Frykter kutt i etterkant av Epstein-høringen

– Med tanke på verden i dag er ikke svaret å strupe norsk fredsdiplomati. Man må øke innsatsen.

I denne episode av Verdensproblemer snakker Hilde Frafjord Johnson om fredsforhandlinger, og om hva som skjer hvis Epstein-granskningen går for langt. 

Frafjord Johnson jobber med fredsprosesser i Afrika, og blant annet med konflikten i Kongo. Hun har vært utviklingsminister to ganger og hatt flere sentrale roller i FN, blant annet som FN-sjef i Sør-Sudan. 

Jobber med opprørsgrupper

– Vi jobber med å snakke med de som ingen vil snakke med. 

Frafjord Johnson forteller at de er i en prosess knyttet til to kategorier opprørsgrupper i Øst-Kongo. Både grupper knyttet til spenningen rundt de store sjøer, også kjent som Great Lakes-regionen, og IS- og al-Qaida-tilknyttede grupper. 

Den kompliserte konflikten har bakgrunn i de to afrikanske verdenskrigene, og spenningen som fortsatt finnes mellom de fire landene: Rwanda, Kongo, Burundi og Uganda.

– Stater, FN og andre har ikke like lett for å skape tillit til disse gruppene. Men uten dem, får man ikke til en varig fredsprosess, sier hun. 

En del av jobben deres er å bygge tillit hos presidenten, regjeringen og etterretningstjenesten. De jobber også med å gi råd til Qatar, som igjen prøver å skape fred mellom Rwanda og Kongo.

– Det er våre lokale ansatte og partnere som har hatt kontakt med opprørsgruppene over flere tiår. Vi hjelper dem med å forstå hvordan fredsprosesser fungerer, og så jobber de med gruppene.

Nå har Frafjord Johnson et håp om en ny fredsavtale i høst, uten at hun kan si noe om hvor det gjelder. 

To urovekkende trender 

Den tidligere utviklingsministeren peker på to parallelle trender som påvirker fredsforhandlinger i dag. Først, kutt. 

– Etter invasjonen av Ukraina har ikke fredsprosesser vært det mest populære å snakke om, sier hun og sikter til kutt i bevilgninger til organisasjoner fordi midler til Ukraina og økning i forsvarsbevilgninger prioriteres.  

Samtidig ser man at det har fått stor betydning i Trumps retorikk, og nå vektlegges mer i gulf-landene, særlig Emiratene og Qatar. 

– Men da kobles det til business-interesser. Det er markedstenkningen som rår i forhandlingsprosesser, og tillitsbygging over tid blir nedprioritert. 

Frafjord Johnson omtaler det som en ny kamp om Afrika og dets ressurser, og ser med uro på at forhandlings-metoden man har bygget opp over tid, ikke brukes. 

– Det er et stort problem. Vestlige land overlater arenaen til aktører som primært har dollar i øynene. 

– Svaret er ikke å strupe norsk fredsdiplomati

Med bakgrunn i avsløringene i Epstein-filene, har det blitt satt kritisk søkelys på pengebruken i Frafjord Johnsons bransje. Hun er klar på at mistankene om sløseri på dyre reiser, hotellovernattinger og lite konstruktive samtaler – ikke stemmer.

I september skal Epstein-høringen i gang på Stortinget. Frafjord Johnson tror ikke man vil finne så mye mer i prosessen, og er redd for at enkeltpersoners feilsteg skal få store konsekvenser. 

– Kommisjonen må få gjøre sin jobb, men jeg er redd for at Stortinget skal kaste barnet ut med badevannet. At det lange fredsarbeidet som mange jobber med, må avsluttes på grunn av kutt i bevilgningene.

Og det gjelder ikke bare «eget» arbeid, forklarer Frafjord Johnson. 

– Norge er også en viktig finansiør og støttespiller for andre. Dersom midler kuttes, overlater man dette til de som setter forretningsinteresser i høysetet.

Informasjon i feil hender

Frafjord Johnson forteller at utfordringen med fredsforhandlinger er at mye må hemmeligholdes. Da kan det virke som om det ikke gir noen resultater. 

– Det er et stort dilemma. Man må stole på at de som er involvert snakker sant, men også akseptere at de ikke kan si mer enn de kan si. 

I noen tilfeller kan man gi fra seg informasjon, men da må man ta høyde for at informasjonen kan havne i feil hender. 

– Det kan for eksempel være kongolesiske generaler som tjener masse penger på at konflikten pågår. Også andre land kan være interessert i å spolere fredsarbeidet.