Vil la Oljefondet investere i utviklingsland - uenighet om hvem som har ansvaret

I mars publiserte tenketanken Civita et notat der de argumenterte for at Oljefondet må få vurdere selv om de skal investere i utviklingsland, og plassere kapital i Klimainvesteringsfondet.

I dag kan Oljefondet investere inntil to prosent av kapitalen i unotert selskaper som bygger infrastruktur for fornybar energi. Av risikohensyn har Hovedstyret i Norges Bank begrenset slike investeringer til «avanserte» økonomier i Europa og Nord-Amerika.

Civita-rådgiverne mener det kan være klokt å vurdere om Oljefondet kan investere i et større geografisk område, som inkluderer Afrika og Asia.

Det kommer etter å ha sett på erfaringene til både Oljefondet og Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund.

De får støtte av samfunnsøkonom Steinar Juel, som selv tidligere har sittet i hovedstyret til Norges Bank. 

– Det kan være fornuftig å la Oljefondet investere i fornybar energi også i fremvoksende økonomier, og la Klimainvesteringsfondet håndtere investeringene, sier Juel, som nå er ansatt i Civita.

– Spesielt gitt risikoen for å investere i USA nå, så bør Oljefondet selv velge hvilke markeder de vurderer vil ha den beste avkastningen sett opp mot risiko, fortsetter han.

Taper på fornybar

Debatten er ikke ny, men har blitt aktuell igjen som følge av årets Oljefondsmelding. Forrige tirsdag leverte Stortingets finanskomite sin innstilling til meldingen. 

Da gikk MDG og SV inn for å fremme et lignende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate Statens pensjonsfond utland å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi også i utvalgte fremvoksende markeder.»

Hittil har ikke Oljefondets investeringer i fornybar energi vært spesielt vellykkede. Tallene fra i fjor viser at Oljefondet tapte 9,8 prosent på fornybar-investeringer i Europa og Nord-Amerika. 

Men Civita og Norfund påpeker at Oljefondet kunne tjent langt mer på fornybarinvesteringer utenfor Europa og Nord-Amerika. For der Oljefondet har tapt på fornybar i vår del av verden, har Norfund tjent penger på investeringer i Afrika og Asia.

– Det er gode muligheter for avkastning fra investeringer i fornybar energi i vekstøkonomiene, sier Bjørnar Baugerud, leder av Klimainvesteringsfondet i Norad.

– Vi skal ikke legge oss bort i Oljefondets investeringsstrategi, men det ville i alle fall være positivt om NBIM fritt kunne få vurdere våre markeder på lik linje med vestlige markeder.

Handler om fordommer

Norfund har forvaltet Klimainvesteringsfondet siden 2022. I snitt har avkastningen ligget på 19 prosent i norske kroner.

– Mangel på risikokapital er også med på å drive opp avkastningen, mens det i Europa og Nord-Amerika er mer konkurranse om prosjekter, og det driver avkastningen ned, mener Baugerud.

– Det er reelt høyere risiko ved å investere i utviklingsland, men den er lavere enn den opplevde risikoen blant mange investorer, sier han.

– Noe kan forklares med at hjemmefavorisering, altså at man prioriterer markeder man kjenner, og at det krever tid og penger å bygge opp kompetanse om nye markeder. Men dels skyldes det nok også fordommer mot utviklingsland og manglende kunnskap.

Peker på hverandre

I en e-post til Panorama skriver kommunikasjonssjef Line Aaltvedt at NBIM ikke har noen kommentar til innspillet. 

– Vi forholder oss til mandatet fra Finansdepartementet, skriver hun.

Men statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet viser tilbake til hovedstyret i Oljefondet.

– Det er hovedstyret i Norges Bank som fastsetter nærmere avgrensninger for investeringene i unotert infrastruktur for fornybar energi, herunder den geografiske fordelingen, skriver hun i en epost.

– Investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er finansielle investeringer på linje med fondets øvrige investeringer, og er del av Norges Banks aktive forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

– Det innebærer at det er Norges Bank som bestemmer omfang og innretning av slike investeringer, innenfor overordnede rammer fastsatt av Finansdepartementet.

Reitan sier disse rammene ikke er utformet med hensikt om å legge føringer for fondet. 

– Men for å gi banken tilstrekkelig fleksibilitet til å gjennomføre slike investeringer dersom den finner det lønnsomt.

Debatt om Israel-investeringer

Et stort debattema siden meldingen kom i april, har vært hvorvidt fondet skal få investere i Israel. 

Blant annet har 50 organisasjoner skrevet bred til finansminister Jens Stoltenberg (Ap) der de ber om tydeligere retningslinjer når det kommer til fondets Israel-investeringer.

Oljefondet eier i dag aksjer for over 220 milliarder kroner i selskaper som er involvert i de ulovlige, israelske bosettingene i Palestina, ifølge en rapport fra høsten 2024, som er bredt omtalt.