Hvorfor er det greit å banke kona?

Hvorfor synes folk det er greit at mannen banker kona? I en ny doktorgrad fra Universitetet i Bergen søker Jakobsen svar på hva som gjør at tukt mot kvinner er rettferdiggjort i tanzaniansk kultur.

Ifølge Demographic Health Survey fra 2011 mener om lag halvparten av alle spurte i Tanzania at en mann har rett til å gi sin kone juling. Det er den dokumenterte holdningen blant både menn og kvinner i et land der vold ellers har svært lav aksept.

Sprikende etikk

Det var under arbeidet med en evaluering av et bistandsprogram mot seksuell og kjønnsbasert vold hos FNs høykommissær for flyktninger at hun ble fanget av problematikken. Nyutdannet med master i kriminologi fra Cambridge jobbet Jakobsen i en flyktningleir i Vest-Tanzania. Der oppdaget hun at det eksisterte et todelt syn på vold blant bistandsarbeiderne. Europeerne hadde én moral, tanzanianske ansatte en annen. Etikken spriket.

– Europeerne tok for gitt at det var en felles oppfatning i programmet om at vold skulle slås hardt ned på. Men tanzanianerne vurderte det ikke som problematisk å bruke fysisk makt eller tvinge en kvinne til å gjøre noe mot hennes egen vilje, sier Jakobsen.

Hvorfor endret kjønnsdimensjonen deres syn på volden?

Lov og orden

Fire års feltarbeid i distriktene Arumeru og Kigoma Vijijini har gitt økt kunnskap.

– Mange tanzanianere mener vold mot noen kvinner skal fungere som et avskrekkende eksempel for å holde alle kvinner på plass, sier Jakobsen.

Gjennom sitt feltarbeid har hun de siste årene holdt flere gruppediskusjoner med tanzanianske kvinner og menn. På den måten har hun fått innsikt i holdningene som skjuler seg bak den allment aksepterte praksisen – å gi sin kone juling i hjemmet.

Jakobsen viser til hvordan normer, makt, frivillighet og tvang er bundet sammen og dermed bidrar til å opprettholde kjønnshierarkiene i kulturen.

– Det er innforståtte grenser mellom kjønnene, sier Jakobsen.– Hvis kvinner får en ørefik er det «deres egen feil», fordi de ikke har oppført seg innenfor parameterne av hva som er akseptert femininitet.

Dermed blir ansvaret flyttet fra den som slår til den som blir slått, poengterer Jakobsen i avhandlingen. – Hegemoniske kjønnsnormer støtter opp om praksisen. Samfunnets uskrevne regler tar på et vis julingen i forsvar, sier hun.

Hvor hyppig en slik juling forekommer, er vanskelig å dokumentere. Men etter forskningen på den tanzanianske landsbygda kan Jakobsen bedre avdekke noen av mekanismene bak voldshandlingene. Hun viser til at kvinnenes kunnskap om konsekvensene former maktforholdet.

– Kvinnene oppfører seg innenfor forventede rammer for å unngå julingen. På den måten styrer mennene deres handlingsrom, sier Jakobsen.

«Den gode julingen» skal altså være et middel for å forebygge avvik fra kjønnsnormene. Og fordi kvinnene ikke ønsker vold, posisjonerer de seg heller under mannen i ekteskapet.

– Paradokset er at tukten blir begrunnet med å opprettholde lov og orden. Utenfor ekteskapet oppfattes derimot vold som det motsatte – noe som skaper ubalanse og truer samfunnets orden, sier hun.

Vil flytte fokus

I doktorgraden viser Jakobsen til at det finnes mye forskning og en rekke bistandstiltak på området. Men en betydelig utvikling for kvinners stilling i Øst-Afrika krever markant endring i kjønnsideologiene, skriver hun i sin konklusjon.

– Bistandsorganisasjoner og andre ikke-statlige organisasjoner som jobber med «gender» burde fokusere på maktstrukturer og uskrevne regler, sier den ferske doktoren.

Hennes inntrykk er at fokuset i dag primært er på formelle rettigheter knyttet til faktorer som rett til utdanning, muligheter for økonomisk utvikling og deltakelse i arbeidslivet.

Jakobsen viser til at kjønnsstrukturene og maktforholdene lever sitt eget liv på privat basis.

– Det hjelper ikke at kvinnen får støtte til å opprette egen konto i banken. Dersom de uskrevne reglene sier at hun bør underordne seg mannen, vil hun oppleve at hun må underkaste seg en sosial orden når hun kommer hjem, sier Jakobsen.

– Kritiser makta

Derfor håper hun at bistandsfeltet fremover vil legge det holdningsskapende arbeidet til grunn når nye prosjekter skal utvikles.

– Det er aldri populært å kritisere makta. Men kjønnsrollemønstre handler nettopp om makt, hegemoni og normer. Man må ha mot til å sette spørsmålstegn ved mellommenneskelige maktmekanismer. Først da kan vi få et utgangspunkt for en reell utvikling videre, avslutter Hilde Jakobsen.

Doktorgraden «The Good Beating: Social norms supporting men’s partner violence in Tanzania» er skrevet ved Avdeling for Gender and Development ved Universitetet i Bergen.