Bærekraftig fiskeoppdrett reduserer fattigdom

I den senere tids debatt i Bistandsaktuelt og Dagens Næringsliv omtales norsk bistand til oppdrett av fisken niltilapia som oppskriften på en økologisk katastrofe. I tillegg blir bistanden kritisert for ikke å bidra til å hjelpe de fattigste. Det trenger ikke å være slik.

Norges Vels Noradfinansierte prosjekt på Madagaskar viser at tilapiaoppdrett kan bidra til både fattigdomsreduksjon og matsikkerhet uten å true miljøet.

Norges Vels prosjekter gir småbønder opplæring og kompetanse i fiskeoppdrett og forretningsutvikling. Ved å jobbe i alle aktuelle deler av verdikjeden oppnås en lønnsom og bærekraftig modell. Dette er næringsutvikling som er forankret og styrt lokalt, der verdiene som skapes lokalt forblir lokalt.

Minimerer risiko

I prosjektene til Norges Vel er vi nøye på å sikre at produksjonen ikke bidrar til økologisk ubalanse ved for eksempel omfattende rømming. For å minimere risikoen, er vi nøye ved valg av lokalisering og damkonstruksjon på land. Dammene bygges også for å motstå ekstremvær som det blir mer av som følge av klimaendringene, senest nå i mars med syklonen Enawo på Madagaskar.

• Les andre innlegg om oppdrett i Afrika:

Fiske oppdrett og ernæring fra et afrikanske perspektiv

Ensidig om fiskeoppdrett i sør

Skadelig fiskebistand til Afrika

All form for oppdrett både på land og i hav eller innsjøer, er basert på fremavlede/ forbedrede sorter av planter og dyr. Niltilapia, eller tilapia niloticus, har vært på Madagaskar siden 1950-tallet og er ikke introdusert som ny på Madagaskar av Norges Vel. Det er forsvarlig og bærekraftig med oppdrett der arten allerede eksisterer.

Reduserer fattigdom

Vårt prosjekt på Madagaskar støtter organisering av lokale produsenter i et lokalt foretak hvor verdiene forblir lokalt. De foreløpig 200 produsentene, hvorav 80 er kvinner, er blitt mer effektive og profesjonelle. Alle har økt størrelsen på dammene og produksjonen. Med felleseid foretak får de stordriftsfordeler med rimeligere tilgang til kvalitetsfôr, -yngel og -kompetanseheving, felles standarder for produksjon, bærekraft og kvalitet, og felles salg/markedsføring. Småbøndene har mer enn doblet sine månedlige inntekter fra under 30 USD til i snitt 80-100 USD. Det er over landets minimumslønn til statsansatte.

Denne forretningsorganiseringen gir både produsenter og lokalbefolkning økt tilgang til sunne marine proteiner: Rundt 100 tonn fersk fisk ble i 2016 solgt i tråd med kvalitetskrav i landets største havneby Tamatave og i hovedstaden Antananarivo. Det forventes at enda flere forbrukere får tilgang til fisken til en lavere pris når det realistisk forventes 400 tonn fersk fisk produsert og solgt i 2019.

Bærekraftig fiskeoppdrett

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har i flere år advart om at verdens fiskeressurser er begrensede og at satsing på bærekraftig akvakultur er nødvendig for å sikre sunne marine proteiner til en voksende verdensbefolkning. Dette må ikke, og skal ikke, gå på bekostning av bærekraften og miljøet i Afrika. Bærekraftige oppdrettsmodeller etterlyses lokalt og trenger støtte for å kunne bidra til nettopp det vi her viser til: Lokal kompetanseheving, flere arbeidsplasser, økte inntekter for småprodusenter, og tilgang til sunne marine proteiner for folk flest! Både i Afrika og andre verdensdeler handler det om å bidra til både fattigdomsreduksjon og matsikkerhet gjennom bærekraftig næringsutvikling.