– Det ligger blod, svette og tårer i gangene

– Alt jeg hører, er at dette har vært en kjempesuksess og at flyttingen har skapt ny vitalitet. Det er et helt unikt senter, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap). 

Denne uken besøkte han Norec, Norges kompetansesenter for utviklingssamarbeid i det globale sør.

Siden Fredskorpset ble til Norec og flyttet til Førde i 2018, har organisasjonen fått kritikk fra mange kanter. 

Blant dem som reagerte på flyttingen, var opposisjonspolitikere og det tidligere miljøet rundt Fredskorpset. De mente regjeringen brøt opp et tungt fagmiljø bygget opp over mange år. I tillegg reagerte de på at regjeringen brukte bistandspenger på distriktspolitikk. 

Da organisasjonen skulle ut av Oslo, stod det mellom Trondheim, Stavanger og Førde. Den gangen ble Førde omtalt som den dyreste løsningen.

Våren 2023 kom en evaluering fra Menon Economics, bestilt av Norec selv, som viste at flyttingen til Førde var vellykket. 

Det kunne se ut som slutten på kritikken mot flytteoperasjonen. 

– Det ligger blod, svette og tårer i gangene på Norec-kontoret. Men de har fått til veldig mye, det er veldig imponerende å se, sier Aukrust.

Nytt rabalder

Så kom det i fjor en ny vending:

Da regjeringen i fjor valgte å flytte 15 årsverk fra Norad og åpne den nye evalueringsavdelingen i Førde, kom det ny kritikk. Tillitsvalgte og fagfolk fra Oslo-miljøet var bekymret for den faglige kvaliteten og evalueringen av norsk bistand.

– Jeg ser ingen gode faglige argumenter for Førde, sa Norads tidligere evalueringsdirektør, Per Øyvind Bastøe, til Panorama nyheter da.

Kritikken fra 2018 slo tilbake som et ekko: Distriktspolitikk trumfer fagkunnskap og hva som er best for norsk bistand.

Ingen av de tidligere arbeiderne fra evalueringsarbeidet i Oslo, ble med til Førde. Fagforeningen i Oslo mente det kunne ta 50 år å bygge opp det samme miljøet i den mellomstore byen på vestlandet.

– Min opplevelse er at den nye evalueringsavdelingen består av et svært kompetent og internasjonalt fagmiljø og at man har klart å bygge opp det her i Førde, sier Aukrust. 

– Jeg var ikke en del av den avgjørelsen og jeg kjenner ikke nøyaktig til begrunnelsen og dilemmaene som stod der. Min opplevelse er at dette har vært gjort på en god og ryddig måte. Det er ikke jeg som skal ha æren for dette. Men beslutningen er tatt og min høring og lesing av dette, er at det er gjort på en god måte. Jeg er fornøyd med det.

– Vil det være aktuelt å flytte Norec ut av Førde igjen?

– Nei, nå er det her det er.

Bygger kunnskap på nytt

Siden etableringen i Førde, har Norec vokst fra 40 til 53 ansatte. For 2025 fikk organisasjonen tildelt nærmere 325 millioner kroner over statsbudsjettet. 

I de nye kontorene til Norec, er det store vinduer med utsikt til fjell. På plassene sitter folk fra hele verden, mennesker som har flyttet til Førde fra blant annet Japan, USA, Pakistan og India.

Norec-direktør Jan Olav Baarøy har blitt vant til å forsvare «nye» Norec. Men med det nye evalueringsavdelingen, innrømmer han at det er mye å bygge opp på nytt.

– Ja, det er det, sier han.

– Men vi hadde en god dialog med Norad og vi har hatt med oss en av seniorrådgiverne fra den forrige evalueringsavdelingen som har reist frem og tilbake og som har vært helt essensiell i overføringen av kompetanse. 

– De vi har rekruttert inn, er særdeles kunnskapsrike og veldig erfarne på sine fagfelt.

Skal få flere oppgaver

Foreløpig er syv ansatt i den nye evalueringsavdelingen, totalt skal de bli ni.  

De seks siste årsverkene kommer trolig ikke før i 2026. Det er ikke klart hvilke flere funksjoner Norec skal få sammen med de seks stillingene.

Baarøy mener den største utfordringen har vært at de nyansatte kommer fra fem forskjellige land.

– De har flyttet til Førde, de skal trives og lære seg norsk og det er en hel masse onboarding. Men det tar vi. Det har vi gjort før og nå gjør vi det en gang til.

Baarøy sier at Norec får like mange arbeidssøkere i Førde som de gjorde i Oslo.

– At kunnskapen skulle forvitre og produksjonen skulle ha en dupp, det har vi vist at er helt feil. 

– Men det er flere yngre blant de som søker nå, enn som gjorde det i Oslo, legger han til.

Men det mener han bare er positivt.

– Jeg er på jakt etter de som evner å tillegge seg ny kunnskap. Å være nysgjerrig på det som rører seg i verden, snarere enn å ha veldig mange år ute eller erfaring fra et eller annet embetsverk. 

Avviser nedprioritering av sivilsamfunnet

Baarøy sier Norec får flere søknader til prosjekter enn de noen gang fikk i Oslo.

– I Oslo hadde vi mer penger enn vi klarte å forvalte. Nå har vi mindre penger enn det er søkere til. Konkurransen om midlene er større, sier han.

– Det har skjedd noe i virksomheten vår som gjør at flere der ute er klare over at vi eksisterer. 

Flere organisasjoner mener at  at Norec nå i større grad retter midlene mot å støtte næringsliv og såkalt «unge profesjonelle». De mener også at den nye innretningen i Norec har gått på bekostning av sivilsamfunnet og frivillighetsprosjekter som tidligere var høyt prioritert  i Fredskorpset.

Høyres Tage Pettersen har blant annet stilt spørsmål ved hvordan Norecs nye strategi sørger for å ivareta sivilsamfunnet.

Men at sivilsamfunn og frivillighet nedprioriteres, avviser Baarøy blankt.

– Det stemmer jo ikke. Blant våre mottakere, går 70 prosent av midlene til det sivile samfunn. De får penger for å dra på utveksling gjennom oss. Snarere tvert imot er sivilsamfunnet en vesentlig del av vårt virke, sier han.

Store bistandskutt med blå regjering

Blir det borgerlig regjering til høsten, spøker det for Norecs fremtid.

Bakgrunnen for statsrådens besøk til Førde, er at Fremskrittspartiet (Frp) har valgt å kutte Norec i sitt alternative budsjett. 

Også Tankesmien Langsikt mener Norec burde kuttes, blant annet fordi de mener pengebruken er «lite målrettet og kostnadseffektiv fattigdomsreduserende bistand».

– Norec er jo bare et av flere eksempler Frp ønsker å kutte. Totalt ønske de å kutte en tredjedel av norsk bistand over natta, sier Aukrust.

Norges nest største parti vil redusere bistanden fra rundt 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til 0,7 prosent av BNI. Det vil medføre kutt på rundt 13 milliarder kroner i bistandsbudsjettet, noe Frps Morten Wold har sagt til Panorama nyheter at partiet heller vil bruke på «helse, eldre og utdanning i vårt eget land».

– Det vil gi en ekstremt dramatisk situasjon på bakken for millioner av mennesker. Hele Norec ville blitt lagt ned, men det ville også blitt slutt på all støtte til Afrika og all støtte til palestinere, det er der de store pengene ligger, sier Aukrust.

– Hvor sannsynlig er det at Frp får diktere bistandspolitikken i en eventuell borgerlig regjering til høsten?

– På de siste meningsmålingene ligger Frp på over 20 prosent, mens Høyre ligger på rundt 15. I et sånt bilde ville det blitt Frp-statsminister. Da må Høyre kjempe for sine seire internt i regjering. Og sannsynligheten for at Høyre hadde prioritert bistand som en av sine kampsaker, tror jeg er veldig liten, sier Aukrust.