Stadig mindre langsiktig bistand til Afghanistan

Et flertall av norske partier vil kutte i norsk bistand til Afghanistan, kommer det frem i partienes alternative statsbudsjetter. Regjeringens budsjett for 2026 inneholder 316 millioner kroner i regionbevilgningen til Afghanistan, det er et kutt på 35 millioner kroner.

Det kommer til å bli sjette år på rad at det hardt kriserammede landet får mindre norsk støtte.

Kuttet skjer «i hovedsak grunnet økt sivil støtte til Ukraina under Nansen-programmet og et lavere BNI-anslag for 2026», ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Dette viser at det vi har advart mot i alle år, stemmer, nemlig at bistanden til Afghanistan har vært veldig politisk, sier generalsekretær i Afghanistankomiteen Liv Kjølseth.

Før Talibans maktovertakelse i 2021 stod internasjonal bistand for rundt 40–45 prosent av Afghanistans bruttonasjonalprodukt, og finansierte 75 prosent av statsbudsjettet. USA var den klart største giveren og sto alene for rundt 40 prosent av all internasjonal bistand til landet. 

– Forpliktelse til det afghanske folk

Etter vestlige lands dramatiske exit har Afghanistan blitt kastet inn i en økonomisk krise, hvor fattigdom og arbeidsledighet gjør at mange afghanere ikke ser noen fremtid. Det skjer en nedbygging av helse, utdanning, vann og energi, og humanitær dekning blir kraftig redusert akkurat når behovene øker.

Nå vil de fleste partiene på Stortinget altså fortsette å kutte i regionbevilgningen til Afghanistan - noen partier så mye som 90 prosent. Regionbevilgningen gir forutsigbarhet og er viktigst for de fleste organisasjoner som jobber i landet.

– Å la det afghanske folket være fullstendig overlatt til Taliban – og ikke minst afghanske kvinner som har det verst i hele verden - det er veldig skuffende, sier Kjølseth. 

Afghanistan er et av verdens mest sårbare land for klimaendringer, og et av verdens fattigste land. 

– På det grunnlaget alene bør man forsvare å opprettholde bistand til Afghanistan. I tillegg kommer selvfølgelig det at vi har vært der med soldater på bakken og vært engasjert der i så mange år. Det bør tale for en fortsatt forpliktelse til det afghanske folk, uavhengig av hvem som sitter med makten.

Senterpartiet og FrP vil kutte nesten alt

Kuttet regjeringen foreslår vil «redusere omfanget av Norges helhetlige støtte til Afghanistan. Innsatsområder som beskytter og fremmer kvinner og jenters rettigheter forsøkes skjermet», ifølge budsjettforslaget. 

SV vil reversere kuttet i sitt alternative statsbudsjett. Venstre, som totalt vil øke bistandsbudsjettet med 1,7 milliarder, vil kutte Afghanistan-bistanden med 15 millioner. Rødt har ikke spesifisert Afghanistan-bistand i sitt alternative budsjett.

Høyre vil på sin side kutte 100 millioner, mens både Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil fjerne nesten hele Afghanistan-bistanden med kutt på rundt 300 millioner.

På spørsmål fra Panorama, ønsker ikke Høyre å kommentere spesielt på partiets Afghanistan-kutt. Senterpartiet har ikke besvart henvendelsen fra Panorama. 

Miljøpartiet De Grønne står alene i det politiske Norge i å styrke hjelpen til Afghanistan betydelig: Partiet bevilger nesten 234 millioner mer enn Arbeiderpartiet til landet i sitt alternative budsjett.

Afghanistan-trøtthet

I tillegg til Ukraina-krigen, tror forsker ved Chr. Michelsens Institutt Arne Strand at norske politikere er rammet av Afghanistan-trøtthet.

– Det er en trøtthet med Afghanistan, Taliban sin kjønnsdiskriminerende politikk, og at en del av det en ønsket å oppnå og satse på, ikke ble gjennomført, sier Strand, som satt i Afghanistan-utvalget. 

I november viste rapporten fra utvalget at norsk bistand til Afghanistan – 20 milliarder kroner mellom 2001 og 2021 – var styrt av sikkerhetspolitikk og egeninteresser heller enn gode bistandsfaglige vurderinger.

Samtidig mener Strand at nettopp det at Afghanistan blir sett på som mindre politisk viktig nå, gir bedre muligheter for å nå frem med bistand. Også fordi Afghanistan for første gang på 40 år er relativt fredelig. 

– Hvis man bruker bistand strategisk inn mot kvinner i jordbrukssektoren, som står for størsteparten av inntjeningen i Afghanistan, og gjør en del grep på innretningen av bistand, kan man få mer ut av bistand i dag enn før 2021, mener han. 

– Føler seg sviktet

Men de norske kuttene føyer seg inn i en internasjonal trend av bistandskutt til landet. Nødhjelpspakker inneholder nå ikke nok mat til å mette mottakerne, selv om halvparten av afghanere er avhengig av nødhjelp for å overleve. 

FNs organisasjon for ernæring og landbruk deler ut såfrø til bønder, men har ikke lenger råd til å gi gjødsel – noe som ofte er helt avgjørende for å dyrke noe av jorda.

Mange helseklinikker har blitt stengt, og man regner med at mødre- og barnedødeligheten, som har blitt redusert, er i ferd med å gå betydelig opp igjen.

Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen har akkurat kommet tilbake fra Kabul, hvor hun har møtt noen av de 1000 ansatte i organisasjonen som har mistet jobben som følge av det.

– Folk føler seg sviktet. Mange er ydmyke overfor hva det internasjonale samfunnet har bidratt med av positiv endring. Men de ser at lovnadene Vesten kom med, for eksempel på kvinners rettigheter, nå ikke kommer til å bli fulgt opp, mener Kjølseth.

– Norge på et betydelig nivå

Statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Kravik avviser at Norge har sviktet Afghanistan, selv om regjeringen har måttet gjøre "tøffe prioriteringer" på grunn av Ukraina-krigen.

– Norge har ikke sviktet Afghanistan. Bistand til Afghanistan prioriteres høyt selv om budsjettet er noe redusert. Vår støtte går direkte til det afghanske folket gjennom FN, Verdensbanken og ikke-statlige organisasjoner.

Samtidig er regjeringen tydelig i sin kritikk av Talibans alvorlige brudd på kvinners og jenters rettigheter, skriver Kravik i en epost, og arbeidet med å beskytte og styrke disse rettighetene «fortsetter å være en sentral del av all norsk innsats».

– Den kraftige reduksjonen i internasjonal støtte til Afghanistan er bekymringsfull, og vi er derfor fornøyde med at norsk bistand til Afghanistan fremdeles ligger på et betydelig nivå. Samtidig er det stadig viktigere at bistand gis på en måte som gir varige resultater. Norge er derfor en pådriver for bærekraftige bistandsformer i Afghanistan. 

– Vi leverer, som et av ytterst få land, et bistandsbudsjett på én prosent slik vi lovet. Det viser at Norge fortsetter å sette internasjonal solidaritet høyt i en tid der andre kutter.

Kravik viser til at regjeringen blant annet øker Norges bidrag til Verdensbankens fond for de fattigste landene, som vil utløse ytterligere 15 milliarder kroner til de fattigste landene  – blant dem Afghanistan.

– Lettere å kutte

Kjølseth bekrefter at det fortsatt er mulig å drive effektiv bistand i Afghanistan. Selv om Taliban har gjort mange ting vanskeligere. 

– Mulighetene for å drive bistand har blitt snevret inn. Det har gått fra å være en åpen dør, til et vindu, til en liten glugge på grunn av Taliban. Allikevel får vi fortsatt til å drive programmer for kvinner innenfor utdanning, helse og landbruk. Men når finansieringen går ned, blir det enda mer krevende. 

Organisasjoner som Afghanistankomiteen får færre muligheter til å drive langsiktig bistand som utdanning av helsepersonell.

– Vi er veldig bekymret for fremtiden, sier Kjølseth.

Hun er enig i mange av analysene i rapporten fra Afghanistan-utvalget. Men hun mener den manglet tydelige anbefalinger om hva som bør skje med bistanden i Afghanistan. 

– Det gjør det lettere for politikere å kutte, mener hun.