Taliban feiret i dag toårsdagen for maktovertagelsen i Afghanistans hovedstad Kabul.

To år siden Taliban inntok Kabul – fortsatt isolert

Så langt har ingen land anerkjent regimet i Afghanistan. Hjelpearbeidere mener isolasjonen må brytes.

Publisert Oppdatert

Mens verdenssamfunnet fortsatt ikke har funnet en måte å samarbeide med det sterkt islamistiske styret på, mener Redd Barna det er på tide å revurdere isolasjonslinja. Ikke minst fordi millioner av barn er rammet av den humanitære krisen.

– Det faktum at barn tvinges til aktiviteter som er farlige for dem, som arbeid og migrasjon, burde sende sjokkbølger over hele verden, sier Redd Barnas landdirektør i Afghanistan, Arshad Malik.

– Vi håper at verdenssamfunnet, som har kuttet betydelig i kritisk mathjelp over hele Afghanistan, vil revurdere denne isolasjonistiske tilnærmingen og huske at millioner av uskyldige barns liv er i fare, og slutte å straffe dem for beslutninger de ikke har noe å gjøre med, sier Malik videre.

Organisasjonen har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at tre av fire afghanske barn spiser mindre nå enn for ett år siden. Hele 82 prosent av jentene spiser mindre enn før, mens det samme gjelder for 70 prosent av guttene.

I tillegg svarer 38 prosent at barna jobber for at familien skal overleve. 12,5 prosent av familiene oppgir at de har sendt barna bort som migrantarbeidere.

Dramatisk

En Taliban-kriger står vakt mens kvinner venter på å motta matrasjoner fra en humanitær organisasjon i Kabul i mai i år.

Også de tyske hjelpeorganisasjonen Welthungerhilfe bruker toårsdagen til å minne om den humanitære situasjonen, som omtales som dramatisk. Hele 17 millioner afghanere lider av sult, mens 29 millioner er avhengig av humanitær hjelp, opplyser organisasjonens Asia-direktør Elke Gottschalk.

Det at kvinner i slutten av 2022 fikk forbud mot å jobbe i ikke-statlige organisasjoner, bidrar også til problemene. Likevel er 20 prosent av de ansatte i Welthungerhilfe kvinner, men for hver eneste kvinnelige ansatt har organisasjonen måttet forhandle med Taliban.

I forkant av toårsdagen har afghanske kvinner gitt uttrykk for frykt og fortvilelse som følge av alle rettighetene de har mistet. De har også holdt noen små demonstrasjoner, men de fleste har hatt ansiktene tildekket.

FN-eksperter fastslår at Taliban kom med falske løfter da gruppa inntok Kabul 15. august 2021. Løftet om at jenter og kvinner fortsatt skulle få utdanning og delta i arbeidslivet, viste seg å ikke holde. Forbud som i utgangspunktet skulle være midlertidige, ble permanente, og i dag er kvinner og jenter utestengt fra mesteparten av samfunnslivet og må dekke seg til når de er ute.

Taliban har innført et system der jenter og kvinner blir utsatt for «systematisk segregering, marginalisering og forfølgelse», skriver FN-ekspertene i en uttalelse.

Feiring i Kabul

I hovedstaden Kabul ble toårsdagen blant annet feiret på Massoud-plassen i nærheten av bygningen der USAs ambassade tidligere lå. Militære kjøretøy og menn med våpen fylte plassen, samtidig som vaktholdet i hovedstaden var skjerpet.

En Taliban-kriger holder vakt ved en fornøyelsespark i Kabul.

Det skulle også holdes en rekke seremonier i regimets ulike departementer, blant annet i utdanningsdepartementet.

I anledning dagen hyller Taliban «erobringen» av Kabul og fastslår at ingen noensinne vil kunne true Afghanistans uavhengighet og frihet igjen.

Dagen ble også feiret i Herat vest i landet, der Taliban-tilhengere ropte «Død over europeerne» og «Død over amerikanerne».

Selv om millioner av afghanere er hardt rammet i den humanitære krisen, uttrykker også noen lettelse over at krigen er over.

Selv om bonden Rahatullaz Azizi ikke lenger tjener penger på det han dyrker, er han glad for å kunne reise fritt rundt uten frykt for å bli ranet.

Ekstremistgruppa IS utgjør imidlertid fortsatt en trussel, spesielt for religiøse minoriteter, men for de fleste er tilværelsen blitt fredeligere.

Kamp mot narkotika

I tillegg til at krigen er over, finnes det også andre lyspunkter, skriver nyhetsbyrået Reuters. Blant annet er korrupsjonen redusert, ifølge FNs spesialutsending til landet. Den eksploderte da utviklingshjelp strømmet inn til landet etter at en USA-ledet invasjon førte til Talibans fall i 2001.

Det er også tegn til at Talibans forbud mot dyrking av narkotika har ført til en kraftig nedgang i valmuedyrkingen, som lenge var verdens største kilde til opium, og som brukes til å lage heroin.

Taliban håper at kampen mot narkotika skal føre til at regimet til slutt blir anerkjent av omverdenen, slik at sanksjonene fjernes og landet får tilgang til 7 milliarder dollar som egentlig tilhører den afghanske sentralbanken, men som er beslaglagt av USA.

Men så lenge Taliban fastholder at jenter over tolv år ikke skal få gå på skole, er det vanskelig for vestlige land å anerkjenne det nye styret.

Powered by Labrador CMS