Ti store framskritt i 2025 du kanskje har gått glipp av

1. Fornybar energi gikk forbi kull

I første halvdel av 2025 skjedde det noe historisk: Fornybar energi gikk for første gang forbi kull som verdens største kilde til strøm. Hovedårsaken er kraftig vekst i produksjonen av sol- og vindkraft, ifølge en rapport fra tankesmien Ember.

Rapporten viser at produksjonen av fornybar energi økte mer enn verdens strømforbruk. Dette gjorde at den økte etterspørselen ble møtt, og førte samtidig til en liten nedgang i bruken av kull og gass, som bidrar til global oppvarming.

Ifølge BBC sto Kina og andre land i utvikling for mesteparten av veksten. Kina har nå større kapasitet innen sol- og vindkraft enn resten av verden til sammen. En analyse fra Carbon Brief viser også at Kinas utslipp har vært stabile eller fallende i 18 måneder. Dette kan være et tegn på at verdens største utslippsland er i ferd med å endre kurs.

2. Malariavaksine i nesten halve Afrika

To år etter verdens første godkjente vaksine mot malaria – som smitter ved myggbitt – ble tatt i bruk, rulles vaksiner mot sykdommen ut i stor skala.

I 2025 ble malariavaksiner del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet i syv nye afrikanske land: Burundi, Uganda, Mali, Guinea, Togo, Etiopia og Zambia. Dermed er vaksinasjonen nå i gang i 25 land i Afrika, kontinentet som har 95 prosent av verdens malariarelaterte dødsfall. 

Det er hovedsakelig barn som dør av sykdommen. Men en av vaksinene som brukes kan redde ett barn per 200 som vaksineres, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Noen land har også klart å utrydde sykdommen helt i år. Øst-Timor i Sørøst-Asia ble, som Panorama tidligere har omtalt, erklært malariafritt i slutten av juli etter flere år uten smitte. Georgia og Surinam ble også erklært malariafrie i 2025, ifølge Verdens malariarapport 2025.

3. Havavtale skal tre i kraft

Minst 60 land måtte godkjenne den globale havavtalen – vedtatt i 2023 – for at den skulle tre i kraft. Det skjedde i september 2025, noe som betyr at avtalen vil tre i kraft i januar 2026.

– Dette er en kjempeseier for havet og for alle som har jobbet for dette i flere tiår, skriver Greenpeace på sine nettsider.

Havavtalen er verdens første juridiske rammeverk for å ta vare på havet. Den åpner for å opprette marine verneområder, der aktiviteter som bunntråling, overfiske, gruvedrift og oljeutvinning er forbudt.

– Det gir oss håp, fordi forskningen er tydelig: Hvis vi beskytter minst 30 prosent av verdenshavene innen 2030, kan vi stanse den negative utviklingen og gi livet i havet en reell sjanse til å komme seg, skriver Greenpeace.

Norge var tidlig ute med å godkjenne avtalen.

– Nå må vi jobbe sammen for å sørge for en effektiv gjennomføring, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse.

4. Færre aborter fordi foreldre venter jenter

Praksisen med å abortere jenter kun fordi de er jenter, har blitt dramatisk mindre utbredt. I 2000 var det anslagsvis 1,6 millioner jentebabyer som «manglet», hvis man sammenlignet kjønnsforholdet ved fødsel med det som ville ha forekommet naturlig. I år ventes tallet å ende på 200 000, ifølge The Economist.

Avisen skriver at kjønnsselekteringen skyldtes en tradisjonell preferanse for guttebarn, særlig i Asia. I Kina ble dette forsterket av ettbarnspolitikken, der mange foreldre som bare kunne få ett barn, ønsket en gutt. Resultatet ble et betydelig overskudd av unge menn som senere hadde vansker med å finne en kvinne.

– Heldigvis ser fordommene som ligger til grunn for kjønnsselektive aborter ut til å ha avtatt, selv om de ikke har forsvunnet helt, skriver Robert Guest, utenriksredaktør i The Economist.

5. Avskogingen i Brasil gikk ned

Verden trenger Amazonas for å regulere klimaet.

Da er det godt nytt at avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas er redusert med elleve prosent sammenlignet med 2024, som var et år med mye avskoging. Nå er avskogingen på sitt laveste nivå på elleve år. Også på Cerrado-savannen er avskogingen gått ned med elleve prosent fra året før, ifølge offisielle tall fra Brasils romforskningsinstitutt (INPE).

– Disse resultatene gjenspeiler effektene av nyere offentlig politikk samt overvåkings- og bevaringstiltak, skriver INPE.

Uavhengige kilder bekrefter gode tall i år.

6. Enighet om pandemiavtale

Medlemslandene i Verdens helseorganisasjon vedtok en historisk pandemiavtale i mai, etter tre år med krevende forhandlinger.

Avtalen er juridisk bindende og skal sikre forebygging av framtidige pandemier og alvorlige sykdomsutbrudd. Den skal også sikre bedre håndtering når framtidige pandemier oppstår, gjennom å styrke samarbeidet mellom land og sikre en mer rettferdig vaksinefordeling. Avtalen slår fast at opptil 20 prosent av all vaksineproduksjon skal settes av til global fordeling.

– Det er kun gjennom en koordinert global innsats at vi kan beskytte oss mot kommende pandemier, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i mai.

7. Gjennombrudd mot hiv-smitte

Det afrikanske landet Botswana har gått fra å ha den nest høyeste hiv-forekomsten i verden til å nesten utrydde hiv-smitte fra mor til barn.

På grunn av suksessen fikk Botswana tidligere i år gullstatus av Verdens helseorganisasjon for å, som det første i verden med tidligere høy hiv-forekomst, ha avskaffet hiv-overføring fra mor til barn som en alvorlig folkehelsetrussel.

Ved årtusenskiftet ble én av åtte spedbarn smittet ved fødsel, og smitte fra mor til barn gjennom graviditet, fødsel eller amming lå mellom 20 og 40 prosent. Det fantes ingen tilgjengelig kur, og i 2001 advarte daværende president Festus Mogae om at landet kunne stå overfor utryddelse, ifølge The Guardian.

Ut av denne helsekrisen utviklet Botswana et av verdens mest vellykkede hiv-programmer. Alle gravide kvinner ble tilbudt gjentatt hiv-testing, og hiv-positive gravide og ammende fikk gratis behandling. I tillegg ble det innført tiltak for å redusere smitte gjennom amming ved å tilby morsmelkerstatning. 

Som følge av det, er smitten fra mor til barn i dag redusert til under én prosent.

8. Flere truede arter på vei tilbake

I år har bestandene av flere truede og nesten utdødde arter tatt seg opp igjen, takket være målrettede bevaringstiltak, melder tidsskriftet Nature.

Det gjelder blant annet den grønne havskilpadden (Chelonia mydas). Arten har vært i fare for utryddelse siden 1980-tallet, men er nå flyttet til kategorien «lite bekymring» på rødlisten til Verdens naturvernunion (IUCN). Ampurtaen (Dasycercus hillieri), et lite australsk pungdyr, er også oppgradert fra nær utryddelse til kategorien «lite bekymring».

Det gir nytt håp for bevaringen av sårbare arter globalt.

9. Økonomisk vekst tross forventningene

Verdensøkonomien overgikk forventningene og viser god motstandskraft, skriver Verdensbanken nå i desember.

Det hadde få trodd etter at USAs president Donald Trump i april og mai innførte høye tollsatser, og utløste det mange omtaler som en «handelskrig».

Nedgangen i verdensøkonomien kom likevel ikke. Selv om veksten fortsatt er svakere enn i tidligere perioder, viser 2025 at verdensøkonomien tåler uro bedre enn i årene rett etter pandemien. 

Ifølge Verdensbanken har det også vært et gjennomgående mønster at økonomien leverer bedre enn ventet etter pandemien.

10. Kreftvaksine reddet over én million liv

Mer enn én million dødsfall forårsaket av livmorhalskreft i lavinntektsland er forhindret takket være HPV-vaksinen, ifølge vaksinealliansen Gavi.

Vaksinen beskytter mot humant papillomavirus (HPV), den viktigste årsaken til livmorhalskreft. Den er svært effektiv, og anslås å forhindre 17,4 dødsfall per 1000 vaksinerte barn.

Gavi nådde målet om å beskytte 86 millioner jenter innen utgangen av 2025. Ved utgangen av året vil vaksinen være tilgjengelig i land som til sammen står for 89 prosent av alle tilfellene av livmorhalskreft globalt.