Egeland: Vi kunne ha stanset Darfur-katastrofen

Jan Egeland mener krigen som har kostet over 300 000 mennesker livet i Darfur kunne vært unngått.

En måned før Sudan skal gjennomføre det første demokratiske valget på 24 år, er dette situasjonen i Darfur:

* 2,5 millioner lever i leire,

* 200 000 lever i kummerlige leirer rett over grensen til Tsjad. Svært få våger å dra hjem til landsbyene sine.

- Menneskene overlever bare, det er ikke noe liv. Forlater de leirene, risikerer kvinnene massevoldtekt og unge menn å bli drept, sier Egeland, som mener leirene er som de ”trygge områdene” i Bosnia – før massakren i Srebenica.

De siste ukene er det kommet rapporter om drap og forfølgelse av sivile, samtidig som opprørsbevegelsen JEM (Justice and Equality Movement) har undertegnet en fredsavtale. Fredag kom nyheten om at også opprørere som er samlet under paraplyen ”Bevegelsen for frihet og rettferdighet (LJM)”, skal ha godtatt to ulike dokumenter. En plan for videre samtaler er også undertegnet.

Når konflikten eskalerte i 2003 var hovedaktørene JEM, Sudan Liberation Army (SLA), Janjaweed og Khartoum-regimet.

- Slik det er i dag tror jeg ikke lenger det er mulig å få alle geriljagruppene til å sitte ned ved det samme forhandlingsbordet. Det er for mange splintrergrupper. Derfor er det nok mer realistisk med separate avtaler som disse som er inngått nå, sier Egeland.

Feil å ignorere Darfur

Han mener de neste ukene vil vise om Khartoum-regimets separatavtaler med noen av de viktigste væpnede gruppene innebærer begynnelsen på slutten av Darfur-konflikten.

- Avtalene kan også bli parenteser i den lange lidelseshistorien for folket i det vestlige Sudan. Darfur kan gi både en positiv og en negativ smitteeffekt for de ekstremt vanskelige og gjenstående stridsspørsmålene mellom nord og Sør-Sudan, mener Egeland.

- Var det feil at Darfur ikke ble inkludert i fredsavtalen mellom nord og Sør-Sudan?

- Nei, forhandlingene hadde kommet for langt mellom SPLA/SPLM og Khartoum, men det var en feil at man forsøkte å ignorere situasjonen i Darfur for å få fred mellom nord og sør, svarer Egeland og fortsetter:

- Vi snakker om separate konflikter, men fred et sted kan ikke gå på bekostning av stabilitet og menneskerettigheter andre steder. Det er helt klart viktig for hele Sudan at det blir en politisk løsning – også i Darfur, sier Egeland.

Lå til rette for våpenhvile 

Konflikten i Darfur har dype røtter. Etter flere tiår med sult, utbytting, politiske fraksjoner som delte seg – igjen og igjen – eksploderte situasjonen i februar 2003. Som visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp i FN stod Jan Egeland midt i håndteringen av det som senere ble kalt verdens verste humanitære katastrofe.

- Det ble lagt til rette for våpenhvileavtale allerede høsten 2003- og så igjen tidlig i 2004. Men det ble ikke gjort noe for å følge opp og gjennomføre dem. Katastrofen i Darfur er noe verdenssamfunnet trolig kunne unngått – og stoppet før det eskalerte, sier Egeland.

Darfur er gjenstand for dragkamp mellom mektige aktører blant annet i FNs sikkerhetsråd. Det handler om olje, tilgang til ressurser, kamp mellom den afrikanske og arabiske verden og stater som kvier seg for å handle på hva de er forpliktet til i internasjonale konvensjoner.

Situasjonen er stabilisert – og dødstallene er gått kraftig ned siden de mest dramatiske årene mellom 2003 og 2006.

- På en del områder er situasjonen blitt bedre. Den humanitære utfordringen ble fra 2005 effektivt håndtert og mange trodde at også de grunnleggende politiske og sikkerhetsmessige problemene i Darfur ville bli løst. På mange måter var vi som humanitære aktører ofre for egen suksess. Det kortsiktige målet om å dekke primærbehov og få ned dødeligheten ble så effektivt løst at hovedmålet om å skape muligheter for at menneskene kan leve et liv i sikkerhet ble nedprioritert, sier Egeland.