Frykter kidnappede ukrainske barn skal komme hjem som russiske soldater

– Russiske myndigheter forsøker å omforme en hel generasjon. De skiller barn fra foreldrene, fra språket og kulturen. Tvangs-deportasjonene fra russisk-okkuperte områder handler om å fjerne barnas ukrainske identitet, sier Kateryna Yemchura.

Redskapene juristen snakker om, «er del av en strategi for å ødelegge alt ukrainsk». Yemchura mener Putin-regimets «re-programmering» av barn er ekstremt farlig, også i et lengre perspektiv, fordi Moskvas taktikk er «et direkte slag» mot Ukrainas eksistens:

– Rundt 20 prosent av befolkningen er barn, men de er 100 prosent av Ukrainas framtid.

– Troverdige bevis

Juristen leder Regional Center for Human Rights (RCHR), en organisasjon som har engasjert seg i alle barna som er savnet fra områder som har vært eller er okkupert av Russland – fra Krim-halvøya i Svartehavet, til byer som Donetsk og Luhansk, Kherson og Mariupol. 

Yemchura bor nå i Kyiv, men er selv fra Krim og sier krigen for henne startet i 2014.

– Selv om det var en «roligere» krig den gang, forsto mange at en fullskala invasjon var et spørsmål om tid. Da den kom, var det likevel et sjokk, jeg ringte venner hver time, sjekket nyhetene konstant og lurte på om vi ville overleve. Samtidig måtte jeg holde hodet kaldt, for jeg ledet en organisasjon. Det var ikke rom for å falle fra hverandre, sier hun.

Regional Center for Human Rights har dokumentert menneskerettighetsbrudd på Krim siden 2014, i hele Ukraina siden fullskala-invasjonen i 2022. I en av organisasjonens rapporter, heter det at Putin-regimet konsekvent har ført en politikk for å utrydde den ukrainske identiteten til barn fra okkuperte områder: 

«Deportasjoner, separasjon fra foreldre, overføring til russiske familier, nytt statsborgerskap, politisk indoktrinering, russifisering og militarisering» er blant verktøyene som brukes for at ukrainske barn skal bli fiender av sin egen nasjon.

– Krig er alltid en tragedie. Det som gjør denne spesielt smertefull, er omfanget av brudd på krigens regler. Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen definerer fire sentrale internasjonale forbrytelser: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelser. Det er troverdige bevis for at Russland har begått alvorlige brudd under alle disse kategoriene.

– Folkemord?

– Ja. Blant handlingene som utgjør folkemord etter Roma-vedtektene, er tvangsflytting av barn fra en nasjonal gruppe til en annen, med hensikt å ødelegge denne, helt eller delvis. Russlands systematiske deportasjon av ukrainske barn til sitt territorium – ofte etterfulgt av adopsjon inn i russiske familier, endring av navn og juridisk identitet, samt undertrykkelse av deres språk og kultur – passer til denne definisjonen, sier Yemchura.

– Måtte godta russisk pass

I alle russisk-okkuperte områder ser organisasjonen Yemchura leder de samme mønstrene som teamet har avdekket på Krim etter 2014. Dette inkluderer, ifølge juristen, russisk koloniseringspolitikk, som oppmuntrer russere til å flytte til området.

Yemchura forteller at de demografiske endringene foreløpig er lettest å avdekke på Krim, hvor hun mener befolkningsstrukturen har endret seg «dramatisk» de siste elleve årene:

– Ifølge ulike uavhengige estimater, har mellom 500.000 og 800.000 russiske statsborgere bosatt seg på Krim siden 2014. Samtidig er mange ukrainere tvunget til å forlate halvøya.

Kateryna Yemchura har fortsatt familie på Krim. Hun forteller at ukrainere som fremdeles bor der, utsettes for et konstant press fra russiske myndigheter.

– Noen av mine egne slektninger hadde ikke annet valg enn å godta russiske pass. Jeg oppfordrer dem ofte til å forlate Krim fordi jeg skulle ønske de var i Kiev, hvor de ville vært tryggere. Men de sier, «dette er vårt hjem. Hvorfor skal vi fra? De burde dra.»

Et av de tydeligste eksemplene på russisk koloniseringspolitikk, er kanskje Mariupol, svartehavsbyen som ble bombet sønder og sammen før russiske myndigheter begynte gjenoppbyggingen. Yemchura forteller at mange ukrainere fortsatt bor i industribyen.

– Det vi ser i Mariupol er ett eksempel på Russlands politikk – ødeleggelse av Ukraina, ødeleggelse av ukrainsk identitet, og så gjenoppbygging over alt det de ødela. Det eksisterer ikke menneskerettigheter i russisk-okkuperte områder, og Mariupol er intet unntak. For meg er det vanskelig å forestille seg å bo på et sted med så mye ødeleggelser og undertrykkelse. Men jeg forstår: det er deres hjem, og det å legge alt bak seg er også smertefullt. Ikke alle har noe annet valg enn å bli, sier Yemchura.

«Utsettes for hjernevask»

Et enda mørkere kapittel i historien om Russlands brutale krigføring, er den om de bortførte barna, blant annet avdekket i denne studien, samt av både internasjonale og nasjonale organisasjoner, som Save Ukraine og Ukrainian Child Rights Network. Og Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på Vladimir Putin og hans spesialrådgiver for barns rettigheter, Maria Alekseyevna Lvova-Belova – for «ulovlig deportasjon av en befolkning (barn) fra okkuperte områder av Ukraina til Russland»

Historiene har vært mange, som sist uke da Kyiv Independent rapporterte om at 50 barn var «flyttet» fra Antratsyt i russisk-okkuperte Luhansk, til en såkalt «rehabiliterings-leir» i Kalmykia, 170 kilometer fra Moskva og 300 kilometer fra grensen til Ukraina.

Ifølge Ukrainas Center for countering disinformation (CCD), beskrives leiren Lesnaya Skazka (eventyrskogen; journ.anm) som et sted for sport og kreativitet. 

Men ukrainske myndigheter mener leiren egentlig er et sted der barn «utsettes for hjernevask» og «systemisk russifisering». Det ukrainske senteret beskriver «eventyrskogen» som et verktøy for Russlands krigsstrategier.

«Disse leirene har blitt instrumenter for assimilering, der ukrainske barn blir lært opp i forvrengt historie, utsatt for russisk propaganda», ifølge CCD.

– Tvangsflytting av ukrainske barn begynte ikke med fullskala invasjonen. Det startet allerede i 2014, etter okkupasjonen av Krim og deler av Øst-Ukraina. Siden har Russland gjennomført en massiv, koordinert innsats for å fjerne barn fra okkuperte områder – ofte under dekke av «evakuering» og «humanitær hjelp». Det som endret seg etter 2022 er omfanget, sier Kateryna Yemchura.

– Det mest hjerteskjærende

Det er anslått at rundt 1,6 millioner barn bor i områdene Russland har okkupert.

– Alle disse er i faresonene. Men ifølge russiske kilder – som vi må behandle med varsomhet – har 700.000 barn blitt «evakuert» fra de okkuperte områdene så langt.

– Ifølge ukrainske myndigheter er 19 546 barn offisielt identifisert som deportert til Russland. Men dette er bare toppen av isfjellet, fordi de er vanskelige å spore. Hvis en pjokk kommer bort fra foreldrene sine i krigen, blir sendt til Russland og adoptert av en russisk familie, kan navnet bli endret. I slike tilfeller blir barnet nesten umulig å spore.

– Det mest hjerteskjærende for meg, er barn hvis foreldre har blitt drept eller fengslet. Disse barna er ikke juridisk foreldreløse, men det er ingen igjen til å ta vare på dem. Hvis små barn blir fortalt at Ukraina ikke eksisterer – eller aldri har gjort det – og de vokser opp i et miljø der alt rundt dem forsterker et slikt budskap, kan de ende opp med å ikke identifisere seg som ukrainere, sier Yemchura.

På kort sikt bruker Russland disse barna som et forhandlingsverktøy, mener hun. 

– Men på lang sikt er målet mye mer urovekkende: å slette deres ukrainske identitet og til slutt gjøre dem til russiske soldater.

– De blir hjernevasket og trent, for å bli sendt i krigen mot hjemlandet – i russiske uniformer?

– Ja. Og dette skjer allerede. Russland har holdt på med assimilering og identitets-sletting siden 2014. Allerede før fullskala-invasjonen ble rundt 1.000 barn fra Krim adoptert av russiske familier. Se for deg en gutt som var ti år gammel i 2014. I dag er han 21 og ikke lenger et barn, men en mann som kan innkalles til den russiske hæren og sendes i krigen.

«Bring Kids Back UA»

Russiske myndigheter har gang på gang benektet at ukrainske barn er tvangsdeportert til Russland. I en artikkel i Moscow Times uttaler Alexei Vovchenko, viseminister for arbeid og sosial beskyttelse, at barna som nå befinner seg i Russland har kommet frivillig.

«Vi har tatt imot nesten 4,8 millioner ukrainske statsborgere. Mer enn 700 000 er barn. De fleste av barna kom med familiene sine eller med verge. De er plassert i midlertidige krisesentre eller hos slektninger», heter det fra ministeren.

Kateryna Yemchura påpeker at Ukraina har iverksatt en rekke tiltak for å få barna hjem.

– Så langt har rundt 1.300 blitt returnert. Det er muliggjort gjennom det nasjonale initiativet «Bring Kids Back UA», ledet av presidentens kontor, samt gjennom den utrettelige innsatsen til ukrainske og internasjonale organisasjoner.

I arbeidet med å dokumentere menneskerettighetsbrudd, og som leder for RCHR, har Yemchura selv møtt og intervjuet noen av barna etter hjemkomst.

– Det er viktig å forstå at den psykologiske effekten ikke er den samme for alle barn. Men det som har blitt ganske tydelig for meg, er at Russland investerer betydelig i å slette ukrainsk identitet. Noen barn kommer tilbake forvirret over hvem de er, andre bærer på traumer, men alle trenger psykososial støtte, sier hun.

Yemchura blir stille, svelger, sier at barndom ikke kan få være en slagmark.

– Hvis verden lar tvangsdeportasjon og ideologisk omprogrammering av barn stå uimotsagt, sender det et farlig signal. For meg handler ikke dette bare om Ukraina. Det handler om rettferdighet – og ikke minst om hvorvidt vi, som verdenssamfunn, er villige til å forsvare prinsipper for menneskelighet og internasjonal lov. Akkurat nå føles den globale orden som dypt rystet. Men å gi opp er ikke et alternativ.