Når store givere kutter, øker disse annerledeslandene bistanden

Spania har forpliktet seg til å nesten tredoble bistanden – fra å gi 0,25 prosent av landets samlede inntekter i dag til å skulle gi 0,7 prosent av inntektene innen 2030.

Som del av dette, lovet Spania senest i juli nær 62 millioner euro til internasjonale organisasjoner og sendte nødhjelpsfly for å hjelpe 11 000 palestinere på Gazastripen. 

I fjor økte landet bistanden med tolv prosent og lanserte en fireårig utviklingsplan, der ordet «solidaritet» nevnes hele 83 ganger.

Irland, Italia og Sør-Korea øker også bistanden, ifølge nyhetsnettstedet Vox.

Likevel er den økte støtten fra de fire landene langt fra nok til å tette finansieringsgapet som har oppstått etter at gigantgiverne USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland har både varslet og gjennomført massive bistandskutt.

OECD anslår på bakgrunn av det at verdens totale offisielle bistand (ODA) vil falle et sted mellom 9 og 17 prosent i 2025, avhengig av hvor omfattende kuttene faktisk blir. Dette kommer på toppen av en 9 prosent global nedgang i fjor. 

Men kanskje kuttene åpner for at nye givere seiler opp?

Fra mottakere til givere

Spania som tidligere mottok bistand fra USA under den kalde krigen, og som for fram til rett over et tiår siden trengte økonomiske lån fra naboland, har de siste årene økt bistanden sin til andre land.

Den økte spanske bistanden går blant annet til klimatiltak i Marokko og Algerie, støtte til lhbtiq+-personer i Paraguay og vaksinasjon i Latin-Amerika, ifølge Vox.

Det samme gjelder Sør-Korea, som mottok milliardbistand i tiårene etter Koreakrigen fra 1950–1953. I 2010 ble landet det første tidligere «mottakerlandet» som selv ble et «giverland» i OECDs utviklingskomité (DAC). Og det siste året har landet økt støtten til initiativer som er særlig berørt av internasjonale kutt, som vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Irland som nå gir 0,57 prosent av de samlede inntektene sine, bruttonasjonalinntekten (BNI) til bistand, har mål om å øke bistanden til 0,7 prosent av BNI innen 2030. De kom nærmere dette målet i år ved å øke bistandsbudsjettet med rundt 40 millioner dollar.

Også Italia øker bistanden og satser stort på blant annet utvikling av energi­sektoren i Afrika. Likevel gir landet fortsatt under 0,3 prosent av BNI.

Dermed ligger alle de fire landene fortsatt et godt stykke under FNs mål om at rike land skal gi minst 0,7 prosent av BNI.

Ønsker et nytt system

– Mottakere vil ha en stemme og være med på å ta beslutninger, så de ikke lenger tas av en privat klubb av store givere, sier den guatemalanske økonomen og aktivisten Henry Morale til Vox.

Han mener den gamle ovenfra-og-ned-bistandsmodellen er i ferd med å sprekke.

Sjefen for Verdens handelsorganisasjon (WTO), Ngozi Okonjo-Iweala, kalte på sin side bistand «noe som hører fortiden til» på et møte med afrikanske ledere i februar.

– Ingen som jobber med bistand har sagt: «Systemet er flott. Vi er fantastiske. La oss bare bruke mer penger på å gjøre mer av det samme», sier Dean Karlan, som inntil nylig var sjeføkonom i USAID, til Vox.

Han møtte også nylig Panorama nyheter i Oslo, som han besøkte for å advare om konsekvensene av USAs dramatiske bistandskutt og for å diskutere løsninger.

– Det er et blankt ark. La oss få på plass et bedre system, sier han til Vox.