De skulle giftes bort som barn – nå får de muligheten til å skape seg et liv
Barneekteskap minker over hele verden – bortsett fra i Afrika. I Vest-Afrika blir hver tredje jente blir giftet bort før de er gamle nok. Hvis trenden fortsetter, vil det ta mer enn 300 år før barneekteskap forsvinner. Panorama reiste til Nord-Benin for å møte unge kvinner som har flyktet fra tvangsekteskap og vold.
Honorine Nambina var bare tolv år gammel da hun pakket med seg et par eiendeler og snek seg ut av familiens hus midt på natten. Alene, redd og uten mer enn noen få mynter i lomma sto hun ved siden av den støvete veien og haiket til nabolandet Togo. Hun ville bare ut av landsbyen, vekk fra faren som truet med å slå henne hvis hun nektet å gifte seg med bestevennen hans.
– Jeg rømte, men jeg klarte ikke å unnslippe familien, forteller Nambina når Panorama møter henne i byen Natitingou nordvest i Benin fire år senere.
Hun ser ned i bakken mens hun snakker om flukten til nabolandet Togo, hvor hun ble solgt som billig arbeidskraft. I nesten ett år jobbet hun som hushjelp, men den lille lønnen hun tjente, fikk hun aldri.
– Familien min tok alle pengene da de kom for å hente meg. De hadde funnet ut hvor jeg var, og snart var jeg fanget hos dem igjen, sier hun.
Hun har på seg en mønstrete kjole, og rundt halsen har hun et tynt kjede med kors.
Her, på et rehabiliteringssenter for unge kvinner som har flyktet fra vold og undertrykkelse, har Honorine funnet et fristed etter år på flukt. Gang på gang prøvde foreldrene å tvinge henne til å gifte seg med en mye eldre mann, og da hun nektet, slo de henne og låste henne inne. Flere ganger rømte hun hjemmefra og klarte til slutt å komme seg til sentrum i Natitingou.
Nå lærer hun fransk og tar igjen noen av de tapte skoleårene, og sammen med rundt femti unge kvinner lærer hun å sy, håndarbeide, sylte og lage såpe.
Små steg mot en lysere fremtid
Antall barn som giftes bort, synker globalt. Den største fremgangen har vært i Sørøst-Asia, hvor nesten halvparten så mange jenter gifter seg før de fyller 18 år sammenlignet med for 25 år siden. Men i store deler av Afrika har utviklingen nærmest gått i stå. Hvis trenden fortsetter, vil det ta mer enn 300 år før man klarer å utrydde barneekteskap, viser tall fra barnerettighetsorganisasjonen Unicef.
I Benin er barneekteskap så vanlig at det nesten regnes som normen. I noen landsbyer er det tradisjon at menn gifter seg med sin beste venns søster, så i praksis handler de kvinner mellom seg som om de var storfe.
– Hvis en mann ikke har noen søster å «gi bort», forventes han i stedet å gifte bort sin førstefødte datter, sier musiker André Balaguemon, som er oppvokst i regionen.
Selv tar han avstand fra skadelige kulturtradisjoner, men sier at barneekteskap og kjønnslemlestelse fortsatt er vanlig – selv om det er ulovlig.
– Kvinners rettigheter respekteres ikke i det hele tatt, sier han.
Tjue år gamle Josephine Takpeme nektet å gifte seg med en mann hun ikke kjente. Som straff låste foreldrene henne inne og lot henne ikke gå på skolen.
– Men jeg visste at jeg aldri ville få sjansen til å ta utdanning hvis jeg takket ja til ekteskapet, sier hun.
I fem år ble hun holdt innelåst før hun klarte å rømme. Nå lærer hun å lese og skrive, og for første gang tør hun å håpe at hun en dag skal kunne klare seg selv.
Hver dag tenker hun på sine yngre søstre som fortsatt bor hjemme i bygda.
– Fordi jeg nektet å gifte meg, står faren min i gjeld til vennens familie. En av søstrene mine må betale gjelden med kroppen og livet, sier hun.
Tvunget ut av skolen
Annethvert sekund giftes en jente bort et sted i verden. Unge jenter som blir trukket ut av skolen, blir mishandlet og risikerer å bli mødre lenge før kroppen er klar. Langt flere jenter blir tvunget til å tåle vold, trusler og nesten slavelignende arbeid, som 15 år gamle Rosalie Sansima. Hun var bare ni år gammel da hun så moren bli brutalt slått og kastet ut av hjemmet fordi hun ikke kunne bære flere barn. Sansima ble tvunget til å påta seg rollen som hushjelp; hver morgen klokken fem stod hun opp for å rydde, lage bål og lage mat til faren og hans nye kone.
– Det var jeg som lagde maten, men jeg fikk ikke spise før de var mette. Noen ganger fikk jeg ingenting i det hele tatt og måtte gå sulten på skolen, forteller hun.
Til slutt rømte hun hjemmefra og flyttet inn til morens yngste søster. Hennes egen mor hadde blitt tvunget til å flytte til en annen landsby for å forsørge seg selv som hushjelp. Uten penger til skolepenger ble Sansima tvunget til å forlate skolen etter bare noen få år på barneskolen.
Situasjonen hennes er langt fra unik. Når pengene tar slutt, er det ofte jenter som må gi fra seg skoleplassen, sier Saïbon Tapsoba, som er rektor ved en større skole i Natitingou.
– For de aller yngste jentene er skolen gratis. Det er en måte å oppmuntre foreldre til å la jentebarn få en utdanning. Men det er dessverre mange familier som ikke prioriterer jenters skolegang når det koster penger, sier han.
Jo høyere opp i skoletrinnene man kommer, jo færre elever er jenter, forteller han.
Utdanning er beste forsvar
Utdanning fremheves av flere barnerettighetsorganisasjoner som et effektiv tiltak mot barneekteskap og tenåringsgraviditet. Uten utdanning risikerer barn å bli utnyttet, havne i barnearbeid eller ekteskap og bli sittende fast i livslang fattigdom, slår Unicef fast i en rapport som viser at 600 millioner barn ikke kan lese en enkel tekst.
Gjennom hele sitt unge liv har 20 år gamle Thèrése Doko slitt med å fullføre skolen. Etter en tøff start på livet rømte hun hjemmefra og begynte å grave etter gull i en ulovlig gruve. Fast bestemt på å fortsette utdannelsen for enhver pris, sparte hun hver krone hun tjente for å betale skolepengene. Med penger i lomma dro hun til morens slektninger i Natitingou hvor hun håper å fortsette skolearbeidet. Men i stedet ble hun utsatt for voldtektsforsøk, og da hun fortalte om det, ble hun anklaget for å være prostituert.
– Til slutt hadde jeg ingen steder å gå, forteller hun.
– Faren min tok en ny kone etter at moren min fødte to små jenter som døde som spedbarn. Etter meg kom det ikke flere barn. Hans andre kone døde i fødsel, og hun kunne heller ikke gi ham sønnen han ønsket seg. Da han giftet seg for tredje gang, ønsket han ikke lenger å høre fra meg
Til tross for tilbakeslagene har Doko gått ut grunnskolen med beståtte karakterer og studert fire år ved tilsvarende ungdoms- og videregående skole. Nå gjenstår bare en siste grad for at hun skal kunne søke på en universitetsutdanning. Men en kveld i fjor høst ble hun plutselig veldig syk og måtte søke behandling. Hun skrapte sammen de siste kronene sine og tok en motorsykkeltaxi til sykehuset hvor hun nesten kollapset.
Da hun våknet, møtte hun pastoren som driver rehabiliteringshjemmet for jenter som har rømt tvangsekteskap.
– Jeg lærer mye her og håper at jeg skal klare å tjene nok penger som syerske til at jeg endelig kan få graden min. Drømmen min er å kunne hjelpe andre som har det vanskelig, sier hun.
