FN setter liv i fare

Til tross for nye fredsavtaler, økt FN-innsats og to store militæroffensiver er situasjonen blitt verre for sivilbefolkningen og lokale myndighetspersoner i Sør- og Nord-Kivu helt øst i DR Kongo, mot grensen til Uganda, Rwanda og Burundi.

I januar og februar i år gjennomførte Rwanda, sammen med den kongolesiske hæren, enn felles offensiv mot hutudominerte opprørsbevegelsen, De demokratiske styrkene for frigjøringen av Rwanda (FDLR) som kontrollerte gruver og store landområder. Formelt ble samtidig tutsihæren til Laurent Nkunda, CNDP, avvæpnet og delvis integrert i den kongolesiske hæren.

Militær offensiv.

300 politimenn og kvinner fra hovedstaden Kinshasa ble sendt til Nord-Kivu i februar og mars som ledd i den kongolesiske regjeringens og FNs strategi for å stabilisere området. En forutsetning for politiets arbeid var at FDLR og andre ulovlige væpnede grupper hadde blitt nedkjempet og avvæpnet.

Politifolkene, som ved sine blå uniformer klart ble identifisert som representanter for myndighetene ble sendt ut i en av de mest ustabile områder i verden - områder de ikke kjente, og uten atFN på forhånd informerte lokale myndigheter og lokalbefolkning om rollen til disse nye politifolkene, nemlig å bidra til beskyttelse av sivilbefolkningen. De fikk bo i telt på usikrede områder, med få våpen og uten sambandsutstyr. De havnet midt i en krigssone hvor de ikke kunne ivareta egen sikkerhet, og heller ikke bidra til å sikre freden.

Utplasseringen av politimennene sammenfalt med at regjeringshæren og Monuc innledet en felles militæroperasjon, Kimia II, mot FDLR i Nord-Kivu. Målet var å hindre FDLR fra å gjeninnta stillinger de hadde mistet tidligere på året.

Politiet angrepet.

Politiet ble et lett mål og et opplagt mål når opprørerne ville ta hevn mot kongolesiske myndigheter. Mellom mai og juli ble fire politimenn skutt og drept i tre ulike FDLR angrep, ifølge den FN-støttede radiostasjonen Radio Okapi.

Helt fram til 2008 var området nord for Goma kontrollert av FDLR, og det hadde ikke vært noe styre eller noen representasjon fra sentralmyndighetene flere distrikter på mange år. Utplasseringen av politifolk fra Kinshasa var derfor et sterkt signal på at staten forsøkte å gjenvinne kontroll. Dette møtte motstand fra FDLR som fremdeles er svært aktive i område langs den nordlige delen av Vurunga nasjonalpark og de har en viss støtte i befolkningen.

Det gikk neste to måneder fra det første dødelige angrepet på politiet i midten av mai, til MONUC fikk ordnet med bedre utstyr, sandsekker og materialer til å sikre områdene. 

I tillegg bor politimennene og - kvinnene langt fra familiene sine. Mange har ikke vært hjemme på over to år. Og må leve på en dollar dagen. FN skulle sørge for innlosjering og matrasjoner i seks måneder, da skulle politistasjoner og tjenestehus stå ferdige. Men byggingen har knapt begynt. Politiet må belage seg på enda flere kummelige måneder i telt, og matrasjonene leveres sporadisk.

FNs fredsoperasjon i DR Kongo (Monuc) innrømmer i rapporter til Sikkerhetsrådet at både soldater fra regjeringshæren fortsetter å angripe sivile, og at tidligere CNDP-grupper herjer med sivilbefolkningen flere steder.

Rammer sivile

Den felles offensiven mot FDLR har ført til at opprørerne har tatt hevn mot sivilbefolkningen som beskyldes for å gi FN og regjeringshæren informasjon om hvor FDLR har sine baser. Offensiven har fordrevet 200.000 mennesker fra hjemmene sine. Disse kommer i tillegg til de neste to millioner som allerede bor som internt fordrevne øst i landet.

- Kimia-operasjonen har ført til at antall tilfeller av voldtekt har økt betraktelig. Fellesoffensiven der regjeringshæren og Monuc kjemper mot FDLR gjør mer skade enn det gagner, skriver Refugees International i en feltrapport fra Kongo.

Monuc på sin side mener at de har klart å erobre 70 prosent av FDLR-basene i Sør- og Nord-Kivuprovinene. De sier at så mange som 1100 FDLR-soldater har lagt ned side våpen siden begynnelsen av året. Det betyr at det er minst 5000 soldater igjen, som bor i skogene i høylandet.