Avskoging førte til at flommen i Indonesia gjorde mye større skade

Eksperter, men også Indonesias regjering, peker nå på den rollen tap av skog spilte i flommen og jordskredene som rammet store områder av landet forrige måned.

Hundrevis av mennesker ble strandet på tak, og hele lokalsamfunn ble avskåret fra omverdenen som følge av skred og flom. Over 400 mennesker mistet livet.

Tap av skog

Indonesia er blant landene i verden med det største årlige tapet av skog. Gruvedrift, plantasjer og branner har ført til tap av store deler av landets frodige regnskog de siste tiårene.

I 2024 gikk over 240.000 hektar urskog tapt, året før var det enda mer, ifølge en analyse fra miljøorganisasjonen The TreeMaps Nusantara Atlas-prosjekt.

Skog bidrar til å absorbere nedbør og stabilisere bakken. Områder med lite eller ingen skog er derfor langt mer utsatt for flom og jordskred.

– Skog fungerer som en beskyttende barriere, litt som en svamp, forklarte David Gaveau, grunnlegger av The TreeMap.

– Bladverket fanger opp noe av regnet før det når bakken. Røttene bidrar til å stabilisere jorda, legger Gaveau til.

Krav fra miljøvernere

Miljøvernere har lenge oppfordret regjeringen til å beskytte landets skoger bedre. Skogene er et viktig karbonlager som absorberer klimagassen karbondioksid. Indonesias skoger er også hjem til enormt biologisk mangfold og noen av verdens mest truede arter, deriblant orangutanger. Og de beskytter altså mot flom og skred.

Myndighetene har erkjent at noe må gjøres. Etter flommen manet president Prabowo Subianto til handling.

– Vi må virkelig forhindre avskoging. Det er avgjørende at vi klarer å beskytte skogene våre, uttalte Subianto i forrige uke da man begynte å få klarhet i omfanget av katastrofen.

Skogbruksministeriet har også startet etterforskning av påstander om ulovlig hogst i berørte områder, og skogbruksminister Raja Juli Antoni har kalt katastrofen en sjanse til å «evaluere politikken vår».

– Pendelen mellom økonomi og økologi ser ut til å ha svingt for langt mot økonomien og må trekkes tilbake til sentrum, uttalte han i helgen.

Gullgruver og vannkraft

Det er et budskap miljøvernere i Indonesia har formidlet lenge.

Lederen av Greenpeace Indonesias skogkampanje, Kiki Taufik, anklager regjeringen for å ha gitt tillatelser til gruver og plantasjer på en hensynsløs og uforsiktig måte.

I et av de verst rammede områdene, Batang Toru, har en gullgruve ryddet rundt 300 hektar skogdekke. Batang Toru vannkraft har stått bak en større skogrydding i området, ifølge Uli Arta Siagian, kampanjeleder for skog og plantasjer i miljøorganisasjonen Walhi.

Store skogsområder er også blitt omgjort til palmeolje-plantasjer.

– Alt dette har bidratt til å øke sårbarheten vår, sier Siagian.

– Sumatra, som opplevde de største flomskadene, har hatt den høyeste avskogingsraten i Indonesia, opplyser Herry Purnomo, direktør ved Center for International Forestry Research and World Agroforestry (CIFOR-ICRAF).

Han peker på at det framover blir svært viktig å forhindre avskoging – og å gjennomføre restaurering av skog.