Aukrust i «verdens humanitære hovedstad»: – Hele systemet må reformeres

– Jeg er i Genève med klare forventninger om at hele det humanitære systemet må reformeres.

Det forteller utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) på telefon fra «verdens humanitære hovedstad», etter to dager i møter med FN og andre organisasjoner. 

Med seg inn i møtene hadde han løfter om 20 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond CERF, på toppen av de 450 millionene Norge vil gi til fondet neste år.

– Det er krise i det humanitære systemet i verden, siden nært sagt alle land rundt oss kutter i bistanden. Det er mindre penger, da må vi gjøre ting på en bedre og smartere måte, sier han.

Utviklingsministeren legger til at særlig FN er i økonomisk og politisk krise. FN-sjef António Guterres sa mandag denne uken at organisasjonen må kutte 577 millioner dollar i neste års budsjett, noe som utgjør en 15,1 prosent nedgang fra årets FN-budsjett. 

– Vi lever i en ny virkelighet og kan ikke lenger fortsette med business as usual. Derfor må FN reformeres.

Han forteller at Norge, som en stor giver til FN med troverdighet hos både FN og medlemslandene, har mulighet til å påvirke.

– Vi sier fra regjeringens side at vi skal møte FN med «tøff kjærlighet». Vi skal være FNs største tilhenger, men samtidig være tydelige med klare forventninger.

Konkret forventer han at «FN-systemet må kutte kostnader og bli mer effektivt».

Sult som våpen i krig

Problemet med systemet er likevel ikke bare manglende finansiering og effektivitet. Det er også manglende tilgang, ifølge Aukrust.

– Det siste halvåret har jeg vært ved grensen til Gaza, i Rafah, og ved grensen til Sudan, i Tsjad. Der har jeg sett hvordan humanitær bistand holdes igjen, og hvordan mat, vann og medisiner brukes som våpen i krig.

FN erklærer svært sjelden hungersnød, men nå er dette erklært i to byer i Sudan, i El Fasher og Kadugli. En viktig årsak til dette er at nødhjelpsorganisasjoner som står klare med livreddende hjelp, nektes å komme inn, ifølge ministeren.

– Når det er erklært hungersnød, teller hver eneste time fordi folk dør av mangel på mat. Derfor er vi opptatt av å gjøre det vi kan for å få humanitær tilgang, og legge press på partene i krigen og alle andre land som kan ha innflytelse.

Vi kan ikke akseptere at internasjonale regler settes til side, legger han til.

– Det gjør verden langt farligere for oss alle. De samme reglene som beskytter mennesker i Norge, skal også beskytte mennesker i Ukraina og Sudan. Når de brytes ett sted, truer det oss alle.

Omstridt Gulf-dialog

Det er bare én måned siden Aukrust var i Gulflandene Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater, som ifølge analytikere har interesser i borgerkrigen i Sudan.

– Gulf-besøket ditt skapte debatt i Panorama. Kritikere mener at Norges samarbeid med Emiratene er problematisk når Norge samtidig er en humanitær stormakt og fredsforkjemper. Forstår du denne kritikken?

– Jeg er ikke enig i kritikken. I en så mye farligere verden er det verste vi gjør å ikke snakke sammen. Jeg mener det er ekstremt viktig at vi har kontakt med alle parter og land, og ser på samarbeid der man er enige om noe. Det er den norske linjen, at vi skal snakke med alle, også stater vi er uenige med, svarer utviklingsministeren.

– Jeg har liten tro på kanseleringskultur i internasjonal politikk, fortsetter han.

– Tok du opp Emiratenes bidrag til å opprettholde krigen i Sudan i møtene med dem?

– Emiratene nekter selv å ha noen medvirkning i krigen, og det var selvsagt et tema i møtene.

– Tror du på at de ikke bidrar?

– Hva jeg tror er ikke det viktige. Det viktigste for meg som politiker, er å oppmuntre til at alle bruker de kanalene og kontaktene de har, for å få slutt på krigen. Det var også mitt budskap i møtene i Gulfen.

Uavhengige rapporter fra Human Rights Watch, Chatham House og FN viser imidlertid at Emiratene er en viktig sponsor for den krigende militsgruppen Rapid Support Forces. Gunnar Sørbø, CMIs tidligere direktør som har jobbet i og med Sudan i 55 år, mener også at Saudi-Arabia er en støttespiller for den andre krigende parten, Sudanese Armed Forces (SAF).

Våpenhvileforslag i Sudan 

Det har vært flere runder med fredssamtaler for å få slutt på borgerkrigen i Sudan.

De har tidligere mislyktes. Men i begynnelsen av november skjedde det framskritt. Da kunngjorde RSF at de hadde gått med på en humanitær våpenhvile foreslått av USA, sammen med Emiratene, Saudi-Arabia og Egypt. Regjeringshæren sa imidlertid da at den ville være forsiktig med å gå med på en våpenhvile, og anklaget RSF for ikke å respektere dette.

– Jeg synes det er positivt at «Kvartetten» (bestående av USA, Emiratene, Saudi-Arabia og Egypt red.) kommer med tydelige krav om å få slutt på krigen og at ingen eksterne parter skal være involvert i krigshandlingene.