Norske myndigheter – som har lovet å bruke mer enn tre milliarder kroner på utdanningsbistand i år – arrangerer nå giverkonferanse for krisen rundt Tsjadsjøen. 25 prosent av alle barn som ikke går på skole i verden i dag – ofte omtalt som «den tapte generasjonen» – befinner seg i regionen FN-organisasjoner nå omtaler som Lake Chad Crisis.

Brende: Ønsker kraftig økning i bidragene og satsing på jenters utdanning

– Utdanning er et satsingsområde for norsk bistand der vi særlig prioriterer jenter og de mest sårbare barna, sier utenriksminister Børge Brende før giverkonferansen for Tsjadsjøen.

Publisert

Viktig at tiltak for å bekjempe voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet er en del av innsatsen

Giverkonferanse i Oslo

Sammen med Nigeria, Tyskland og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) arrangerer Norge i slutten av februar en giverkonferanse for krisen i landene rundt Tsjadsjøen. I tillegg til akutt nødhjelpsinnsats i Kamerun, Nigeria, Niger og Tsjad vil konferansen spesielt ta for seg matsikkerhet, «humanitær beskyttelse og tilgang til bistand», samt «utdanning i krise». Her kan du lese mer om «Giverkonferanse for Nigeria og området rundt Tsjadsjøen» som avholdes i Oslo 24. februar.

Tsjadsjøen

Ligger i grenseområdene mellom Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. 30 millioner mennesker er avhengig av Tsjadsjøbassenget for vann eller næringsgrunnlag, men de siste tiårene har sjøen minket: Irrigasjonsjordbruket er mangedoblet, og det anslås at halvparten av sjøens volumtap skyldes overforbruk. Terrorgruppa Boko Haram har de siste årene utført en rekke angrep på befolkningen som lever rundt sjøen og området betegnes nå av FN som et kriseområde.

– Den humanitære krisen i området rundt Tsjadsjøen er blitt kraftig forverret, og fremtiden til hele regionen står nå på spill, sier Børge Brende til Bistandsaktuelt.

Den norske utenriksministerer inviterer denne uka til giverkonferanse for å hjelpe 11 millioner mennesker som er avhengig av humanitær hjelp i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. Sammen med tyske og nigerianske myndigheter, samt FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) ønsker Brende å rette fokus mot det han mener er en oversett situasjon.

Giverkonferansen som arrangeres på Holmenkollen Park Hotell har som mål å øke bevisstheten om – og samle inn 1,5 milliarder dollar – til krisen i de fire landene som omslutter Tsjadsjøen. I tillegg til akutt nødhjelpsinnsats skal konferansen blant annet ta for seg matsikkerhet, humanitær beskyttelse og «utdanning i krise».

– En kraftig økning i bidragene

– Målet er en kraftig økning i de humanitære bidragene til en svært alvorlig og ofte glemt humanitær krise. Det er krevende, i en tid der det er flere pågående store humanitære kriser, som i Jemen, Syria og Sør-Sudan. I tillegg til økt støtte til humanitær innsats, oppfordrer vi også giverland til å forplikte seg til å gi flerårig støtte, til tiltak innen helse, utdanning, og ikke minst matsikkerhet.

Området den norske utenriksministeren nå retter fokus mot er preget av underutvikling, dyp fattigdom, klimaendringer og konflikt. Krisen har utspring i nordøstlige Nigeria, med ringvirkninger i nabolandene Niger, Kamerun og Tsjad.

Ifølge utenriksdepartementet (UD) har nigerianske militære styrker i løpet av 2016 klarte å frigjøre store geografiske områder fra Boko Haram-kontroll, men terrorgruppa har svart med angrep i nabolandene Niger og Kamerun. Angrepene tvang mennesker på flukt spesielt i Diffa-regionen i Niger, og førte samtidig til nye flyktningstrømmer. Det er, ifølge UD, forventet at flere områder vil bli frigjort gjennom militært samarbeid mellom de rammede landene i løpet av 2017, og at «bistandsorganisasjoner kan få lettere tilgang til områder med store udekkede humanitære behov».

42 prosent av helsesentrene i regionen rundt Tsjadsjøen er nå ødelagt, samt de fleste av skolene. Mer enn 600 lærere er drept, 1200 skoler ødelagt og 19 000 lærere har måttet flykte. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter står Boko Haram bak «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd».

– Prioriterer jenters utdanning

Tusenvis av unge jenter er tvangsgiftet, barn er rekruttert til å bære våpen og brukt som selvmordsbombere mot sivilbefolkningen. I tillegg har FN-kontoret dokumentert at ekstremistgruppa står bak angrep mot religiøse institusjoner og skoler. I de fire landene rundt Tsjadsjøen har mer enn 3,3 millioner barn nå behov for «krise-utdanning». Dét tallet ønsker den norske utenriksministeren å redusere.

– Utdanning er et hovedsatsingsområde, både i den humanitære bistanden og i utviklingspolitikken. Vi prioriterer særlig utdanning for jenter og de mest sårbare barna, sier Brende til Bistandsaktuelt.

– Økonomisk vekst, utdanning og jobbskaping har høyeste prioritet i utviklingspolitikken. I hele Afrika og Asia, og ikke bare i dagens kriseområder. Samtidig tar vi stort ansvar for den humanitære situasjonen.

– Hvorfor er det viktig å satse på «utdanning i kriser»?

37 millioner barn i verden har ingen skole å gå til på grunn av krig og konflikt. Norge bidrar stort til utdanning i kriser, ikke minst i Syria, sier Brende.

Jo lenger et barn går uten skolegang, jo mindre er sjansen for at barnet gjenopptar utdannigen. Når barn ikke går på skole øker risikoen for at de blir utnyttet. Det er tre ganger så sannsynlig at jenter som bor i land som er rammet av konflikt ikke går på skole. Dermed øker risikoen for at de blir ofre for barneekteskap og sexslaveri. Når gutter ikke går på skole øker risikoen for at de blir involvert i konflikt, inkludert høyere risiko for å bli rekruttert som barnesoldat.

Kan motvirke terror og migrasjon

– Du har i Stortinget snakket om at målrettet bistand skal bidra til stabilisering i «sårbare stater», samt forebygge terrorisme og flyktning­strømmer. Hvordan kan bistand bidra til å hindre terrorisme og migrasjon?

Det jeg har slått fast er at bistand, riktig innrettet, kan ha som effekt at man bedre lykkes i å bidra til å motvirke noen av de grunnleggende årsakene som gir grobunn for både terror og migrasjon, sier utenriksministeren.

Brende peker på at voldelig ekstremisme, terror og organisert kriminalitet utnytter og forsterker sårbarhet og er et hinder for fattigdomsreduksjon.

Derfor er det viktig at tiltak for å bekjempe voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet er en del av innsatsen vår. Styrking av rettsstaten og godt styresett er en del av dette. Å sørge for at barn og unge får utdanning, arbeid og håp for fremtiden, er et område som er viktig også for å bidra til demokratisk utvikling og stabilitet, og dempe sosial uro og økonomisk migrasjon.

Powered by Labrador CMS