Lengter etter en kald vinternatt

Flaggermus, ekstrem-hete, musejakt og flinke elever. Ellen Lühr jobber for Redd Barna i flyktningleiren Dollo.

Bidra du også!

Utekontoret er et populært forum på bistandsaktuelt.no hvor bistandsarbeidere og diplomater kan fortelle leserne om sin hverdag: gleder og sorger, møter med mennesker, prosjekter de arbeider med, eller noe annet. Skriv mellom 2000 - 3000 tegn og legg gjerne ved bilder. Sendes: hopseth@yahoo.com.

Det er så varmt! Nå sitter jeg helt stille på en stol og klokka er snart 10 om kvelden – jeg renner bort i strie strømmer. Det er vanskelig å sove på grunn av varme og jeg våkner mange ganger i løpet av natta og lengter etter en kald vinternatt. Det skal bli varmere i mars. Utesoving er heller ikka å anbefale for her er det mye mygg som bærer både malaria og dengue. Dessuten er det temmelig fullt på utesengene, for vi er flere folk enn vi har rom til. Så jeg er heldig som har et rom.

 I dag skulle jeg skifte på senga fordi det lukta så vondt på rommet mitt. Jeg antok det var svett sengetøy som var stinkekilden. Da jeg tok av sengetøyet og skulle snu madrassen oppdaget jeg kilden. Noen hadde plassert en musefanger under senga mi! Musefangeren var et pappstykke med noe veldig klissete lim bestrødd med løk. Jeg visste ikke at mus var glade i det – trodde det var ost, men ost finnes ikke her. Bortsett fra løk så var limet fullt av døde insekter og en død mus! Da jeg sa fra til husmannen at jeg IKKE ville ha slike limfeller på rommet mitt og at det stinket og at den døde musa kunne ha ligget der lenge, så sa han at den ikke hadde ligget lenge, bare to-tre dager.

Jeg har hatt flere besøk på rommet også – herr flaggermus stakk innom en ettermiddag og hengte seg opp på veggen og lukket øynene. Så der hang han og da det ble kveld dro han ikke ut på jakt – han var vel trøtt. Neste morgen og neste ettermiddag var han fremdeles der, men hang nå bare etter en fot. Kanskje en akrobatflaggermus? Men akk og nei, det var blitt en død flaggermus – men han ser tøff ut!

Dette et et pinneland– alle hus og gjerder er bygget av pinner. Det vokser ikke trær her så det er jo ikke så rart at de ikke bruker planker. De tradisjonelle husene er runde, som igloer (det høres kaldt og godt ut). Reisverket er av pinner og så et det matter av blader utenpå. De litt mer moderne og firkanta husene er også laget av pinner – en slags pinnevev. Innhegningene for dyra er av pinner – noen med skikkleige torner som ligger i en sirkel og så bor geitene eller kamlene inni der om natta. I leirene har de bygget vannposter med vegger av tomme vannflasker hengende på reisverk av pinner selvsagt - de er fine.

Mange av dem som bor her flytter med dyra ettersom beitene er gode her eller der – eller noen i familien følger dyra og noen bor fast. Det er et digert sletteland - tørt og med lave busker – og folk bor spredt. Vi er rett på grensa til Somalia – bare noe kilometer unna – så nær at vi bruker mobilkort derfra – det etiopiske funker ikke her. Folkene som bor her er også somaliere –de snakker og opplever seg som det, men bor I Etiopia. Det er mange ulike folkegrupper og språk i dette landet. Det er heftige tider I Somalia og håp om bedre tider kanskje. Militære styrker forsøker å nedkjempe al Shabab og i England er det en stor konferanse om landets framtid. Noen ganger er vi uten mobildekning – da er det nok en militær offensiv og nettet et kutta for at fienden ikke skal kunne kommunisere.

Denne helga har jeg hatt et todagerskurs for dem som jobber med skole I leirene (ledere og veileder)– målet for kurset var“stopp repetisjonene”. Det er somaliske flyktninger som er lærere, de har ikke lærerutdanning og stror sett ikke videregående heller. Folk herfra Dollo er veiledere - de er også glade i læring ved repitisjon. Å få snudd på uvanene i skolen er ikke helt enkelt – men jeg har ikke tenkt å gi opp. Det de gjør i klasserommet er å gjenta det lærene sier ord for ord: en- en, pluss-pluss, to-to, er-er, tre-tre. Ikke mye læring i det altså, og jeg viste dem at jeg kunne bli kjempegod i somalisk uten å skjønne et ord bare med å gjenta hva de sa. Så nå har vi gått gjennom og prøvd ut noen enkle metoder som de skal lære bort til lærerne. Lamineringsmaskiner er kjøpt inn og vi har produsert lesestoff på somalisk så det lukter svidd lamineringsplast lang veg. Det skal bli spennende å se om det kan bli en liten utviklig før jeg vender nesa hjem.
 

I forrige uke hadde jeg forresten 6000 elever på skolene “mine” daglig og like mange i barnehagene. Det er flinke unger det!

Ellen Lühr  , Redd Barna

 
Powered by Labrador CMS