Studenter løfter Somalias flagg under en demonstrasjon mot havneavtalen som ble signert mellom Etiopia og utbryterregionen Somaliland. Somaliske myndigheter har uttalt at man akter å forsvare eget territorium og har stemplet avtalen som «en aggresjon».
Studenter løfter Somalias flagg under en demonstrasjon mot havneavtalen som ble signert mellom Etiopia og utbryterregionen Somaliland. Somaliske myndigheter har uttalt at man akter å forsvare eget territorium og har stemplet avtalen som «en aggresjon».

Sterke reaksjoner på oppsiktsvekkende havne-avtale mellom Etiopia og Somaliland:

«Våre farvann er ikke til salgs»

I Somalias hovedstad Mogadishu har det vært protester mot «historisk avtale» der Etiopia skal få tilgang til kystlinje ved Rødehavet. Etiopiske myndigheter har enda ikke bekreftet budskapet fra Somalilands president om at Etiopia vil anerkjenne utbryterrepublikkens uavhengighet, men forsvarer intensjonsavtalen.

Publisert Oppdatert

Etiopiske myndigheter insisterer nå, ifølge France 24, på at den kontroversielle avtalen med utbryterregionen Somaliland ikke bryter noen lover. Budskapet ble sendt ut etter at Somalia anklaget sin nabo for «et angrep» på landets suverenitet.

Som Panorama omtalte tidligere denne uken, har Etiopia og Somaliland underskrevet en «historisk intensjonsavtale» – hvor et av verdens største land uten kystlinje, kan få tilgang til den strategiske kysten mot Rødehavet.

Intensjonsavtalen skal gi Etiopia tilgang til kommersielle havner, samt muligheter til å opprette en militærbase gjennom leie av en 20 kilometer kystlinje over femti år. 

EU: Somalias suverenitet må respekteres

Avtalen, et Memorandum of understanding (MoU), mellom Etiopia og Somaliland  – som erklærte seg uavhengig fra Somalia etter borgerkrigen i 1991 – er oppsiktsvekkende fordi Somalia betrakter Somaliland som del av sitt eget territorium, og fordi uavhengigheten ikke er anerkjent av noen andre land.

Under signeringen av avtalen i Addis Abeba 1. januar i år, uttrykte Somalilands president Muse Bihi Abdi (t.h) at Etiopia, som del av avtalen, har lovet å anerkjenne Somaliland som selvstendig stat. Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som også deltok under signeringen, har så langt ikke kommentert spørsmål knyttet til anerkjennelse av Somaliland.
Under signeringen av avtalen i Addis Abeba 1. januar i år, uttrykte Somalilands president Muse Bihi Abdi (t.h) at Etiopia, som del av avtalen, har lovet å anerkjenne Somaliland som selvstendig stat. Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som også deltok under signeringen, har så langt ikke kommentert spørsmål knyttet til anerkjennelse av Somaliland.

Under signeringsseremonien i Addis Abeba 1. januar – hvor både Etiopias statsminister Abiy Ahmed og Somalilands president Muse Bihi Abdi deltok, uttalte sistnevnte at Etiopia, som del av intensjonsavtalen, også skal anerkjenne Somalilands uavhengighet.

Somalias President Hassan Sheikh Mohamud har, ifølge Reuters, reagert kraftig på avtalen, hjemkalt Somalias ambassadør til Etiopia og poengtert at ingen har myndighet til å gi bort én eneste bit av Somalias landområder. 

Landets myndigheter har også bedt om hastemøter i FNs sikkerhetsråd og i Den afrikanske union etter det som nå omtales som Etiopias «aggresjon».  

Den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD har uttrykt «dype bekymring», mens EU har påpekt at Somalias suverenitet må respekteres. Og i Mogadishu demonstrerte hundrevis av mennesker igår mot avtalen som gir Etiopia tilgang til Rødehavet. 

«Våre farvann er ikke til salgs», ropte studentene, ifølge France 24.

Etiopia: Skal vurdere å anerkjenne Somaliland

Etiopiske myndigheter forsvarer på sin side avtalen, men ingen fra offisielt etiopisk hold har så langt bekreftet uttalelsen fra Somalilands president Muse Bihi Abdi om at Etiopia vil anerkjenne Somaliland som uavhengig stat.

Veien til Berbera, i Etiopia ofte omtalt som «Berbera corridor», ble ferdigstilt i 2021, men var allerede under utvikling da Bistandsaktuelt besøkte området i 2015. Veien, som blant annet er finansiert med britiske bistandsmidler og av The Abu Dhabi Fund, kan bidra til at havnen i Berbera blir blant de viktigste på Afrikas Horn. Havneselskapet DP World, som drifter havnen, har også en avtale med Etiopias transportdepartement om å bidra til å utvikle veien på etiopisk side, og den nye avtalen kan bidra til økonomisk vekst både i Somaliland og Etiopia.
Veien til Berbera, i Etiopia ofte omtalt som «Berbera corridor», ble ferdigstilt i 2021, men var allerede under utvikling da Bistandsaktuelt besøkte området i 2015. Veien, som blant annet er finansiert med britiske bistandsmidler og av The Abu Dhabi Fund, kan bidra til at havnen i Berbera blir blant de viktigste på Afrikas Horn. Havneselskapet DP World, som drifter havnen, har også en avtale med Etiopias transportdepartement om å bidra til å utvikle veien på etiopisk side, og den nye avtalen kan bidra til økonomisk vekst både i Somaliland og Etiopia.

Samtidig kan uttalelser fra ulike tjenestemann i Etiopias utenriksdepartement tyde på at myndighetene i Addis Abeba støtter president Muse Bihi Abdis tolkning av avtalen, ifølge al Jazeera.

«Avtalen er gjensidig fordelaktig, og Etiopia vil dele militær- og etterretningserfaring med Somaliland, slik at de to statene kan samarbeide om å beskytte felles interesser,» heter det fra Redwan Hussein, statsminister Abiys Ahmeds nasjonale sikkerhetsrådgiver.

I en annen uttalelse fra etiopiske myndigheter, gjengitt av France 24, heter det også at avtalen «inkluderer bestemmelser om at den etiopiske regjeringen skal foreta en grundig vurdering for å ta stilling til Somalilands innsats for å få anerkjennelse».

I uttalelsen påpekes det at Somaliland også tidligere har signert lignende avtaler, blant annet om havneutvikling.

«Ingen tredjepart eller land vil bli berørt av denne MOUen. Ingen tillit er brutt og ingen lover er overtrådt», heter det fra etiopiske myndigheter.

Powered by Labrador CMS