Grenselandet
Rebecca Jiberdala unnslapp bomberegnet. Nå overlever hun og barna i en av verdens mest isolerte flyktningleirer i Sør-Sudan.
Rebecca. Sunnah. Asha. Watis. Vi møter dem i flyktningleiren Doro. De er ansikter fra en katastrofe i grenselandet mellom Nord- og Sør-Sudan. De ble ofre som følge av grensetvister og uoppgjorte konflikter etter den 50 år lange borgerkrigen. Krigen endte med fredsavtalen i 2005. Men det var en fredsavtale med mange huller. Et av dem var det vage kompromisset om delstaten Blue Nile.
Nå jages sivilbefolkningen i delstaten på flukt. 112 000 mennesker har søkt tilflukt i Upper Nile i Sør-Sudan etter at konflikten eskalerte for et drøyt år siden. 45 000 av dem bor i flyktningleiren Doro.
Lengter hjem
I landsbyen hjemme i Blue Nile levde Rebecca og familien slik de hadde gjort i generasjoner. Lite forandret seg, inntil president Omar al-Bashir i Sudan begynte å sende bombefly inn i området.
– De fløy rett over oss, igjen og igjen. Vi hadde ikke annet valg enn å flykte for å overleve, forteller Rebecca.
Barna Asia og Azara holder moren hardt i hånden. Her er det bare gress og en presenning som gir beskyttelse for vær og vind. Om natten er det uutholdelig varmt.
Når det regner blir hele leiren til et stort gjørmehull.
– Vi sover på bakken alle sammen. Alle eiendelene våre er etterlatt hjemme, sier Rebecca og sukker tungt.
Hun viser oss ildstedet hvor de lager mat på de magre rasjonene fra FN.
– Jeg savner kokekarene mine hjemme. Jeg savner senga. Jeg savner å kunne bevege meg fritt!
Ny flyktningstrøm?
Flyktningene her i Doro har alle den samme historien: Hverdagen ble avbrutt av fly og bombetokter. Frykten tok overhånd. De flyktet.
Leger uten grensers psykososiale team samler en gruppe barn under et av trærne. Barna snakker om traumene de har vært utsatt for. Organisasjonen tilbyr forskjellige aktiviteter, blant annet tegning. Yakub på 15 er en av de som tegner bombefly og geværer.
Internasjonale hjelpeorganisasjoner sørger for at menneskene i Doro overlever.
– Det er en veldig bekymringsfull situasjon. Nå som tørketiden kommer, frykter vi at det vil komme enda flere flyktninger, sier Monica Camache, leder av Leger uten grensers humanitære arbeid i Sør-Sudan.
Det er svært krevende operasjon. Mye kan endre seg på kort tid. FN har allerede forberedt seg på at så mange som 30 000 nye flyktninger kan komme de neste ukene og månedene.
Terror
Stadig kommer nye flyktninger med øyenvitneskildringer. De forteller om bakkekamper og hele landsbyer som er blitt brent ned. Bombeflyene har også vært i området rett over grensen.
Redselen når Antonov-flyene til president Bashir flyr over landsbyområdene, den er verre enn noe, sier mange. De vet aldri når de dødelige bombene slippes, men de vet hvilken skade de kan gjøre.
En av dem er Rebekka Jindi. Hun hjelper til som jordmor-assistent på en av klinikkene. Da fredsavtalen ble undertegnet i 2005, vendte hun og familien hjem til Blue Nile etter over 20 år som flyktninger i Etiopia.
– Vi startet på nytt. Nå har vi igjen mistet alt. Selvfølgelig vil jeg hjem igjen. Dette er ikke noe sted å leve. Men jeg vet ikke når det kommer til skje, sier fødselshjelperen.
Hun sier det slett ikke er slik at hun noensinne kan vende hjem igjen. Rebekka Jindi er blant de eldste i leiren. Hun anslår rundt 59 år. – Jeg er ikke helt sikker, sier hun lattermildt.
De sterkeste
Gjennomsnittlig levealder i Sør-Sudan er bare 42 år. Ifølge FNs høykommisær er det kun én prosent av flyktningene i Doro som er over 60 år. I leiren ser vi nesten ingen gamle eller funksjonshemmede. Mange forteller om slektninger de forlot i landsbyen hjemme når de flyktet.
Flere hjelpearbeidere sier de frykter for hva som har skjedd med de som er igjen. En sier det slik: – Hvor mange lik ligger igjen på den ruten disse menneskene har flyktet?
For det er bare de sterkeste som overlever den strabasiøse ferden. Mange er utslitte og apatiske når de ankommer. Som for Rebekka Jindi er det andre gangen de legger ut på flukt. Drøye fem år var alt de fikk på hjemstedet, før kuler, krutt og bomber igjen ødela.
Hvor lenge?
Det ligger komplisert politikk bak det som skjer i Nil-statene. Det handler om kontroll, makt, penger, naturressurser og prestisje.
Men politikken betyr lite for de titusener som er strandet i grenselandet i Sør-Sudan. På et sted hvor de ikke har sjanse til å klare seg selv.
Watis tviholder på den skitne og utslitte bamsen som han fikk med seg under flukten. Guttungen snakker lite, rusler barbeint rundt på stedet som er hans nye hjem.
Ingen blir overrasket om han ender med å tilbringe hele sin ungdom her i Doro flyktningleir.
Camache bekrefter frykten: – Leger uten grenser regner ikke med å nedskalere innsatsen her de neste tre til fem årene. Og selv det anslaget er optimistisk, sier hun.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nesten halvparten trenger nødhjelp
Konflikt fortsetter å ødelegge livet for borgerne i verdens yngste stat, Sør-Sudan. I 2013 er det ventet at 4,5 millioner mennesker vil trenge hjelp. FN ber om 1,2 milliarder dollar i nødhjelp.
Den tidligere frigjøringsbevegelsen SPLA styrer Sør-Sudan etter folkeavstemningen som ga flertall for selvstendighet og løsrivelse fra nord. Snart ett og et halvt år etter festdagen da det sørsudanske flagget ble heist for første gang, innhenter hverdagen de nye makthaverne mer og mer.
Den humanitære situasjonen er alvorlig. Menneskene er sårbare for endringer. Både åpen konflikt internt i Sør-Sudan og konflikten med den gamle erkefienden i nord, tvinger mennesker på flukt. I tillegg har store områder vært rammet av både flom og tørke.
I appellen fra FN og en rekke organisasjoner heter det at arven etter borgerkrigen og kronisk underutvikling – i tillegg til konflikten med Sudan, flyktningstrømmer og økonomisk ustabilitet har stor påvirkning på den nye statens evne til selv å sørge for at befolkningen får dekket sine primærbehov.
Den samlede appellen, fra FN-organisasjoner og 114 hjelpeorganisasjoner reflekterer de enorme behovene i verdens nyeste land:
4,6 millioner vil trenge matvarehjelp neste år
200 000 mennesker er i løpet av det siste året blitt fordrevet fra sine hjem, til andre deler av landet. Det er forventet at tallet på slike «internt fordrevne» vil øke.
Det er totalt 350 000 flyktninger i Sør-Sudan. Dette tallet inkluderer de som søker tilflukt i delstaten Upper Nile.
125 000 mennesker er ventet å returnere fra Sudan. De ankommer sitt gamle hjemland med svært lite. Mange blir avhengige av nødhjelp.
