Kina vinner folks hjerter i Afrika

Vurderer du Kinas politiske og økonomiske innflytelse som positiv i landet ditt?

Afrobarometer, Afrikas ledende opinionsmåler, har stilt blant annet dette spørsmålet til innbyggere i 38 afrikanske land. Svaret er et rungende ja, og undersøkelsen viser at 62 prosent bifaller Kinas voksende innflytelse på kontinentet. Bare 17 prosent er negative.

Kinas rykte i afrikanske lands befolkninger er mer stabilt enn hos noen annen stormakt.

Kina, USA, Russland og andre stormakter kan ha mange ulike mål i Afrika, fra tilgang til råvarer til å påvirke flyktningstrømmer. Midlene kan være alt fra bistand, lån og investeringer til militær assistanse, politisk støtte eller desinformasjonskampanjer.

Kinesiske investeringer i Afrika har blitt ti ganger større de siste 20 årene. Kinesiske investeringer og bistand har ofte blitt tatt godt imot av ledere i afrikanske land fordi de ikke er heftet med mange betingelser. 

Joe Asunka, direktør for Afrobarometer, var i Oslo tidligere i oktober for å lansere analysebyråets siste rapport, Beyond borders: Citizen perspectives on a shifting global order.

Han tror folk flest i mange afrikanske land også har positive assosiasjoner til Kina fordi kinesisk innflytelse har gjort livet enklere for mange.

Infrastruktur og billige mobiler

– For det første skyldes det infrastrukturprosjektene fra tidligere år, gjennom Belt and Road Initiative, som bidro til å knytte folk tettere til Kina.

Den andre grunnen er tilgjengeligheten på billige varer fra Kina, mener han.

– Folk kan kjøpe en mobiltelefon på gata og deretter koble seg til internett og opprette en nettbasert bankkonto de kan bruke. Det får umiddelbare konsekvenser for folk i hverdagen. Når folk tenker på Kina, tenker de på de økonomiske fordelene landet har bidratt med. Kina gir også unge mennesker stipender for å studere i utlandet, noe som gir positive ringvirkninger for hele familier, mener Asunka. 

I enkelte land har Kinas popularitet gått ned, særlig land der kinesiske borgere har drevet med gruvedrift. I Ghana, der Kina har eierskap i store gullgruver, er bare 33 prosent av befolkningen positive til Kinas innflytelse.

– Møtene mellom disse kinesiske aktørene og lokalbefolkningen har vært preget av betydelige problemer. Som følge av dette har oppfatningen av Kinas innflytelse blitt mer negativ der, sier Asunka.

USAID-effekten

USAs positive omdømme i Afrika har derimot falt fra 59 til 53, viser rapporten, samtidig som negative oppfatninger av USAs innflytelse har gått opp. 

Bare ni av de 38 undersøkelsene ble gjennomført etter at den nye Trump-administrasjonen kom til makten. Men nedleggelsen av USAID, med de umiddelbare negative konsekvensene det fikk for helsesystemet i en rekke land, er del av forklaringen, mener Asunka.

– Uforutsigbarheten i hvordan USA engasjerer seg i Afrika kan forklare hvorfor folk ser mer negativt på landet, særlig de siste fem årene, mener han. 

EU er den eneste stormakten som har fått bedre rykte på seg over tid. I enkelte land har positive holdninger til EU økt med 40 prosentpoeng.

Ikke nødvendigvis en konkurranse

Én stormakts popularitet går ikke alltid på bekostningen av en annens popularitet, viser rapporten. I befolkningen i Kapp Verde støtter for eksempel over 80 prosent av befolkningen både USA, Kina og Russland. 

I Sør-Afrika falt andelen som er positiv til USAs innflytelse med 22 prosentpoeng siden 2021, mens andelen som er negative steg med 16 prosentpoeng.

I franskspråklige afrikanske land er tendensen at folk er mer negative til USA og Vesten og mer positive til Kina – og motsatt i engelskspråklige land.

– Vi tror imidlertid at noe av dette kan skyldes en generell motvilje mot Frankrike i de franskspråklige landene, sier Asunka.

Generelt er befolkninger enda mer skeptiske enn før til tilstedeværelsen av tidligere kolonimakter, viser tallene, og særlig Frankrike i Vest-Afrika. 

Russland ikke velkommen

Russland har de siste årene involvert seg i afrikanske land blant annet gjennom militær innblanding, våpenhandel, støtte til autoritære ledere, tilgang til naturressurser – og forsøk på å svekke vestlig innflytelse.

Det har ikke gitt utslag i større popularitet blant afrikanere. 

Rapporten viser at Russland er stormakten som sliter mest med omdømmet på kontinentet. Flere enn tidligere svarer at de er klar over Russlands tilstedeværelse – selv om mange svarer «jeg vet ikke» – men færre svarer at de synes det påvirker landet i positiv retning. 

– Jeg tror Russlands innflytelse i stor grad har vært målrettet mot bestemte aktører. Russland forsøker i større grad å kjøpe seg innflytelse direkte hos regjeringene, snarere enn å vinne støtte blant vanlige folk, sier Joe Asunka.

– Katastrofale konsekvenser i Sahel

Det Russland gjør på regjeringsnivå, får snarere negative konsekvenser for innbyggerne, påpeker han.

– Et eksempel er innsatsen mot jihadistiske grupper. Russland har bidratt med militær støtte til land i Sahel-regionen for å bekjempe slike grupper. Men dette har hatt negative konsekvenser. Det har ikke gjort folks liv bedre. Tvert imot har jihadistgruppene begått enda verre overgrep enn tidligere.

Det at militærregimer støttet av Russland kom til makten i flere land i Sahel, har ikke ført til mindre vold. Det kan være en viktig forklaring på hvorfor folk nå ser mer negativt på Russland, mener Asunka.

– Russland forsøker nå å holde disse militærregimene ved makten, men regimene klarer ikke å levere den sikkerheten folk forventer. Dette gjelder særlig Niger, Burkina Faso og Mali – og spesielt Mali, der situasjonen har vært katastrofal.

Blant de respondentene som sier de har hørt om Russlands krig mot Ukraina, svarer 72 prosent at de forholder seg nøytrale til konflikten og ikke ønsker å ta side.