Den nye milliardæraktivismen

Benedicte Bull Benedicte Bull

Professor ved Senter for utvikling og miljø (UiO)

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Når statlige bistandsbudsjetter krymper samtidig som verdens rikeste blir rikere og mer giverglade, fremstår det som logisk å søke finansiering hos milliardærene.

Det er en del av et globalt skifte hvor stadig mer av verdens velstand er i private individers hender. Vi har fått nesten fem ganger så mange dollarmilliardærer som vi hadde ved årtusenskiftet, og deres formue er blitt 17-doblet. De rikeste milliardærene har nå formuer på størrelse med bruttonasjonalproduktet til middels store mellominntektsland. 

Men samtidig som bistanden har vært dissekert gjennom forskning i tiår, vet man veldig lite om konsekvensene av rike individers økende makt i bistandsbransjen.

I et nytt magasin setter Panorama søkelys på hvilke endringer som er underveis. 

Her er det tre trender som det er verd å merke seg:

1. «Milliardæraktivisme»

Hvordan vi ukritisk bruker de rike givernes egne ord om sin virksomhet: Filantropi.

Ordet betyr «menneskekjærlighet», og er brukt om at rike folk gir penger til gode formål. Vi snakker ikke om filantropi når du og jeg gir en slant hver måned til Redd Barna eller Norsk Folkehjelp, men når rike folk gir bort penger, da er det «menneskekjærlighet».

Jeg mener «milliardæraktivisme» er et mer dekkende ord. Dette begrepet peker på at dette er en form for politisk aktivitet med ønske om å oppnå et formål, i likhet med «miljøaktivisme», «forbrukeraktivisme» eller «urban aktivisme».

Virkemidlene kan være mange: Man kan etablere selskaper, brede nettverk med politikere, store stiftelser som selv opererer som bistandsorganisasjoner, eller man kan støtte enkeltprosjekter over tid.

Formålene kan også være mange, fra skatterabatt til å gi barn bedre livsutsikter. Noen ganger treffer ordet «menneskekjærlighet», men om vi heller bruker milliardæraktivisme holder vi det åpent for at man også kan forfølge andre interesser ved sitt engasjement.

Begrepet milliardæraktivisme gir oss også mulighet til å sammenlikne med andre former for aktivisme. Milliardæraktivismen skiller seg ved at de som driver aktivismen også selv kontrollerer finansieringen.

I motsetning til andre aktivister behøver ikke milliardærene å søke penger, og dermed underlegge seg ulike former for kontrollmekanismer. Det burde få oss til å legge enda mer vekt på å sikre transparens og ansvarlighet.

«Milliardæraktivisme» peker også på at den viktige endringen her ikke er at flere av oss gir til gode formål, men at noen veldig rike – mange av dem milliardærer – er engasjert, og at det får store ringvirkninger.

2. De «selger» gode formål

For det andre viser temanummeret hvordan en ny bransje er i ferd med å vokse frem som fødselshjelpere for, og resultat av, milliardæraktivismen.

Panorama omtaler selskapet Gi Effektivt som er det første i sitt slag i Norge. Gi Effektivt hjelper folk som har penger til overs til å finne gode formål der de kan få mest mulig igjen for pengene sine.

De «selger» gode formål. «Private givere har en sjelden god mulighet til å gjøre en forskjell akkurat nå», sier filantropisk rådgiver Kristine Bangstad Fredriksen i magasinet. «Nå er det billigsalg på å gjøre noe godt», fortsetter hun.

Men slike fødselshjelpere er ikke de eneste nye selskapene som har oppstått. Det er også etablert en rekke såkalte «wealth intelligence»-selskaper som samler informasjon om hvor de rike befinner seg og hvor mye penger de har.

De opererer med kategorier som «High net worth individuals» (folk med over 5 millioner dollar i formue) og «ultra high net worth individuals» (folk med over 30 millioner dollar i formue).

Informasjonen selges videre både til selskaper som Rolex og produsenter av yachter som vil identifisere mulige kunder, men også til organisasjoner som ønsker å identifisere mulige finansieringskilder. Et av disse selskapene, Altrata, har for eksempel vist at antallet ultrarike har økt syv ganger så fort som verdens voksne befolkning de siste to tiårene.

Vi har med andre ord fått et nytt økosystem med både selskaper som selger gode formål, og selskaper som selger informasjon om rike mennesker og deres interesser. Midt oppe i alt er det ganske vanskelig å få øye på menneskene som skal hjelpes, eller «menneskekjærlighet» for den saks skyld.

3. Makt flyttes

Spesialnummeret viser hvordan milliardæraktivismen er blitt noe helt annet enn det de gamle lenestols-giverne stod for.

Vi får noen blikk inn en tradisjonsrik familiebedrifts langsiktige satsning på et bistandsprosjekt i Tanzania. Men det som virkelig er med på å endre bistandsverdenen er de store donasjonene fra verdens aller rikeste.

Bill Gates har allerede endret global helsebistand gjennom sitt systematiske arbeid i flere tiår. Jeff Bezos kan være med på å endre hvordan vi tenker om naturmangfold gjennom sitt 100 milliarder kroners «Bezos Earth Fund».

At det er ganske ironisk tatt i betraktning både hans private utslippsfest og hans selskap, Amazon, sitt enorme miljøavtrykk, er en ting. Men mer interessant fremover vil det bli hvordan Earth Fund endrer selve infrastrukturen for global miljøbistand, og hvilke fordeler og begrensninger det har.

En av de største risikoene ved slik finansiering er at én enkelt persons prioriteringer ofte kan avgjøre hvor pengene blir kanalisert og ikke.

En del av utgangspunktet for søken etter nye penger til bistand er uforutsigbarheten til statlig finansiering, og særlig fra USA etter at Donald Trump tok over. Men privat bistand har ikke nødvendigvis vist seg mer stabil. Vi fikk et hint da Bezos tidligere i år stoppet finansieringen til organisasjoner som målte selskapers klimautslipp, angivelig etter press fra Trump.

Et nytt system?

Verdens supermilliardærers makt kan virke fjern fra oppfordringen til individuelt engasjement og nytenkning, som både organisasjoner som Gi Effektivt og forfatteren Rutger Bregman står for.

Men går vi litt bak motivasjonstalene, så finner vi mange koblinger. Som mange andre norske aktører, er det omtalte Gi Effektivt delfinansiert av Gates Foundation. Styrelederen Erik Mofoss er også daglig leder i tankesmien Langsikt, som igjen er finansiert av blant annet Gates Foundation og Coefficient Giving.

Coefficient Giving er igjen finansiert av Good Ventures, som er stiftelsen til Facebook og Meta-milliardær Dustin Moskovitz og kona Cari Tuna.

Det er bare ett eksempel, blant mange, på hvordan milliardærene er i ferd med å endre systemet.

Tid for å stille nye spørsmål

Det er bra at gode formål får flere finansieringskilder, og at flere blir engasjert i å tenke nytt om bistanden.

Men vi må få en skikkelig kunnskapsbasert debatt om hva det betyr å flytte så mye makt fra stater og bistandsorganisasjoner til enkeltindivider. Den bør ikke stoppe ved diskusjoner om hvordan man får mest mulig godhet for hver krone, men også handle om hva det betyr at definisjonsmakten over hva som er god bistand er forskjøvet.

Vi kan begynne med å finne gode begrep for å snakke om dette. Jeg tviler på at begrepet «milliardæraktivisme» kommer til å slå an, for vi vet allerede ganske mye om hvordan de private giverne styrer fortellingen om seg selv, også når et bransjeblad som Panorama tar opp temaet. Men det kan være et utgangspunkt.