Utdanningsfond sett fra lærernes side

Geir Røsvoll

Leder i Utdanningsforbundet

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

David Edvards

Generalsekretær i Education International (EI)

Når tankesmien Langsikt foreslår å kutte støtte til fondet Global Partnership for Education (GPE), overser de at dette fondet ikke bare er et økonomisk verktøy – men også bærebjelke for demokratibygging og læreres stemme globalt.

Fond der lærernes fagforeninger er representert, sikrer at utdanningspolitikk formes nedenfra og opp – med innsikt fra lærerprofesjonen som står i klasserommene hver dag.

Vi er svært glade for at mange av deltakerne i debatten, som har gått i Panorama, understreker en enighet om å prioritere utdanning. Vi ønsker selvfølgelig økt støtte, slik at flere kan få sin rett til utdanning oppfylt.

Education International (EI), som er den globale hovedsammenslutningen for lærerfagforeninger, organiserer om lag 30 millioner lærere. Utdanningsforbundet, er en av medlemsorganisasjonene.

Når vi mener at GPE er et fond som bør ha livets rett i utviklingssektoren også i årene fremover, er det fordi fondet bidrar med argumentasjon sett fra læreprofesjonens ståsted.

Inkludering av lærere

I alt arbeid med å realisere målet om god utdanning til alle må lærerprofesjonen involveres og konsulteres.

Det er lærerne som kjenner hverdagen i klasserommene, og som oftest vet hvor skoen trykker. Skal vi styrke utdanningen internasjonalt, bør vi starte med lærernes erfaringer.

Her har GPE en unik struktur hvor representanter fra lavinntektsland, givere, internasjonale organisasjoner, sivilsamfunn og representanter for lærerprofesjonen i EI sitter i styret. 

Dette betyr at den globale lærerstemmen er representert når beslutninger skal tas. Før styremøter og andre viktige avgjørelser konsulterer vi i EI våre medlemmer i mottakerlandene og bringer deres stemmer inn i diskusjonene. For oss er god offentlig utdanning, nasjonalt eierskap, likestilling og klima-smarte utdanningssystemer viktig.

GPE har også som målsetting å inkludere den organiserte lærerstemmen på nasjonalt nivå. Det vet vi, i likhet med Langsikt, at ikke alltid fungerer like bra. 

Blant annet har ikke lærerfagforeninger i offentlig sektor alltid fulle faglige rettigheter. Vi mener likevel at organisasjonsstrukturen til GPE gir unike muligheter. I tillegg til å bidra til utdanning til barn og unge, gir fondet den organiserte lærerstemmen mulighet til å påvirke. Dette skjer både gjennom samarbeid og ved å etablere kontakter med myndighetene når utdanningspolitikken skal utformes.

For oss er den mer langsiktige målsettingen et institusjonalisert partssamarbeid som kan bringe den organiserte stemmen for lærere, myndigheter og arbeidsgivere sammen når utdanningspolitikk skal utvikles og lærerprofesjonen skal styrkes.

Det er også et mål at land som får støtte fra GPE følger anbefalingene om å bruke minst 20 prosent av statsbudsjettet til utdanning. Dette er viktig. Den viktigste måten å sikre utdanning til alle, og godt kvalifiserte lærere, er gratis utdanning finansiert av skatter og avgifter.

Påvirkning innenfra

Vi erkjenner at GPE ikke er perfekt. Som de fleste samarbeid, kjennetegnes det av kompromisser. Vi er likevel avhengige av samarbeid og partssamarbeidet.

Da FNs generalsekretærs høynivåpanel om lærerprofesjonen i 2024 kom med sine anbefalinger, var et av de viktigste punktene at det internasjonale samfunnet må støtte institusjonaliserte partssamarbeid og mekanismer for dialog innen utdanningssektoren.

Vi vet at partssamarbeid og medbestemmelse er et effektivt og bærekraftig virkemiddel. Vi mener erfaringene mottakerlandene får gjennom samarbeid med lærerfagforeninger og sivilsamfunn vil kunne skape gode og varige strukturer.

Det er ikke til å stikke under en stol at finansiell støtte gir påvirkningsmuligheter. Vi har erfart at Norge har vært gode støttespillere i GPE-styret.

Vi og den norske staten kan spille en avgjørende rolle for å styrke og videreutvikle GPE. Ved å påvirke retningen i styret og å samarbeide tett med våre medlemsorganisasjoner i mottakerlandene kan vi, og forhåpentligvis også Norge, bidra til et løft for utdanningssektoren internasjonalt.