vurdering forkledd i en prinsipiell språkdrakt. Og han mener det gjør det vanskelig for vanlige folk å vurdere om det er klokt. 

– Da jeg først leste nyheten var magefølelsen min: Risikerer man menneskers liv på grunn av et prinsipprytteri?

Men nå forteller Sterri at kostnad og gevinst står uklart for ham ved begge alternativer. 

– Hvis man skal stille et litt ubehagelig spørsmål: Hvor viktig er mineryddingsarbeidet til Norsk Folkehjelp? Hvor effektivt er det? Hvor viktig er det at norske myndigheter går inn og tar over? Organisasjonen skylder oss en mer konkret fortelling. 

Han har forståelse for at Norsk Folkehjelp vil verne om autonomien sin, og for at man er redde for hvor langt det kan gå. Samtidig mener han at Raymond Johansen portretterer en kamp mot Trump, som han er dømt til å tape. 

– Man må uansett ha en plan for effektene av dette. De har nok prioritert å annonsere dette på en måte som gir de flere medlemmer og givere, som er fornuftig fra deres side. 

Han stiller også et spørsmål til norske myndigheter: Skal man motsette seg fremmede makter som prøver å styre norske NGO-er sine verdimessige prioriteringer ved å ta regningen? 

– Det er ikke helt urimelig, men det har jo også sin pris. 

Som svar på kritikken fra Sterri, uttaler Raymond Johansen til Panorama: 

– USAs utenriksdepartement ville med disse vilkårene fått politisk styring over alt vi gjør, i alle land, med alle donormidler, inkludert i Norge. Implikasjonene av dette har vi vurdert grundig. Konklusjonen er klar: det innebærer en helt uakseptabel risiko for hele virksomheten, våre partnere og alle de vi jobber for. 

– Det nye er at det intensiveres 

Jon Harald Sande Lie forsker på internasjonal bistand, global styring og makt- og partnerskapsforhold mellom givere og NGO-er ved NUPI.

– Hva skjer når en donor ikke bare finansierer, men forsøker å styre en organisasjons handlingsrom? 

– Alle organisasjoner opplever at donorer kommer med betingelser og rammer, og mange har nok gått på kompromiss med egne prinsipper iblant. Det nye er at dette brukes som verdikamp og intensiveres. 

Han mener det illustrerer bistandens evige dilemma mellom donorinteresser, egne interesser og mottakerens behov på bakken. 

I tilfelle med Norsk Folkehjelp vil kuttene i stor grad gå utover arbeidet deres med minerydding. Sande Lie peker på at det er gode muligheter for at andre organisasjoner kan ta over arbeidet, og at selv om enkelte liv kan gå tapt – er det ikke en ekstrem humanitær krise. 

– Hvis dette hadde vært en enorm humanitær katastrofe, ville man da sagt nei til et enkeltcase på prinsipielt grunnlag? spør han. 

– Det har kommet innvendinger om at bistands-Norge er mer opptatt av politikk enn nødhjelp. Har det blitt vanskeligere å komme med slik kritikk, tror du?

– En ting er at Norsk Folkehjelp vil være tro mot egne prinsipper. Men de ville nok også fått massiv kritikk hvis de ikke hadde gjort det.