Befolknings-eksplosjon?

En slik utvikling vil åpenbart ha store konsekvenser for økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse, og dessuten spille inn på bosettingsmønstre, politisk stabilitet og miljø.

I nettavisenes kommentarfelter (inkludert Bistandsaktuelts) er det ofte henvisninger til befolkningsvekst i Afrika som «elefanten i rommet», «befolkningseksplosjon» og «miljøbombe». Da er det viktig å minne om at Afrika ikke er en spesielt tettbefolket region, for eksempel sammenlignet med Europa. En amerikaners eller europeers miljømessige fotavtrykk er dessuten mange, mange ganger så stort som gjennomsnittsafrikanerens.

Det er også viktig å vise til at velstandsutviklingen i Europa og deler av Asia har skjedd parallelt med økende befolkning. Befolkningsvekst er altså ikke et problem i seg selv, problemet er når befolkningsveksten «spiser opp» andre framskritt.

Familieplanlegging var og er et sensitivt tema. Hos store befolkningsgrupper i mange land er slike tiltak fortsatt ansett som utilbørlige statlige inngrep i familielivet. De store kampanjene i Asia, der sterilisering (India) og ettbarns-krav (Kina) var sentrale elementer, etterlot mange ofre og fikk mye negativ oppmerksomhet. Også vestlig bistand på området fikk mye kritikk. Familieplanlegging, som utviklingspolitisk instrument, var i mange år et ikke-tema også på internasjonale møter.

Men nå er det stemningsskifte. Det er en økende erkjennelse, også i afrikanske land, om at politiske og økonomiske tiltak bør iverksettes. Gjennom begrepet «den demografiske bonus» er befolkningsvekst igjen knyttet til økonomisk utvikling. Håpet er at en høy andel folk i yrkesaktiv alder (kontra barn og eldre) kan bli en motor for utvikling, slik asiatiske land har maktet tidligere.

Men man kan ikke sitte og «vente» på den demografiske bonusen. Om husholdningenes inntekter skal øke, må barnetallene være lavere enn i tidligere tiår. Om ungdomskullene skal bidra til utvikling, må de ha utdanning, jobber, osv. Seksualrådgivning og tilgang til prevensjonsmidler er ikke det eneste tiltaket for å få ned fødselstall. Utdanning, særlig for jenter, og rettighetskamp for kvinner er vel så viktig.

Etiopias satsing både på familieplanlegging, infrastruktur og næringsutvikling (omtalt i denne utgaven), er et eksempel på at en klok helhetlig innsats kan gi positiv effekt.