Helse: Så store er forskjellene mellom Afrika og Norge
Visste du at et norsk spebarn har utsikter til å leve 22 år lenger enn et spebarn i Afrika? Eller at det finnes 18 ganger så mange sykepleiere og jordmødre i Norge sammenlignet med et afrikansk land? Og hvor mye mer penger bruker det offentlige i Norge på innbyggernes helse?
Her har vi plukket ut seks indikatorer som kan illustrere viktige forskjeller mellom Norge og Afrika:
- offentlige utgifter til helse
- antall sykepleiere og jordmødre
- forventet levealder ved fødsel
- barnedødelighet
- andelen tuberkuloserammede
- forekomst av hiv/aids
Indikatorene kan også fortelle noe om befolkningenes og helsesektorenes motstandskraft til å takle økonomisk krise, koronarestriksjoner og en ny pandemi. Koronapandemien har foreløpig kostet relativt få dødsfall i Afrika sør for Sahara sammenlignet med andre regioner, men mørketallene kan være høye (slik en undersøkelse av overdødelighet i Sør-Afrika nylig antydet).
Pandemien kommer dessuten i tillegg til de andre svært dødelige tilstandene, sykdommene og epidemiene som allerede finnes: som underernæring, diareer, malaria, tuberkulose, meslinger og hiv-aids.
Les mer: Slik rammer korona-restriksjonene helsevesenet i afrikanske land
Mange afrikanske land erkjenner at de har store helseutfordringer, og ønsker å prioritere helse. Samtidig er skatteinngang og offentlige budsjetter mye lavere enn i Norge. 1900 kroner er gjennomsnittlige offentlige utgifter til helse per innbygger i Afrika sør for Sahara. I Norge er summen over 30 ganger så stor, tilsammen 62 000 kroner. (Tall fra 2017, kjøpekrafts-korrigert.)
Lav utdanningskapasitet, lave lønninger og hjerneflukt til utlandet er blant årsakene til helsepersonellmangel i afrikanske land. I Norge er det 18 sykepleiere og jordmødre per 1000 mennesker. I Afrika sør for Sahara er det 1.
Redusert barnedødelighet var ett av tusenårsmålene der det var enorme framskritt for noen år siden, blant annet takket være finansiering fra internasjonal bistand. Barnedødelighet i Afrika sør for Sahara ble mer enn halvert på 25 år. Likevel er det fortsatt store forskjeller. 77,5 - er tallet for barnedødelighet, under 5 år (per 1000 levendefødte) i Afrika sør for Sahara. I Norge er tallet 2,5.
Også kampen mot tuberkulose har hatt store framskritt i Afrika sør for Sahara. Men fortsatt er tuberkulose en viktig dødsårsak. I 2018 var det 231 tuberkulose-tilfeller (nye og tilbakefall) per 100 000 mennesker i afrikanske land. I Norge er det kun 4,1.
- Kilder: Verdensbanken, WHO, OECD, UNAIDS og Unicef.
Les mer: Hver eneste dag dør 4000 mennesker ev en pandemi som har herjet i mer enn 100 år
Etter en dramatisk utvikling på 1990-tallet hadde hiv/aids en smittetopp i flere land rundt årtusenskiftet. 3,9% er forekomsten av hiv-positive i aldersgruppen 15-49 år i Afrika sør for Sahara. I Norge er kun 0,1% i den samme befolkningsgruppen hiv-positive.
Les mer: FN-rapport: Verden må gjøre mer for å vinne kampen mot hiv-aids
***
I tillegg til disse forholdene er ernæringssituasjonen under koronanedstengningene et av forholdene som bekymrer nasjonale og internasjonale helseeksperter. Opptil 128 000 flere barn kan dø som følge av sult og underernæring i pandemiens første år, hvorav 80 prosent i Afrika og Sør-Asia, anslår en fersk FN-rapport publisert i tidsskriftet The Lancet.
***
Vi understreker at tallene og trendene for afrikanske land (sør for Sahara) i denne oversikten representerer gjennomsnittsverdier. Det er svært store forskjeller landene imellom. Sårbare land som Den sentralafrikanske republikk, Sierra Leone og Mali er i en mye svakere stilling til å takle nye kriser enn rikere land som Sør-Afrika, Zambia og Namibia.
Tallene er hentet fra Verdensbankens database, men baserer seg i stor grad på statistikk fra ulike FN-organisasjoner.
