Nøler med hjelp til Somalia

– Noen av de største giverne i 2008 har gitt mye mindre eller nesten ingen støtte til nå i år, sier Kiki Gbeho, ledere for FNs humanitære samordningsorganisasjon (OCHA) for Somalia.

Store deler av sørlige og sentrale deler av Somalia, dominert av islamistiske opprørere, er nær toppen av analytikernes fempunkts skala for hungersnød. Hjelpeorganisasjonene prøver å finne ut hvor sultende mennesker kan tenkes å ta veien, innen eller ut av landet, og hvor nødhjelp kan nå fram på en trygg måte.

Fram til november i år var det kommet inn 571 millioner dollar (3,2 milliarder kroner), mot 615 millioner dollar i hele 2008, ifølge tall fra OCHA. Men hele 215 millioner av årets penger står over fra midler som ikke ble brukt eller kom sent i 2008.

Negative virkninger

Dersom det ikke snart kommer mer penger kan det få negative virkninger i hele regionen, advarer Ghebo. Flyktende somaliere vil ikke bare søke til tryggere områder innen Somalia, men også til nabolandene.

– I verste tilfelle kan ytterligere 283.000 somaliere flykte til naboland og trenge hjelp. Det er allerede 530.000 somaliske flyktninger fordelt på flere av landene i regionen, sier Gbeho.

Den lunkne og uforutsigelige giverresponsen skyldes ifølge hjelpearbeidere skepsis hos giverne til om hjelpeoperasjoner kan overvåkes skikkelig i områder kontrollert av væpnede grupper, blant dem Al-Shabab. De frykter at disse gruppene skal stjele eller ”beskatte” nødhjelpen, eller indirekte tjene på den. Noen givere synes det er vanskelig å kontrollere bruken av støtten så grundig som skattebetalerne fortjener og tviler på effekten av fjernstyring og fjernovervåking. Denne skepsisen kommer i tillegg til økt budsjettpress på grunn av finanskrisen, sier observatører.

WFP-gransking

Verdens matvareprogram (WFP) har satt i gang en intern gransking etter påstander om at noen av deres hjelpesendinger har havnet i andre hender enn de var tenkt.

Det britiske departementet for internasjonal utvikling sier de er meget bekymret over påstander om at humanitær hjelp er blitt solgt på markedet i Somalia. Framtidige bidrag til WFP vil avhenge av hva granskingen av angivelig misbruk av bistand kommer fram til, opplyser en talsmann for departementet.

– Vi lover å hjelpe folket i Somalia. Bare i år bevilger vi 23 millioner pund (214 millioner kroner) for å hindre sult og sørge for utdanning og helsestell, sier han.

– Giverlandene må være forsiktige med pengene de gir til Somalia, sier en vestlig diplomat, som vil være anonym. - Det er problemer med oppfølgingen i landet, på grunn av den rådende sikkerhetssituasjon... Det er også frykt blant noen for at pengene ender opp i feil hender.

Hjelpeorganisasjoner hevder at de får fram livreddende hjelp også i farlige områder, takket være modige og dedikerte lokalt ansatte, kreative partnerskap og nettverk som involverer lokale frivillige organisasjoner og ledere i lokalsamfunn. En kombinasjon av ulike kontrolltiltak muliggjør troverdige regnskap for hjelpen.

Hjelpearbeidere drept

Ifølge OCHA er 42 hjelpearbeidere blitt drept siden januar 2008, ti personer er fortsatt i fangenskap. Svært få internasjonalt ansatte oppholder seg kontinuerlig i sentrale og sørlige deler av Somalia, noen områder holder også nasjonalt ansatte seg unna.

Alun McDonald fra Oxfam innrømmer at sikkerhetsproblemer og ikke-fungerende myndigheter skaper problemer for tilgjengeligheten.

– Men selv om det er vanskelig, kan vi ikke stoppe hjelpen når 3,6 millioner mennesker trenger den. Vi understreker overfor giverne at vi har tillit til våre lokale partnere, som vi har samarbeidet med lenge. Operasjonene kontrolleres jevnlig av personell fra Oxfam, og vi er trygge på at hjelpen kommer fram dit den skal, sier han.

– Vi kan utrette noe, til tross for situasjonen, insisterer en annen hjelpearbeider. Men urealistiske betingelser for å styrke sikkerheten, fremmet av enkelte givere, vil gjøre det umulig selv å bevege seg fra punkt A til punkt B i områder kontrollert av opprørerne, sier han.

 Humanitær bistand fra USA har viklet seg inn i anti-terrorlovgivning, som har påvirket muligheten for å bidra med mat og penger. Likevel har USA vært den største giveren i 2009. En talsmann for USAs utenriksdepartement sier til IRIN at en pågående gjennomgang av USAs bistand til Somalia skal sikre at den er i samsvar med amerikanske lover som skal hindre mulig støtte til terrorister.

Private, ikke-statlige donasjoner har blitt den neststørste kilden. Bekymring over om hjelpen når fram påvirker giverne, men de har ikke uttrykt bekymringen offentlig, sier en hjelpearbeider.

Penger til våpen

Men noen frivillige organisasjoner er mildt forbauset over at enkelte pengestrømmer ikke er redusert i år, slik som støtte til overgangsregjeringen TFG, støtte til AUs fredsbevarende styrke og til og med direkte våpenleveranser til regjeringen.

– En skulle tro at våpenleveranser var langt mer risikabelt enn mat og vann, kommenterer en hjelpearbeider.

– Jeg regner med at vi vil be om mer penger og mer hjelp i månedene som kommer, sa FNs visegeneralsekretær Lynn Pascoe i slutten av oktober. Han antydet en høna og egget-situasjon:

– De vil trenge det både for sikkerheten og for de sosiale tjenestene regjeringen skal sørge for. Et av problemene med Somalia er selvsagt at uten nødhjelp og bistand til virkelig utvikling er det vanskelig for regjeringen å vise hva den utretter.

Men rommet for humanitært arbeid blir stadig trangere. En talsperson for Al-Shabab kunngjorde nylig at nødhjelp med USAs flagg ville bli forbudt i områder gruppen kontrollerer.

Noen mener reduksjon i humanitær bistand vil styrke, ikke svekke, væpnede opprørsgrupper. Trass i faren for at noe av nødhjelpen kan komme på avveie, må giverne ikke redusere sin humanitære bistand, oppfordret Walter Kälin forrige måned. Han er FNs spesialrepresentant for rettighetene til internt fordrevne personer.

– Dette ville ikke bare føre til at vi straffer de mest sårbare i lutfattige samfunn, men også at vi spiller ballen til radikale elementer som lett kan utnytte situasjonen.

Hjelpeorganisasjoner finpusser nå på en felles appell om humanitær støtte for 2010, som vil bli offentliggjort i begynnelsen av desember. En sentral kilde sier det kan bli enda vanskeligere å finansiere hjelpearbeidet neste år. (IRIN)