Advarer mot en katastrofe i Sør-Sudan

Flyktninghjelpen frykter at den humanitære situasjonen i Sør-Sudan skal bli dramatisk forverret i 2010. Organisasjonen oppfordrer derfor lokale myndigheter og det internasjonale samfunnet til raskt å finne løsninger på viktige uløste spørsmål. Samtidig må de være beredt til å håndtere en humanitær krise. Sør-Sudan preges i økende grad av interne konflikter.
– Med nesten 400 000 nye internflyktninger og 2500 drepte bare i løpet av 2009 er sikkerheten for sivile i Sør-Sudan verre enn den var i Darfur. Alt tyder på at 2010 kan bli enda verre. Sør-Sudan har derfor behov for en akutt tiltakspakke i forhold til valget 11. april og folkeavstemningen i 2011, mener utenlandssjef i Flyktninghjelpen, Jens Mjaugedal.

Felles dugnad

Han mener det internasjonale samfunnet i for stor grad praktiserer «business as usual» i Sudan.
– For å hindre at situasjonen utvikler seg til en enda større humanitær katastrofe, bør en ha en felles dugnad der en iverksetter konkrete tiltak, sier han.
I rapporten «Southern Sudan 2010: Mitigating a humanitarian disaster» peker Flyktninghjelpen på at det er viktig å finne løsning på blant annet de mange uløste spørsmålene knyttet til fredsavtalen, den økende matvarekrisen i området, mangelen på kunnskap i befolkningen om valget og folkeavstemningen, samt at nødhjelpsinnsatsen må trappes opp.
– Sør-Sudan oppfyller alle ingrediensene i oppskriften for å risikere å bli en mislykket stat. Nå er vi i en akutt nødhjelpssituasjon, mener Mjaugedal.

På bistandstoppen

Siden fredsavtalen mellom regimet i Khartoum og opprørsbevegelsen SPLM i 2005 har bistandsmilliardene strømmet til Sudan. På giverlandskonferansen for Sudan i 2008 lovet giversamfunnet å bevilge 25 milliarder kroner til Sudan fram til 2011. Sudan er én av de største mottakerne av norsk bistand. Bare i 2008 brukte Norge 684 millioner bistandskroner på utvikling i Sudan, mesteparten av pengene ble brukt i sør. Å bygge opp under fredsavtalen er det fremste målet for norsk bistand.
– Norske myndigheter har investert store beløp i fredsavtalen. Derfor har de også et ansvar for å se på for eksempel hvordan de etniske konfliktene i Sør-Sudan kan løses, hvordan land- og ressursutnyttingen kan forbedres og hvordan befolkningen i Sør-Sudan kan få kunnskap om innholdet i det valget som står for døren, sier Mjaugedal.

Nøktern optimist

Ambassaderåd ved den norske ambassaden i Khartoum i Sudan, Arve Ofstad, er enig i at utfordringene i Sudan er store. Han har likevel tro på at partene vil finne løsninger.
– Hvis en ikke løser utfordringene, så kan de bli katastrofale. Flere av problemene har man imidlertid klart å løse underveis. Vår holdning er derfor at vi er nøkternt optimistiske, sier Ofstad, og forteller at forhandlingene om fredsavtalen fortsatt pågår.
– På dagsorden står uløste spørsmål knyttet til grensedelingen mellom nord og sør, fordeling av oljeinntekter, hvordan vannressurser fra Nilen skal bli fordelt, rettighetene til nomadiske grupper og hvilken status nord-sudanesere bosatt i Sør og sør-sudanesere bosatt i Nord skal ha. Dette er spørsmål som partene sier at de skal klare å finne gode løsninger på, sier Ofstad om forhandlingene som ligger langt på etterskudd.

Bekymret for sikkerheten

Også Ofstad deler Flyktninghjelpens bekymring over de økte interne konfliktene i Sør-Sudan.
– Sikkerheten i Sør-Sudan er en kjempeutfordring. Mange er spent på om motsetningene vil bli større når Sør-Sudan etter all sannsynlighet blir selvstendig, sier Ofstad, som mener en ny statsdannelse i Sør-Sudan vil trenge sterk internasjonal deltakelse og støtte. Med utbredt korrupsjon og en omfattende dragkamp mellom ulike interessegrupper om veien videre betegner Ofstad utfordringene som «gigantiske».
– Giversamfunnet kan bli bedre, blant annet på effektivitet. Men giverne alene kan ikke skape utvikling her hvis ikke de ansvarlige i Sør-Sudan selv vil, sier Ofstad.