- Sudan er avhengig av nødhjelp

INTERVJUET. Sudan er et land i krise. FN-sjefen ser ikke løsningen på en humanitæroperasjon som utelukkende handler om å holde folk i live. Utviklingsarbeid er det ikke penger til.

President Omar al- Bashir har styrt Sudan med jernhånd i flere tiår. Landet er i krise, både humanitært og økonomisk. Men alt tyder på at Bashir, når han stiller til gjenvalg neste år, får en ny periode som president. For FN er det en balansegang – det handler om å møte de voksende humanitære behovene og samarbeidet med mannen som er siktet av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for forbrytelser mot menneskeheten på grunn av krigen i Darfur. Bistandsaktuelt har møtt FNs humanitære koordinator i Sudan, Ali Al Zaatari.

- Hvor ille er den humanitære situasjonen?

 - Alvorlig. Det er en situasjon som har vært langvarig – vi snakker 30-40 år med krig, tørke, flom og interne konflikter. Sivilbefolkningen har blitt vant til lidelsene. De er blitt avhengige av nødhjelp. Det håpløse er at uten nødhjelp vil de ikke overleve. Vi snakker om 20 prosent av befolkningen. Det er en eksepsjonell situasjon. Det som er ille er at det er ikke lys i enden av tunnelen. Det er som en sykdom som ikke blir kurert, til tross for at behandlingen er kjent. Hva som gjør det enda verre er at med jevne mellomrom - fra daglig til månedlig – forverres situasjonen for flere mennesker. Det kan være en gruppe som allerede er utsatt, eller nye grupper. 

- Hva handler det om i bunn og grunn?

- Etnisk konflikt, nye flyktninger som kommer til Sudan og regjeringens politikk.Vi snakker om en langvarig krise som alltid er toppes med nye og mindre eller større kriser. Det gjør det vanskelig å håndtere. Det gjør det vanskelig for giverne å ta inn over seg hvorfor man skal fortsette å støtte den humanitære innsatsen. Det er kriser som ikke finner en løsning og andre kriser som kommer på toppen. Hele tiden.

- Hva mener du er løsningen?

- Det er mange ting som må gjøres. Alle er like vanskelige. Det krever kompromisser fra regjeringen og fra opposisjonen for å nå en politisk løsning. Innenriks handler det om både Darfur, Blue Nile og Sør-Kordofan-provinsene.

- Darfur har vært en pågående humanitær krise i 11 år nå, hvor lenge kan det fortsette?

- Det er det store spørsmålet. Det kan ikke fortsette for alltid. Det internasjonale samfunnet er lei. Mindre enn 45 prosent av pengene på appellen om giverstøtte er kommet inn. Det er lettere å få penger til nødhjelp enn til bistand. Å drive utviklingsarbeid er ikke lett i det hele tatt. Du kan ikke gå inn og si at jeg skal bygge kapasitet til ministeriene i Darfur – vi har ikke ressursene til å gjøre det.

- Er man nærmere en løsning?

- Vel. Darfur i dag handler ikke bare om en konflikt mellom regjeringen og opprørsgruppene. Det er etniske konflikter stammene imellom. En så liten ting som et drept esel kan koste et menneske livet på grunn av hevn.

- Hva med avvæpning?

- Det er en løsning i teorien. Det er vanskelig å få til en avtale, sørge for sikkerhet for lokalbefolkningen, og at våpen leveres inn. Men det er gjort før. Folk tror ikke på det. Dessuten flyter det av våpen på grunn av konflikter i nabolandene.

- Men dette handler ikke bare om Darfur?

- Nei. Det er andre kroniske problemer. To millioner barn under fem år er akutt underernærte. Det er barn over hele Sudan. Kvalitet på mat, kulturelle vaner, amming, mangel på mat. Dette er noen av problemstillingene.

- Hvordan har konflikten i Sør-Sudan påvirket situasjonen?

- Sudan har til en viss grad kommet i skyggen av det som har skjedd i nabolandet. Mange sudanere har også tatt i mot sør-sudanere. De som tar dem i mot, er fattigere enn de som har flyktet.

- Som FN-sjef i Sudan, hvordan er det å samarbeide med regjeringen, er det problematisk?

- Sudans problemer kan løses med den riktige politikken. Det handler om alt fra sentralregjeringen og delstatene, skatt og hvordan bli kvitt gjelden på 44 milliarder dollar. Landet er rikt, både på naturressurser og menneskelige ressurser. Men, for å virkelig komme videre må det ble slutt på krigene. Krigsmaskineriet suger millioner av dollar ut av statsstatskassen. Jeg poengter dog at det handler om begge sider, ikke bare regjeringen. Det er opprørsgrupper som bruker all sin energi på å holde konflikter levende. Det viktige er at militariseringen av økonomien tar slutt.

- Presidenten er ettersøkt av ICC, er det riktig av FN å samarbeide med regjeringen?

- Dette er noe som kompliserer situasjonen. Det er ikke sikkert at det bare har vært av det gode. Men vi må akseptere det faktum at Bashir er presidenten av Sudan. Vi kan like eller ikke like; realiteten er at vi må samarbeide med ham. Å ikke forholde seg til dette er det samme som å fordømme en nasjon og dets folk til store lidelser.

- Så det er bedre å jobbe sammen med dem?

- Vi jobber humanitært, det er ikke vårt mandat å fordømme. Det ultimate målet er å nå de som har behov. De siste månedene har vi oppnådd mye for å lette arbeidet til humanitære aktører. Vi har fått tilgang til utsatte områder. Noen utfordrer dette. For meg handler det om en ting: Når vi folk med hjelp eller ikke? sier Ali Al Zaatari.