– UD må ta lærdom av FN i DR Kongo
FN-styrkene har feilet i det østlige DR Kongo. Antall væpnede grupper har økt. Derfor er en ny strategi under utprøving der lokalbefolkningen engasjeres for å løse underliggende konflikter. – Også Norge må tenkte nytt i arbeidet med sårbare stater, mener Kongo-eksperter.
– Når norske styrker nå skal engasjere seg i fredsoperasjoner i Mali og kanskje andre sårbare stater bør de hente lærdom fra erfaringene i DR Kongo. Den tradisjonelle militære strategien fungerer ikke. En mer progressiv tilnærming må til, sier Madel Rosland og Randi Solhjell.
Begge har vært sekundert av Nordem til FNs Stabilisation Support Unit i DR Kongo. Rosland arbeider nå for Sentral Afrika-avdelingen ved Regnskogsfondet og Solhjell er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Nylig presenterte de diskusjonsnotat: «New Strategies for Old Conflicts?»
Mislykket
FN-operasjonen i DR Kongo (MONUSCO) er den største i verden og har vært i landet siden 1999. De siste sju årene har FN-operasjons mandat vært å «stabilisere» det østlige Kongo. Den første fasen i stabilisingsarbeidet fra 2009 til 2012 drev rundt 69 prosjekter, med en prislapp på 367 millioner dollar. De satset på en tradisjonell stabiliseringsstrategi med en klar militær fokus.
– Resultatene var begrenset, med lite stabilisering. Det har vært en økning i antall væpnede grupper og en begrenset plan for demobilisering av soldater. Det ble bygget veier, og politi fikk opplæring, men ingenting ble gjort med de underliggende konfliktene. Det internasjonale samfunnet ble beskyldt for å ta en teknisk tilnærming til politiske problemer, sier Rosland.
De såkalt apolitiske prosjektene ble gjennomført uten å forstå konfliktbildet det opererte i, for eksempel å kurse politiet og militæret uten å ta i betraktning relasjonene de har med lokalbefolkningen; for politi og militære kan være aktører med interesser i konfliktene.
I notatet skriver hun og Solhjell: «strategien til de kongolesiske væpnede styrker (FARDC), i samarbeid med MONUSCO, gjør konfliktene stadig mer sammenvevd…dette viser at en begrenset tekniske tilnærming kan bidra til å øke snarere enn å begrense vold og konflikt.»
Flere konfliktårsaker
Rosland og Solhjell har begge arbeidet i Kongo med å utvikle en ny strategi for det internasjonale samfunnets stabiliseringsarbeid i Kongo der målet er å engasjere lokalsamfunn mer i arbeidet for å finne løsninger på de underliggende årsakene til konflikt. Norge bidrar med finansiering til den nye fasen.
I det østlige Kongo er det mangfoldige grunner til konflikt:
- strid om jordrettigheter mellom ulike etniske grupper
- statens misbruk av makt
- utnyttelse av naturressurser, spesielt mineraler
- Rwanda, Burundi og Ugandas innblanding i DR Kongo
- statens manglende kontroll over eget område og korrupsjon
– Det er ofte lettere å bygge en vei enn å engasjere seg i lokalkonfliktløsning. Løsninger må komme fra kongoleserne selv. Underliggende årsaker til konflikt må hanskes med, sier Nupi-forsker Randi Solhjell.
Møteplasser
Målet med den nye den nye strategien er å skape et møteplass i lokalsamfunnet, der også fiender kan komme sammen. Sivilsamfunnsorganisasjoner, lokale kvinner, barn og menn har alle en sentral rolle. FN-styrkene og internasjonale organisasjoner trekkes bare inn når de har noe spesielt å bidra med. Arbeidet starter med at lokale krefter selv identifiserer det som skaper splid og konflikt.
– Flere ulike saker må ofte behandles samtidig. Dette er ikke gjort på en dag. Det finnes ikke raske løsninger. Militærinnsats er bare en smal tilnærming. Når UD og Forsvarsdepartementet nå utarbeidet den nye stortingsmeldingen «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk» bør de tenke nytt. Det som nå gjøres i DR Kongo kan ikke brukes som en blåkopi, men en helhetlig tilnærming er viktig uansett hvor innsatsen gjøres, sier Solhjell.
Da Solhjell og Rosland presenterte sine funn på et møte arrangert av Nordem i forrige uke sa utenriksdepartementets Elisabeth Schwabe-Hansen seg enig i grunntanken.
– Militæret er nødt til å være en del av et helhetlig, langsiktig arbeid. Lokalt eierskap er avgjørende for å få stabilitet. Sammenbrudd i statlig styring er ofte en årsak til konflikt, sa Schwabe-Hansen. Hun arbeider med utformingen av den nye strategien.
– Man trenger veier, men også inklusive fredsprosesser, sa Hansen.
Nupi-forsker Morten Bøås var mer kritisk til troen på at man kan løse underliggende årsaker til konflikt. Han manet til edruelighet om det som kan oppnås.
– Dialog er å foretrekke, men det er begrenset hva det kan oppnå av konfliktløsning, sa Bøås.
Han sa at lærdommen fra Kongo er at der har FN i hvert fall en strategi, i det norske fokuslandet Mali er det ingen klar strategi.
– Alt begynner og slutter med staten. Folk ønsker seg en stat. I Norge er det noe vi tar for gitt. I Kongo ønsker folk en stat som gir dem jobber og mat på bordet, sa Bøås.
