FN-sambandet om FN-kutt: – Litt av en fødselsdagsgave

– Ja, dette var litt av en fødselsdagsgave, sier Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet om Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Kuttene til ulike FN-poster er på 128,3 millioner kroner sammenlignet med i fjor, ifølge tall fra Utenriksdepartementets budsjettenhet. Noen FN-organer får kutt, som UNICEF og UNDP. De får et kutt på 100 millioner kroner hver, sammenlignet med i fjor. Samtidig er støtten til blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) økt med 19,5 millioner kroner. 

En FN-reform står på trappene. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har påpekt at organisasjonen er «stor, tunggrodd og faststivnet». De globale bistandskuttene har gjort at mange stater ser på det som nødvendig å «rydde opp» i FN.

Men med disse kuttene, mener FN-sambandets Catharina Bu at det blir gjort på feil måte.

– Når regjeringen kutter i kjernestøtten til to av de viktigste FN-organisasjonene, UNDP og UNICEF, ser det ut som de driver reform av FN gjennom bevilgninger og ikke i styrerommene. Vi forventet mer av en regjering som snakker på inn- og utpust om FN, fred og folkerett, sier hun. 

– Behovene er større enn noen gang

Det ventes at UNICEF-prosjekter vil kuttes med 20 prosent til neste år, sammenlignet med tall fra 2024. Det skyldes totalen i globale bistandskutt, men spesielt det store gapet etter USA.

UNDP har sagt at de har utfordringer med å få tilstrekkelig finansiering for sine programmer knyttet til fattigdomsreduksjon, styrking av institusjoner, klima, digital utvikling og likestilling.

Flere partier på venstresiden reagerte på at regjeringen kutter i bistand i en tid der hullene må tettes, da forslaget til statsbudsjett ble lagt frem onsdag.

– Regjeringens budsjettforslag reduserer støtten til organisasjoner som står i frontlinjen for matsikkerhet, utdanning og menneskerettigheter, områder der behovene er større enn noen gang, sier Bu.

Ikke tiden for norske kutt

Bu mener en FN-reform må føre med seg styrking fra Norge, ikke svekkelse.

– Norge har historisk vært en pådriver for internasjonal rettferdighet og multilateralt samarbeid, og regjeringen har selv løftet frem FN-reform som en prioritet, sier hun.

Bu sier FN-sambandet støtter en reform, men at den må legge vekt på hvordan pengene best mulig skal brukes, ikke bare kutte for å kutte. 

– Norge bør stille seg bak formålet til en FN-reform som vil få mer igjen for pengene. Men det bør ikke være noe mål i seg selv at FN får mindre penger til viktige formål som faktisk fungerer godt. Mindre penger til FN blir det uansett når USA med flere, kutter i sine bidrag så mye som de gjør. Norge bør heller forsøke å kompensere for andres kutt, enn å bidra til den dårlige trenden.

– I en tid der verdens fellesinstitusjoner utfordres, bør Norge bidra til å sikre at FN står rustet til nettopp å møte disse oppgavene, og ikke velge å trekke seg tilbake.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken stod det at kuttene til FN-organer var på 193,5 millioner kroner. Det riktige er 128,3, ifølge Utenriksdepartementets egne utregninger. Feilen stammer fra at FN-sambandet publiserte en tabell med feil tall. Rettet: 16.10.25, klokken 16:44.