Enighet om å oppskalere Klimainvesteringsfondet

I klimameldingen skriver regjeringen at den i løpet av høsten skal sette et nytt klimamål. 

I sin innstilling til meldingen, er Stortingets energi- og miljøkomite nå enige om at regjeringen må lage en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet frem til 2030.

Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, er et av Norges viktigste verktøy for å bidra til den globale energiomstillingen. Fondet investerer i fornybar energi i utviklingsland.

Komiteen har sikret flertall for følgende forslag i innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra Klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.»

Det var Kristelig Folkeparti (KrF) som først fremmet forslaget, som tirsdag fikk støtte av flertallet i komiteen. Forslaget ble støttet av alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet (Frp) og Arbeiderpartiet (Ap).

– Jeg er glad det nå er et flertall som ønsker en videre opptrapping av Klimainvesteringsfondet. Det vil ha en stor betydning og KrF kommer til å jobbe aktivt for at økningen skal bli så stor som mulig, sier komitemedlem Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Panorama nyheter.

Ropstad kaller fondet, som har investert totalt 5,5 milliarder kroner i utbygging av 8000 megawatt ren energi, for en kjempesuksess.

– KrF fikk før valget i 2021 gjennomslag for at Norfund, statens investeringsfond for utviklingsland, skulle få i oppdrag å forvalte et eget klimainvesteringsfond med mål om å unngå utslipp gjennom å investere i fornybar energi i utviklingslandene med størst andel kullkraft i energimiksen.

Tredobling

I innstillingen fremmer flertallet i komiteen at regjeringen må bli enige om et nytt klimafinansieringsmål i form av en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet, slik at det er i tråd med forpliktelsene som ble lagt under klimatoppmøtet i Baku i fjor høst.

Da ble verdens land enige om en tredobling av internasjonal klimafinansiering, fra 100 til 300 milliarder dollar årlig.

I 2023 var Norges samlede innrapporterte klimafinansiering på 16,5 milliarder kroner, litt over en dobling av summen fra 2021. Av disse bidro Norfund og Klimainvesteringsfondet med 4,3 milliarder i investeringer og 3 milliarder i mobilisering privat kapital.

Miljøpolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, sier følgende:

– Dette er et skritt i riktig retning. Et bredt stortingsflertall er med på å øke bevilgningene til klimafinansiering. Vi kunne gjort mye mer for å stoppe klimakrisen, men dette vil øke Norges bidrag betydelig.

Haltbrekken legger til at klimakrisen også er en sikkerhetskrise.

– Håndterer vi ikke klimaproblemet, så går vi en mye mer ustabil og usikker verden i møte. Derfor er klimafinansiering viktig.

Miljøpartiet de grønne (MDG) kaller enigheten et lyspunkt.

– Det er kjempebra at Stortinget nå gir en så klar beskjed om at vi skal trappe opp klimafinansieringen, sier Une Bastholm (MDG).

Også Senterpartiet (Sp) støtter forslaget.

– Fondet har vist gode resultater og er viktig for det globale klimasamarbeidet. Derfor bør det oppskaleres, sier Marit Arnstad (Sp).

Ikke enighet om klimalov eller nytt klimamål

Også Rødt støtter forslaget, men reagerer på at det ikke ble enighet om klimaloven og nytt klimamål for 2035. 

Ap-regjeringen ønsket å lovfeste at norske utslipp skal reduseres med inst 70-75 prosent innen 2035, men det er det i dag ikke flertall for på Stortinget.

 – Håpet er ikke ute, og nå må Stortinget prøve å samle seg om en mer ambisiøs klimalov. Det viktigste for oss er at vi får en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp her hjemme, sier komitemedlem og 2. nestleder i Rødt, Sofie Marhaug.

– Men da trenger vi tydelige mål for å kutte i Norge, og konkrete tiltak for å få det til. Tiden for å pynte på norsk klimaregnskap eller kjøpe oss ut av problemene bør være over, fortsetter hun.

Norfund: – Viktigste slaget

Klimainvesteringsfondets investeringer over de siste tre årene på 5,6 milliarder kroner finansierer prosjekter som vil unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer mer enn en tredjedel av Norges årlige utslipp.

– Det viktigste slaget i krigen mot klimaendringer står i utviklingsland, som er avhengige av en kraftig økning i tilgang på energi for å vokse ut av fattigdom. Om den ikke blir fornybar, blir det umulig å stanse klimakrisen, sier leder Bjørnar Baugerud i Klimainvesteringsfondet i Norfund.

Kirkens Nødhjelp har lenge gitt sin støtte til at klimafinansiering og mener det er blant de viktigste klimatiltakene Norge kan bidra til.

– Vedtaket er et steg i riktig retning av å anerkjenne Norges kapasitet og ansvar til å nå verdens mål om å tredoble klimafinansieringen. Vi håper regjeringen nå følger opp dette vedtaket fra Stortinget, med å minst tredoble den norske klimafinansieringen fram mot 2030, sier seniorrådgiver Matilde Angeltveit i Kirkens Nødhjelp.

– Kirkens Nødhjelp ser hvordan klimakrisen rammer utviklingsland knallhardt hver dag. Vi er derfor bekymret for helheten i dette klimaforliket, som virker grovt utilstrekkelig.