Når bistanden kuttes,
dør flere kvinner

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Den 28. september markeres den internasjonale dagen for trygg abort. Etter flere tiår med framgang, der flere har fått tilgang til trygg abort og færre kvinner skades og dør, er utviklingen blitt mer usikker. En viktig årsak er kutt i amerikansk utviklingsbistand og økende politisk motstand mot abortrettigheter.

Få områder illustrerer den globale ulikheten mellom fattige og rike tydeligere enn tilgang til trygg abort. De som har penger og nettverk kan ofte finne en trygg løsning, også der abort er ulovlig. De fattigste har sjelden slike muligheter.

Infeksjoner, skader og død

For mange kvinner innebærer en uønsket graviditet et desperat valg. Når trygg helsehjelp ikke er tilgjengelig, tyr noen til metoder som kan føre til alvorlige infeksjoner, blødninger, varige skader eller død. Mange gjennomfører aborten alene, uten medisinsk oppfølging eller smertelindring. Noen kommer seg til sykehus i tide. Andre gjør det ikke.

Hvert år dør mellom 20 000 og 40 000 kvinner som følge av farlige aborter, og om lag sju millioner behandles for komplikasjoner som kan gi varige helseplager. I flere land risikerer kvinner også fengsling for å ha avsluttet en graviditet. De som rammes hardest er nesten alltid fattige.

Fremgangen er truet

Den positive utviklingen de siste tiårene skyldes særlig to forhold. For det første har mange land liberalisert abortlovgivningen. Erfaringen er tydelig: Strenge lover reduserer ikke antallet aborter, men de gjør abortene farligere. I løpet av de siste 30 årene har mer enn 60 land liberalisert lovverket, mens bare et fåtall har gått i motsatt retning.

For det andre har tilgang til abortmedikamenter gjort det mulig for flere å gjennomføre abort på en tryggere måte. Likevel står mange uten tilgang til informasjon, teknologi eller medisiner, og må fortsatt ty til risikable metoder.

Denne framgangen er nå truet. Amerikansk støtte til familieplanlegging og seksuell og reproduktiv helse er kraftig redusert. Samtidig rapporterer flere medlemsorganisasjoner i International Planned Parenthood Federation om økt motstand og svertekampanjer mot arbeidet for trygg og lovlig abort. Mindre tilgang til prevensjon vil føre til flere uønskede graviditeter, særlig blant unge mennesker.

Konsekvensene kan bli dramatiske. Guttmacher Institute anslår at 47,6 millioner mennesker årlig kan miste tilgang til prevensjon, noe som kan føre til 17,1 millioner flere uplanlagte graviditeter og 34 000 flere graviditetsrelaterte dødsfall. Mange av disse dødsfallene vil skyldes utrygge aborter. 

Norge viktigere enn noen gang

I Afrika er konsekvensene særlig alvorlige. Kombinasjonen av restriktive lover og svake helsetjenester gjør at mange kvinner fortsatt risikerer livet ved en uønsket graviditet. I Nigeria anslås det at rundt 6000 kvinner dør hvert år som følge av farlige aborter. Støtte til lokale organisasjoner som arbeider for seksuell og reproduktiv helse er derfor avgjørende.

Ingen land kan fullt ut kompensere for bortfallet av amerikansk støtte. Derfor er innsatsen fra Norge og andre likesinnede land viktigere enn noen gang. Norsk støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner, globale fond og FN bidrar til å redusere sykdom og dødelighet knyttet til usikre aborter, samtidig som den styrker likestilling og fattigdomsbekjempelse.

Når vi markerer den internasjonale dagen for trygg abort, handler det ikke bare om helsepolitikk. Det handler om å bekjempe en av de mest grunnleggende formene for sosial ulikhet i verden: forskjellen mellom dem som har tilgang til trygg helsehjelp og dem som ikke har det. For noen er abort et spørsmål om helsetjenester. For andre er det fortsatt et spørsmål om liv eller død.