Væpnede grupper fortsetter å rekruttere barnesoldater

Bevisene for at rekrutteringen fortsatt foregår kommer særlig fra provinsen Nord-Kivu, der flere væpnede grupper opererer. Blant dem er hutuopprørsgruppen De demokratiske styrkene for frigjøringen av Rwanda (FDLR).

– Rekrutteringen fortsetter, særlig i områdene der regjeringens autoritet ennå ikke er godt etablert, sier Pascal Badibangua. Han leder et reintegreringssenter som hjelper tidligere barnesoldater med å komme tilbake til et sivilt liv.

– Jeg har nettopp vært på et oppdrag i byene Rutshuru, Masisi og Goma (i Nord-Kivu). Der fikk jeg se at de væpnede gruppene fortsatt rekrutterer barnesoldater, til tross for at det er forbudt, sier han.

Tiltalt

Noen av disse områdene har parallelle administrasjoner, der tidligere opprørsgrupper deler myndighet med regjeringsoppnevnte administratorer, som en midlertidig ad hoc-løsning.

Rettssaken mot Lubanga, som er tidligere president i UPC, Unionen av kongolesiske patrioter, ble gjenopptatt 7. Januar i Haag. Han er blant annet tiltalt for å rekruttere, innrullere og bruke barnesoldater i den etniske konflikten i Ituri-regionen i DR Kongo i 2002 og 2003.

Under den andre Kongo-krigen, som varte fra 1998 til 2003, ble mange tusen barnesoldater rekruttert.

Et FN-støttet reintegreringsprogram bidro til at rundt 30.000 barn ble demobilisert fram til midten av 2007, ifølge en rapport fra Koalisjonen for å stoppe bruken av barnesoldater. På det tidspunktet var det fortsatt 7.000 barnesoldater i forskjellige væpnede grupper og den kongolesiske nasjonale hæren, heter det i rapporten, som ble publisert i 2008.

Tallet kan være høyere nå, siden barnesoldater igjen ble rekruttert i krigen mellom hæren og den tidligere opprørsgruppen CNDP, Nasjonalkongressen for forsvar av folket.

Ikke avskrekkende

Mange hadde håp om at ICC-rettssaken mot Lubanga ville danne presedens og fungere avskrekkende overfor andre opprørsledere i DR Kongo. Men det er i bare delvis tilfelle, ifølge eksperter.

–Jeg kan ikke si at Lubanga-rettssaken har fungert som en katalysator og bidratt til raskere reduksjon i rekrutteringen av barnesoldater, sier Bukeni Tete Waruzi. Han er ekspert på barnesoldater i den frivillige organisasjonen Witness.

– Vi har i det minste fått demonstrert at ICC har evne og vilje til å straffe folk som begår denne forbrytelsen. Men ennå kan vi ikke se noen virkelig effekt, siden barn fremdeles blir trukket med i væpnede grupper.

ICC hevder imidlertid at straffedomstolens arbeid også har en virkning på bakken, som vil bli mer merkbar over tid.

– Effekten vil øke i takt med framdriften i rettssakene, sier Pacal Turlan ved aktoratet i ICC.

– Vi har allerede sett oppmuntrende tegn, spesielt fra militære ledere som nylig har sluttet seg til demobiliseringsprosessen.

Hever profilen

ICC har tatt enkelte skritt for å heve sin profil i DR Kongo, og informerer lokalsamfunn om rollen det internasjonale rettsvesenet kan spille i kampen mot straffefriheten i regionen.

I Ituriprovinsen er det blitt organisert TV-overføringer fra Lubanga-rettssaken. Domstolens såkalte outreach unit, som arbeider med å knytte kontakter og gjøre domstolens arbeid bedre kjent i aktuelle land, har også jevnlige arrangementer i DR Kongo, der deltakerne får mulighet til å ta opp spørsmål eller bekymringer.

Til tross for disse framstøtende er det fremdeles en kultur av straffefrihet som rår i landets østlige provinser, der mange væpnede grupper tviholder på våpnene sine.

Arbeidet for å få slutt på rekruttering av barnesoldater hemmes av mangelen på et omfattende program for å få slutt på fenomenet. Selv om barnesoldatene blir demobilisert, er det mange som igjen slutter seg til væpnede grupper etter noen få år.

Lederen for en støttegruppe for tidligere barnesoldater i Rutshuru, om lag 70 kilometer nord for provinshovedstaden Goma, forteller at tidligere barnesoldater ofte har problemer med å finne seg til rette i samfunnet og dermed blir lette mål for militsgrupper på utkikk etter nye rekrutter.

Lite beskyttelse

– Barna blir manipulert av hærledere og fortalt at de må beskytte stammen sin, sier han. Han vil ikke stå fram med navn.

– De blir også trakassert av politiet og de militære, som river i stykker barnas id-papirer for reintegrering. Når barna føler seg usikre, vender de tilbake til bushen.

Tidligere barnesoldater får svært lite beskyttelse eller støtte. Foreldreløse blir ofte avvist av sine lokalsamfunn fordi de har drept noen av dets innbyggere eller fordi de oppfører seg aggressivt. Mange som vender tilbake er blitt stoffavhengige eller hiv-smittet.

–- Om reintegreringen skal lykkes avhenger av i hvor stor grad barnet er traumatisert, men også av de økonomiske og sosiale forholdene i lokalsamfunnet, sier Bukeni Tete Waruzi fra Witness.

– Erfaringen som barnesoldat har så sterk virkning på barn at det er nesten umulig å bringe dem tilbake til den de var før.

Ruro Minbre, som tidligere var barnesoldat i hutumilitsen FDLR, forteller om hvilke lidelser barna måtte gjennomgå i disse gruppene.

– Militsgruppene tok barna med makt. Om de gjorde motstand, lagde soldatene et lite hull i hodet eller nakken deres slik at de døde. Så vi hadde ikke noe valg.

Denne historien ble først publisert i Institute for War & Peace Reporting IWPRs radioprogram Facing Justice.

Melanie Gouby er en IWPR-reporter I Haag. Evariste Mahamba er kongolesisk journalist bosatt i Rutshuru. Esperance Nzigire er en IWPR-utdannet journalist bosatt i Goma.