Investorer jakter på Afrikas jord

For investorer i Afrika er jord blitt det nye gullet. Globalt er det forhandlet om over 2 milliarder mål jord i årtusenets første tiår, over halvparten i Afrika.

– Tallet bekrefter den trenden vi har registrert: Det er et rush etter jord, sier landrettighetseksperten Lorenzo Cotula. Han er en av forskerne bak et stort forskningsprosjekt for å kartlegge det økende globale etterspørselspresset etter jord. 

40 ulike organisasjoner, forskere og forskningsinstitusjoner verden over har deltatt i prosjektet Global Commercial Pressures on Land Research Project, som er koordinert av aktivist- og forskernettverket International Land Coalition (ILC). Resultatet har blitt en rapport som gir oppsiktsvekkende nye opplysninger om kjøpefesten på den afrikanske landsby.

Kryssjekker

Tidligere tall i pressen over hvor mye jord som faktisk er leid ut i verden, har vært mange og av varierende kvalitet. Ofte har det vært snakk om avtaler som er under forhandling. Men ikke alle avtaler blir gjennomført, mens andre igjen aldri når offentlighetens lys.

Noe av det som skiller denne store kartleggingsjobben fra lignende prosjekter, er at forskerne også undersøker hvor mange av avtalene som faktisk er blitt inngått. Globalt har nettverket så langt fått bekreftet at det er inngått avtaler om 710 millioner mål, hvorav 340 millioner mål er på afrikansk jord.

Prissjokk

Det var mot slutten av 2000-tallet at synet på jordbrukssatsing i Afrika endret seg. Plutselig var det verken gammeldags eller bakstreversk. Foranledningen var en periode da tilbudet av ulike matvarer ikke holdt tritt med etterspørselen. Det ga raskt stigende matpriser på verdensmarkedet. Dermed økte interessen for å satse på matproduksjon i Afrika, der store arealer tilsynelatende sto ubenyttet.

– Rushet ble trigget av matkrisen i 2007/2008, men dette er ikke noe nytt fenomen. Situasjonen forverres fordi investorene går etter den beste jorda. Denne trenden vil ha følger for generasjoner fremover, sier Cotula.

Han mener kjøpefesten i Afrika vil ha følger for generasjoner framover.

Ikke bare mat

Han har ingen tro på at interessen for jord vil avta. Til det er drivkrefter som befolkningsvekst og økende forbruk for sterke. Markedet etterspør mat, biodrivstoff, råmaterialer og tømmer. I tillegg bidrar klimaendringer og ønsket om å plante skog for å binde CO2 til at store landarealer leies ut.

– Vi finner bevis for at også antallet skogsplantasjer øker. Dette er ikke blitt viet nok oppmerksomhet, mener Cotula.

ILCs kartlegging viser nemlig at jakten på matjord langt fra er den eneste grunnen til at internasjonale investorer inntar Afrika. Nesten en firedel av jorda som er leid ut, 22 prosent, er avsatt til aktiviteter innen gruveindustri, turisme og skogplanting.

Manglende skjøter

I Afrika er det en enorm utfordring at en svært liten del av jorda har formelt, ordnede eierforhold. Ifølge Verdensbanken omfatter oppmålte og registrerte arealer kun mellom to og ti prosent av all jord på kontinentet, og det er stort sett i byene at formelt godkjente skjøter på eiendom er vanlige.

Investorene presser hardest på de landene som har de svakeste regelverkene rundt landrettigheter. Det fastslår Verdensbanken som mener utviklingen gir grunn til bekymring.

Få av de store prosjektene hvor utenlandske investorer inngår leiekontrakter på inntil 99 år, omfatter jord i privat eie. Det er oftest såkalt «offentlig» eller «statlig» jord som leies ut. Men i mange tilfeller opplever lokalbefolkningen at den jorda som de har dyrket gjennom generasjoner, blir leid ut til internasjonale selskaper.

– De uklare eiendomsforholdene i Afrika er en kjempeutfordring. Det viser seg at mange investorer utnytter svakheter i systemet, og påvirker eller overtaler myndighetene om å gi dem jord – ofte som en gjenytelse for løfter om investeringer, sier Steve Muchin i Eastern African Farmers Federation.

Skvises

Håpet var at den økende interessen for landbruksjord i Afrika, skulle føre til vekst og utvikling – både for investorer og fattige afrikanske lokalsamfunn. Men ifølge ILCs rapport er det langt mellom vinn-vinn-situasjonene. 

 – Det har vært vanskelig å identifisere suksesshistoriene, mener Cotula. 

Listen over negative konsekvenser er lang:

• Den fattige lokalbefolkningen blir ofte fratatt jord- og vannressurser som de har tradisjonell rett til.
• Kompensasjonen de tilbys, er sjelden tilstrekkelig.
• Antallet jobber som loves, er ofte overdrevet.
• Kvinner blir enda mer sårbare.

Jaget etter landbruksjord fører til at de naturlige økosystemene endres, med tap av blant annet biologisk mangfold og økt press på ferskvannsressurser.

Et hamskifte

Ifølge ILC er vi ved et veiskille, der framtiden til lokalsamfunnene på landsbygda og lokale økosystemer står på spill.

– Hvis disse investeringene fortsetter, og kanskje til og med øker i omfang, så vil det medføre omfattende endringer. På det tidspunktet kan det være for sent å snu utviklngen. Derfor trengs det velfunderte, gode avgjørelser, sier Cotula.

Han hilser utenlandske investorer velkommen, men ønsker at de heller ville styrke og utvikle verdens 500 millioner småbønder framfor å sette dem på sidelinjen. 

– Ved å satse på storskala-landbruk glemmer en hva som kan oppnås gjennom småskala-brukene. Men det finnes selskaper som satser på småbøndene – selskaper som har vært i Afrika gjennom lang tid. Det tyder på at slike modeller også kan være økonomisk lønnsomme, sier Cotula.

Stikkordene for en slik alternativ modell bør ifølge landrettighetsforskeren inkludere samarbeid, kunnskapsoverføring, forbedrede produksjonsmetoder og økt markedsadgang.

– Mitt budskap til politikerne er klart: Vurder også andre måter for å skape landbruksutvikling i sør enn at store områder med jord leies ut til storaktører. Forhåpningene som legges i disse avtalene er urealistiske.

Leieavtalene

Globalt er det forhandlet om over 2 milliarder mål jord i perioden fra 2000 til 2010, mens det er inngått bekreftede avtaler om 710 millioner mål.

Det meste av investorjakten skjer i Afrika. I denne verdensdelen er det i perioden forhandlet om 1,3 milliarder mål jord, mens det er inngått avtaler om 340 millioner mål.

Leieavtalene inngås ofte med et svært langt tidsperspektiv, for eksempel 99 år.